Også Norge trenger robust forsyning av tuberkulose-legemidler
For både pasientsikkerheten og folkehelsens del haster det å få på plass et robust forsyningssystem for tuberkuloselegemidler til helsevesenet – også i Norge. Systemet må omfatte et beredskapslager for tuberkuloselegemidler – og at Sykehusinnkjøp overtar ansvar for innkjøp.
Kronikk: Erlend Grønningen, overlege i lungemedisinsk avdeling ved OUS Ullevål og styreleder i Leger Uten Grenser Norge
Einar Heldal, overlege ved Avdeling for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet
Karine Nordstrand, overlege ved Avdeling for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet
Tehmina Mustafa, overlege ved lungeavdelingen på Haukeland universitetssjukehus og professor ved Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen (UiB)
Bjørn Blomberg, overlege ved infeksjonsmedisinsk seksjon ved Haukeland universitetssjukehus og førsteamanuensis ved klinisk institutt 2, UiB
TUBERKULOSE-KOORDINATORER og leger har det siste året varslet om økende mangel på viktige legemidler til tuberkulosebehandling. I enkelte tilfeller har man måttet gi mer langvarige og bivirkningsbeheftede behandlingsregimer på grunn av mangel på anbefalte medikamenter. Mangel på essensielle legemidler er noe vi først og fremst forbinder med lavinntektsland, men dette er nå en realitet i Norge. Er dette noe vi bør være bekymret for?
Selv om tuberkuloseforekomsten i Norge er blant de laveste i verden, har vi likevel rundt 200 tilfeller årlig. De aller fleste blir helt friske etter behandling med antibiotika. Tuberkulose smitter gjennom luften når mennesker med sykdom i lungene hoster eller nyser. Den er kjent som en av de store imitatorene i medisinen og kan slå seg ned i alle organer, men oftest i lungene. De færreste som smittes, blir syke – mellom fem og ti prosent. Bakterien kan imidlertid ligge i dvale i kroppen og reaktiveres ved svekket immunforsvar eller høy alder.
Mangel på essensielle legemidler er noe vi særlig forbinder med lavinntektsland, men dette er nå en realitet i Norge
Globalt er tuberkulosedødsfall og tilfeller nå på vei oppover igjen som en konsekvens av pandemien. Færre rapporterte tilfeller innebærer at flere mennesker går uten diagnose og behandling, og risikerer dermed å dø av sykdommen og å spre den videre. I 2021 er det estimert at 1.6 millioner mennesker døde av sykdommen globalt.
HVA GJØR VI I NORGE? Screeningprogrammet for ulike grupper av nyankomne til landet er en viktig del av tuberkulosearbeidet i Norge. Programmet er med på å sikre rask diagnostisering og behandling av dem som er syke med tuberkulose, og identifisere dem som er i risiko for å utvikle sykdom. Vi selekterer pasienter til forebyggende behandling der risikoen for å utvikle sykdom er størst, og vi driver smittesporing for å finne nærkontakter. Personer under behandling følges tett for å sikre gjennomføring, noe som er helt essensielt for å hindre resistensutvikling.
Alt dette blir gjort for å sikre at antallet av mennesker som blir syke, forblir så lavt som mulig – og at andelen av pasienter med multiresistens holdens nede. Vi må også arbeide for at alle har reell tilgang til helsetjenester. Slik sørger vi for at tuberkulose ikke lenger er et folkehelseproblem i Norge. Dette arbeidet forutsetter tilgang på legemidler.
MANGEL PÅ MEDISINER. Det mangler nå kombinerte tabletter som trengs for å redusere risiko for resistensutvikling og legemidler til forebyggende behandling. En konsekvens er at forebyggende behandling ikke lenger kan ikke gis til alle som trenger det.
Folkehelseinstituttet har i samråd med fagmiljøene, som en kriseløsning, lagt ut råd om hvilke grupper som bør prioriteres inntil problemet er løst. Det er problemer med levering av legemidler inkludert til tuberkulose i hele Europa og også globalt.
I samarbeid med våre naboland bør vi sikre langsiktige og internasjonale løsninger, der Norge ikke forsøker å utkonkurrere land med større behov for medisinene, men med en statlig styring som sikrer rettferdig fordeling og trygg tilgang
HVA MÅ GJØRES? For å bedre situasjonen på sikt, må vi få et nasjonalt beredskapslager for tuberkulosemedikamenter, og en samlet oversikt over lagerstatus på alle nivåer i helsevesenet. Slike ordninger er for lengst etablert i mange lavinntektsland, og da bør Norge også klare dette. Vårt behov for nevnte medisiner er forutsigbart ettersom antallet tilfeller er stabilt.
Gjennom samarbeid med våre naboland bør vi kunne sikre langsiktige og internasjonale løsninger, der Norge ikke forsøker å utkonkurrere land med større behov for medisinene, men en statlig styring som sikrer rettferdig fordeling og trygg tilgang.
BEREDSKAPS-LAGER – NÅ! Vi støtter helhjertet løsningsforslaget fra Mangelsenteret (Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten). Forslaget omfatter en løsning som blant annet inkluderer opprettelse av et beredskaps-lager for tuberkuloselegemidler – og at Sykehusinnkjøp overtar ansvar for innkjøp (fra blåresept til H-resept).
Vi er dog bekymret for signaler om at en slik løsning først kan komme på plass neste år. Dette er for lenge å vente med å løse en situasjon som kan gå ut over liv og helse.
Både for pasientsikkerheten og folkehelsens del haster det å få på plass et robust forsyningssystem for tuberkuloselegemidler til helsevesenet. Også i Norge.
Ingen oppgitte interessekonflikter