Nytt håp i en mangfoldig verden

At mangfold er en forutsetning for utvikling, er en rettesnor for meg i jobben. I sommer fikk jeg noen fine bekreftelser. Det startet i Skottland. Der møtte jeg en yngre kinesisk-amerikansk forsker som nylig ble instituttleder på et gammelt universitet. Tidligere har lederne vært britiske. Han forsker på de dype verdiene og forestillingene mange av verdens samfunn bygges på, inkludert samisk og andre urfolks tro og historie.

Ivrig fortalte jeg at vi har en slags egalitetsmentalitet og et ønske om likeverd i Norge. Overslag mot konformitet, ble liggende. Jeg fikk ikke det forventede svaret heller. Han vet hvordan majoriteter oftest vinner over minoriteter i interesse- og verdikonflikter. Så også i Norge. Påminnelsen fra et nytt hold var nyttig.

Mangfoldig helsepersonell

På en smart måte får han folk til å tenke, slo det meg. Oppvekst i en trangbodd immigrantfamilie, med varhet for å bli mistenkeliggjort og med et svært godt hode, har han nok perfeksjonert sine sosiale ferdigheter og unngått unødvendig friksjon på veien fra USA til en internasjonal stilling. Ytterst vennlig, lyttende og forståelsesfull, men tydelig i det sentrale.

Med sin mellommenneskelige intelligens adresserte han en kritisk holdning slik at jeg tok den imot. Ikke et nikk, bare et mildt blikk. Fordi jeg visste hva han stod for, talte tausheten tydelig.

En flerkulturell oppvekst i USA gir gjenklang her hjemme. Mangfolds-Norge har mange helsepersonell, folk i forvaltning, forskning, politikk, medier og annet med sammensatt etnisk identitet og som på en respektfull måte evner å få andre til å lytte. Respekten bygger tillit og bro til nye perspektiver.

Kamala gir håp

Kamala Harris er mitt andre eksempel. Nyheten om ny tillit hørte jeg via radio på hytta i nord. Overasket kjente jeg ny motivasjon for mine egne ting, der og da – et nytt håp.

I motsetning til Kamalas opponent, som spiller på frykt og den mest forføreriske følelsen av alle, sinne, gjør hennes flerkulturelle bakgrunn, væremåte og budskap en forskjell som treffer mange. Hun gir ny tro på verdien av å satse på likeverd, inkludering og utjevning.

Flere må med, sier Perspektivmeldingen. Da må vi se, utfordre og omfavne mangfold. Tall fra SSB for perioden 2020-22 viste at hvert tiende barn under 18 år tilhørte en lavinntektsfamilie i Norge. Det er noe mindre enn i årene rett før (11,7 prosent), men fortsatt alt for høye tall.

Utenforskap er en risiko

Selv om noen av de beste blant oss har vokst opp i magre kår, skriver SSB at «barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger har økt fare for å oppleve svekkede levekår og dårligere livskvalitet enn andre barn.» De gjør det i gjennomsnitt dårligere i utdanningssystemet og har «svakere arbeidsmarkedstilknyting som voksne».

Sosial ulikhet er i seg selv et helseproblem som gjør at de med lite har større risiko for dårlig helse enn vi som har mye, bare på grunn av gapet. Gapet skaper «tapere» og utenforskap. Utenforskap er en risiko som utfordrer sikkerheten. Også i sommer har tragiske voldsaksjoner som bokstavelig talt treffer blindt, berørt mange. Det er bedre for alle om flere bidrar i et inkluderende fellesskap.

Det store fellesskapet

Vi står i dette sammen, sa vi for ikke lenge siden. Helsedirektoratets ukentlige befolkningsundersøkelse under pandemien viste at mange var opptatt av å ikke smitte andre. Våren 2021 skrev Koronakommisjonen om samfunnets resiliens med utgangspunkt i tillit og solidaritet. Når smitten ble et felles anliggende, var vi opptatt av det store fellesskapet.

Under Pride speiles igjen dette budskapet: Min frihet til å elske den jeg vil, er avhengig av din frihet. Det er den kollektive forståelsen av denne friheten som virkelig beskytter og som vi feirer – for å gjenkjenne og befeste, i by og bygd.

Koronakommisjonen trakk også frem vår velferdsmodell, tuftet på likeverd og godt samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter. Totalberedskapskommisjonen fulgte opp i fjor med å slå fast at et egalitært samfunn har større grad av tillit mellom folk og mellom befolkning og myndigheter.

For å tenne nytt håp og fremme sikkerhet og velferd, bør vi alle aktivt lytte til mange typer stemmer og oppsøke de litt nye – for å bli kjent, bygge tillit og nytt håp for felles fremtid. Vi trenger mange typer mellommenneskelig intelligens.