Nytt håp for dyslektikere
Forskere i Storbritannia har prøvd ut en ny behandling for dysleksirammede. Den britiske studien viser at barn som gjennomgikk behandlingen, bedret sine leseevner med 67 prosent mer enn et tilfeldig utvalg av barn fra samme område i landet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
KENILWORTH: - Dette kan dreie seg om et gjennombrudd for dysleksibehandling, sier David Reynolds til Dagens Medisin. Professoren, som leder læreforskningsavdelingen ved Exeter University og er ansvarlig for studien, beskriver de foreløpige forskningsresultatene som svært lovende.
Behandlingen, kalt dysplexi/dyspraxi/attention deficit-treatment (DDAT), har vært gitt til 2000 barn og voksne de siste to årene. Hovedsiktemålet for DDAT, som tilbyr et treningsprogram med individuelle balanseøvelser, er å gjøre både testmetodene og treningsprogrammet så automatisert at behandling skal kunne foregå uten en stor stab av fagfolk.
Behandlingen bygger på en teori om at dysleksi skyldes en forsinket utvikling av lillehjernen, som er sentrum for samordning av muskelbevegelser i kroppen. Testmetodene som er utviklet, skal identifisere hvilke deler av lillehjernen som ikke er fullt utviklet. Noe av den tilgjengelige forskningen har vist at det er en sammenheng mellom motorikk og lese-/skriveferdigheter.
Mer dokumentasjon
Professor Reynolds følger en teori som er utviklet ved klinikken for dyslektikere i Kenilworth, nær Coventry i England (DDAT-klinikken). Gjennom i alt fire forskningsprosjekter skal Reynolds måle effekten av behandlingen. Første delen av prosjektet var en retrospektiv undersøkelse av 60 personer som hadde gjennomgått behandlingen. Fase 2 konsentrerte seg om 50 barn, som ble fulgt kontinuerlig gjennom seks måneder fra den dagen de kom til klinikken. Forskningsresultatene ble kjent like før jul og viste en bedring i leseferdighetene i forhold til en kontrollgruppe med vanlig utrustede barn på 67 prosent. Tilsvarende tall for skrive- og staveferdighet var på 32 og 42 prosent. Ydmyke initativtakere
Behandlerne er svært opptatt av at det må foreligge god dokumentasjon for behandlingen. Medisinsk direktør for prosjektet, dr. Roy Rutherford, som er i full gang med å kurse leger i DDAT, sier til Dagens Medisin at testene de har utarbeidet, bygger på teorien om at dysleksi skyldes et nevrofysiologisk problem. Teorien tar utgangspunkt i sammenhengen mellom det indre øret - der balanseorganet sitter - og lillehjernen. Han viser blant annet til at mange av barna med dysleksiproblemer har «hoppet over» krabbefasen før de lærte å gå, og mener at dette kan ha betydning. Dr. Rutherford understreker at de fremdeles er i startfasen, men kan vanskelig la være å glede seg over de fantastiske resultatene som er fremkommet til nå. Spekulert - ikke dokumentert
Det finnes flere artikler der sammenhengen mellom balanse og dysleksi har fremkommet.Blant annet har observasjoner av både amerikanske og russiske astronauter/kosmonauter vist at enkelte har utviklet midlertidig dysleksi ved lengre opphold i rommet. Denne teorien er også kjent i Norge og det finnes flere prosjekter på gang som tar utgangspunkt i sammenhengen mellom balanse og dysleksi. Den amerikanske legen Frank J. Levinson har klart å bedre leseferdigheten hos dyslektikere ved å stimulere lillehjernen gjennom behandling med Ritalin og antihistaminer. Bivirkninger og manglende dokumentasjon har bidratt til at dette ikke har blitt et tilbud til store grupper. Balanseøvelser
Alle pasientene må undersøkes av lege før behandlingen settes i gang. Etter en serie med tester, som blant annet kartlegger øyebevegelser og balanse i relasjon til desleksi/dyspraksi og konsentrasjonsproblemer, tilbyr DDAT et treningsprogram med mange former for balanseøvelser. Øvelsene er tilpasset for å stimulere sensoriske impulser fra det indre øret til lillehjernen. Denne treningen bruker pasientene ti-femten minutter på å utføre daglig. Etter hvert går treningen i hovedsak ut på å utføre flere operasjoner samtidig, som for eksempel å utføre enkle balløvelser i kombinasjon med balansetrening. Utfordringene øker etter hvert, eksempelvis ved at klienten står på et ben og knytter knuter på en tråd - og samtidig utfordres intellektuelt. Programmet er likeså sammensatt som diagnosene til pasientene, og gjennom nitid oppfølging justeres øvelsene etter behov hos den enkelte. Senteret har utviklet et omfattende dataprogram i tilknytning til testene, og pasientene følges opp med om lag seks ukers mellomrom. Forskerne regner med at det tar fra seks til tolv måneder å behandle en pasient. Hovedsiktemålet for DDAT er å gjøre både testmetodene og treningsprogrammet så automatisert at behandling skal kunne foregå uten en stor stab av fagfolk. Flere resultater
Til sommeren vil resultatene for fase tre av forskningsprosjektet foreligge. Det omfatter tett oppfølging av to grupper på til sammen 40 barn, der halve gruppen vil bli gitt behandling først etter tre-fire måneder. Fra høsten 2002 er det planer for å teste ut voksne, med vekt på langtidsinnsatte i fengsel, der det har vist seg at dyslektikere er sterkt overrepresentert. Den største utfordringen for DDAT blir likevel å kunne forske på hvorvidt behandlingen har langtidseffekt også ut over to-tre år. Til nå viser erfaringene at pasientene opplever en gradvis bedring også etter at behandlingen er avsluttet. For å bringe behandlingen ut til flest mulig, planlegges det å opprette flere sentre - både i Storbritannia og en rekke steder i Europa og USA. Dr. Rutherford vil ikke utelukke Norge på listen sin, men fordi han ikke ønsker å skape falske forhåpninger, vil han ikke tidfeste oppstarten. Det aller viktigste for DDAT-senteret vil være å knytte kontakter med fagpersoner som ikke ser et behandlingssenter som en fortjenestemulighet, men som først og fremst betrakter behandlingsmetoden som et unikt tilbud til et stort antall mennesker i en svært vanskelig situasjon. Mer info på nett: - Closing the gap between potential and attainment
Inspirert av datteren De oppsiktsvekkende resultatene ved DDAT-klinikken i Kenilworth skyldes i utgangspunktet én manns innsats for å hjelpe sin datter med hennes lese- og skrivevansker. LEMINGTON: Den velstående forretningsmannen Wynford Dore hadde tre ganger vært vitne til at datteren Susie, som følge av sine meget sterke dysleksiproblemer, hadde forsøkt å ta sitt eget liv. I en alder av 27 år hadde hun aldri lest en bok eller tenkt tanken på å ta noen eksamen. - Etter den erfaringen vi har hatt så langt, kan jeg vel si at Susie er et av de «verste» tilfellene som er blitt behandlet ved klinikken. På en skala fra én til ti var hun nok en «ni og en halv», sier Wynford Dore. Uten selvrespekt
Dagens Medisin møtte Susie, som etter et år og ni måneder med øvelser tilrettelagt av DDAT, i dag arbeider som lærerassistent ved en skole i det nærliggende Lamington. - Behandlingen har forandret livet mitt, sier hun. - I en alder av 27 år var jeg en innestengt person uten selvrespekt eller venner. Jeg snakket aldri åpent til mennesker og jeg hadde unnvikende blikk. Såpeserier på TV var det eneste jeg brydde meg om. Der kunne jeg til gjengjeld navnene på alle og visste nøyaktig hva som foregikk. - Fantastisk fremgang
I dag sluker Susie bøker. Og faren viser oss et 30 siders essay datteren skrev for noen måneder siden. Der forteller hun historien om sine dysleksiplager. - Det er ikke skrevet på feilfritt engelsk, sier Wynford Dore. Han legger til at Susie i dag sikkert vil finne mange feil som hun synes er irriterende. - Likevel gir essayet uttrykk for en fantastisk fremgang vi aldri trodde var mulig å oppnå. Adopterer programmet
Også Susies lærerkolleger bekrefter fremgangen hun har hatt. Fra høsten vil også skolen i Leamington ta i bruk det samme programmet for sine dysleksirammede elever. Wynford Dore mener selv at programmet over tid kan redusere utgiftene som det nasjonale skoleverket har på opplæringstilbud til dyslektikere med 80-90 prosent. Et fjernsynsprogram som ble vist på britisk TV like etter at de siste forskningsresultatene var publisert, illustrerer omfanget av dysleksiproblemet. I løpet av de fire første timene etter at programmet gikk på lufta, ble det registrert cirka 500.000 innringere til DDATs svartelefon. - Vi trenger mer forskning - Jeg tror ikke at én type behandling kan hjelpe alle dyslektikere. Vi har ikke én enkelt diagnose på dysleksi. Behandlingen engelskmennene har utviklet, vil hjelpe for noen og ikke for andre - men det er bra for dem det hjelper. Dette sier leder Åse Wisløff Nilssen i Norsk Dysleksiforbund i en kommentar til resultatene av det britiske forskningsprosjektet. Wisløff Nilssen mener det er stort behov for å forske på dysleksi. - Grundig dokumentasjon er det viktigste. Det er så mange som vil tjene penger på dyslektikere at jeg får frysninger av det, sier Åse Wisløff Nilsen til Dagens Medsin. Opphav:
Professor Reynolds følger en teori som er utviklet ved klinikken for dyslektikere i Kenilworth, nær Coventry i England (DDAT-klinikken). Gjennom i alt fire forskningsprosjekter skal Reynolds måle effekten av behandlingen. Første delen av prosjektet var en retrospektiv undersøkelse av 60 personer som hadde gjennomgått behandlingen. Fase 2 konsentrerte seg om 50 barn, som ble fulgt kontinuerlig gjennom seks måneder fra den dagen de kom til klinikken. Forskningsresultatene ble kjent like før jul og viste en bedring i leseferdighetene i forhold til en kontrollgruppe med vanlig utrustede barn på 67 prosent. Tilsvarende tall for skrive- og staveferdighet var på 32 og 42 prosent. Ydmyke initativtakere
Behandlerne er svært opptatt av at det må foreligge god dokumentasjon for behandlingen. Medisinsk direktør for prosjektet, dr. Roy Rutherford, som er i full gang med å kurse leger i DDAT, sier til Dagens Medisin at testene de har utarbeidet, bygger på teorien om at dysleksi skyldes et nevrofysiologisk problem. Teorien tar utgangspunkt i sammenhengen mellom det indre øret - der balanseorganet sitter - og lillehjernen. Han viser blant annet til at mange av barna med dysleksiproblemer har «hoppet over» krabbefasen før de lærte å gå, og mener at dette kan ha betydning. Dr. Rutherford understreker at de fremdeles er i startfasen, men kan vanskelig la være å glede seg over de fantastiske resultatene som er fremkommet til nå. Spekulert - ikke dokumentert
Det finnes flere artikler der sammenhengen mellom balanse og dysleksi har fremkommet.Blant annet har observasjoner av både amerikanske og russiske astronauter/kosmonauter vist at enkelte har utviklet midlertidig dysleksi ved lengre opphold i rommet. Denne teorien er også kjent i Norge og det finnes flere prosjekter på gang som tar utgangspunkt i sammenhengen mellom balanse og dysleksi. Den amerikanske legen Frank J. Levinson har klart å bedre leseferdigheten hos dyslektikere ved å stimulere lillehjernen gjennom behandling med Ritalin og antihistaminer. Bivirkninger og manglende dokumentasjon har bidratt til at dette ikke har blitt et tilbud til store grupper. Balanseøvelser
Alle pasientene må undersøkes av lege før behandlingen settes i gang. Etter en serie med tester, som blant annet kartlegger øyebevegelser og balanse i relasjon til desleksi/dyspraksi og konsentrasjonsproblemer, tilbyr DDAT et treningsprogram med mange former for balanseøvelser. Øvelsene er tilpasset for å stimulere sensoriske impulser fra det indre øret til lillehjernen. Denne treningen bruker pasientene ti-femten minutter på å utføre daglig. Etter hvert går treningen i hovedsak ut på å utføre flere operasjoner samtidig, som for eksempel å utføre enkle balløvelser i kombinasjon med balansetrening. Utfordringene øker etter hvert, eksempelvis ved at klienten står på et ben og knytter knuter på en tråd - og samtidig utfordres intellektuelt. Programmet er likeså sammensatt som diagnosene til pasientene, og gjennom nitid oppfølging justeres øvelsene etter behov hos den enkelte. Senteret har utviklet et omfattende dataprogram i tilknytning til testene, og pasientene følges opp med om lag seks ukers mellomrom. Forskerne regner med at det tar fra seks til tolv måneder å behandle en pasient. Hovedsiktemålet for DDAT er å gjøre både testmetodene og treningsprogrammet så automatisert at behandling skal kunne foregå uten en stor stab av fagfolk. Flere resultater
Til sommeren vil resultatene for fase tre av forskningsprosjektet foreligge. Det omfatter tett oppfølging av to grupper på til sammen 40 barn, der halve gruppen vil bli gitt behandling først etter tre-fire måneder. Fra høsten 2002 er det planer for å teste ut voksne, med vekt på langtidsinnsatte i fengsel, der det har vist seg at dyslektikere er sterkt overrepresentert. Den største utfordringen for DDAT blir likevel å kunne forske på hvorvidt behandlingen har langtidseffekt også ut over to-tre år. Til nå viser erfaringene at pasientene opplever en gradvis bedring også etter at behandlingen er avsluttet. For å bringe behandlingen ut til flest mulig, planlegges det å opprette flere sentre - både i Storbritannia og en rekke steder i Europa og USA. Dr. Rutherford vil ikke utelukke Norge på listen sin, men fordi han ikke ønsker å skape falske forhåpninger, vil han ikke tidfeste oppstarten. Det aller viktigste for DDAT-senteret vil være å knytte kontakter med fagpersoner som ikke ser et behandlingssenter som en fortjenestemulighet, men som først og fremst betrakter behandlingsmetoden som et unikt tilbud til et stort antall mennesker i en svært vanskelig situasjon. Mer info på nett: - Closing the gap between potential and attainment
Inspirert av datteren De oppsiktsvekkende resultatene ved DDAT-klinikken i Kenilworth skyldes i utgangspunktet én manns innsats for å hjelpe sin datter med hennes lese- og skrivevansker. LEMINGTON: Den velstående forretningsmannen Wynford Dore hadde tre ganger vært vitne til at datteren Susie, som følge av sine meget sterke dysleksiproblemer, hadde forsøkt å ta sitt eget liv. I en alder av 27 år hadde hun aldri lest en bok eller tenkt tanken på å ta noen eksamen. - Etter den erfaringen vi har hatt så langt, kan jeg vel si at Susie er et av de «verste» tilfellene som er blitt behandlet ved klinikken. På en skala fra én til ti var hun nok en «ni og en halv», sier Wynford Dore. Uten selvrespekt
Dagens Medisin møtte Susie, som etter et år og ni måneder med øvelser tilrettelagt av DDAT, i dag arbeider som lærerassistent ved en skole i det nærliggende Lamington. - Behandlingen har forandret livet mitt, sier hun. - I en alder av 27 år var jeg en innestengt person uten selvrespekt eller venner. Jeg snakket aldri åpent til mennesker og jeg hadde unnvikende blikk. Såpeserier på TV var det eneste jeg brydde meg om. Der kunne jeg til gjengjeld navnene på alle og visste nøyaktig hva som foregikk. - Fantastisk fremgang
I dag sluker Susie bøker. Og faren viser oss et 30 siders essay datteren skrev for noen måneder siden. Der forteller hun historien om sine dysleksiplager. - Det er ikke skrevet på feilfritt engelsk, sier Wynford Dore. Han legger til at Susie i dag sikkert vil finne mange feil som hun synes er irriterende. - Likevel gir essayet uttrykk for en fantastisk fremgang vi aldri trodde var mulig å oppnå. Adopterer programmet
Også Susies lærerkolleger bekrefter fremgangen hun har hatt. Fra høsten vil også skolen i Leamington ta i bruk det samme programmet for sine dysleksirammede elever. Wynford Dore mener selv at programmet over tid kan redusere utgiftene som det nasjonale skoleverket har på opplæringstilbud til dyslektikere med 80-90 prosent. Et fjernsynsprogram som ble vist på britisk TV like etter at de siste forskningsresultatene var publisert, illustrerer omfanget av dysleksiproblemet. I løpet av de fire første timene etter at programmet gikk på lufta, ble det registrert cirka 500.000 innringere til DDATs svartelefon. - Vi trenger mer forskning - Jeg tror ikke at én type behandling kan hjelpe alle dyslektikere. Vi har ikke én enkelt diagnose på dysleksi. Behandlingen engelskmennene har utviklet, vil hjelpe for noen og ikke for andre - men det er bra for dem det hjelper. Dette sier leder Åse Wisløff Nilssen i Norsk Dysleksiforbund i en kommentar til resultatene av det britiske forskningsprosjektet. Wisløff Nilssen mener det er stort behov for å forske på dysleksi. - Grundig dokumentasjon er det viktigste. Det er så mange som vil tjene penger på dyslektikere at jeg får frysninger av det, sier Åse Wisløff Nilsen til Dagens Medsin. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 03/02
Lottelise Folge
