Nytt behandlingsprinsipp ved allergi
Behandling som retter seg mot årsakene og ikke symptomene. Dette er resultatene av ny forskning på medisin mot allergisk astma og allergi. I løpet av året er det nye medikamentet trolig godkjent i Norge.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Tradisjonell behandling av allergisk utløst astma og pollenallergi går ut på å dempe symptomene ved å utvide luftveiene og dempe betennelsestilstanden. Nå har forskere kommet frem til en ny måte å behandle allergi på: Anti-IgE-behandlingen retter seg mot årsakene til plagene - ikke symptomene.
Produktet er utviklet av Novartis. Åsta Gjersvik, som er brand manager for astma/allergi i Novartis, understreker at behandlingen er rettet mot en gruppe allergikere: - Dette er ikke noe vidundermiddel for alle som har allergi. Medikamentet virker på astma som er utløst av allergi og ved pollenallergi.
Færre sykehusinnleggelser
En allergisk reaksjon skjer når en blodcelle utsettes for allergener, som for eksempel gresspollen. Cellen utskiller immunglobulin (IgE). IgE binder seg til mastcellene, som i neste instans frigjør stoffer som histamin, prostaglandiner og leukotriener. Anti-IgE behandling griper tidlig inn i den allergiske prosessen og blokkerer IgE-binding til mastcellene, som igjen drastisk hemmer utskillelsen av for eksempel histamin. Den nye behandlingen går ut på å injisere medikamentet (Xolair) rett i forkant av den aktuelle pollensesongen. Ny dose gis hver fjerde eller hver annen uke i allergiperioden. Sprøyten må settes av lege. Doseringen bestemmes ut fra kroppsvekt og sirkulerende IgE-nivå, som kan måles ved en blodprøve. Færre astmaanfall
Medisinsk sjef Dag Olav Solbu i Novartis forteller at kliniske utprøvinger har vist signifikante forskjeller når det gjelder forsøksgruppen og placebogruppen. Gruppen som har fått anti-IgE behandling i tillegg til basismedisinering, har vist: - redusert forekomst av astmaanfall
- redusert behov for samtidig bruk av kortikosteroider og symptomlindrende medisin
- redusert behov for sykehusinnleggelser som følge av alvorlige astmaanfall
- økt compliance
- økt livskvalitet
- tilleggsbehandling Solbu understreker at behandlingen ikke er noen vaksine. Så langt er medikamentet heller ikke ment å tas i stedet for annen medisin, men i tillegg til basismedisin. Utprøvingen viser imidlertid at svært mange kan trappe ned annen medisin. EU-godkjennelse?
Det er gjennomført fase III-studier, og det er håp om at resultatene fra disse vil føre til at medikamentet blir EU-godkjent i løpet av sommeren. En eventuell norsk markedsføringstillatelse vil sannsynligvis ikke være klar før tidligst til høsten. Det betyr at anti-IgE-sprøyten ikke er aktuell for norske pasienter i særlig grad før neste pollensesong. Overlege Kai-Håkon Carlsen ved Voksentoppen Senter for astma og allergi kjenner bare til forskningen fra omtale. Han har store forventninger til den nye måten å behandle allergi på: - Resultatene så langt er både interessante og lovende, og jeg ser frem til mer forskning på slik behandling, sier Carlsen. Få bivirkninger
Åsta Gjersvik antar at den nye behandlingen ført og fremst er aktuell for pasienter med moderat til alvorlig allergisk astma som er utilstrekkelig behandlet - enten ved at medisinen ikke virker eller ved at de ikke tar medisinen som forskrevet. Denne gruppen utgjør omkring ti prosent av de 90.000 som har allergisk astma. Den andre hovedgruppen inkluderer pasienter med alvorlig høysnue/pollenallergi (allergisk rhinitt). I Norge har cirka 70.000 en alvorlig form for høysnue. En av fordelene ved den nye behandlingen er svært få bivirkninger. De kliniske studiene viser bivirkninger i samme grad hos placebo-gruppen som hos gruppen som fikk medisin. Fragment fra mus
Stoffet, omtalt som rhuMAb-E25, er et rekombinant humanisert monoklonalt antistoff - et genteknologisk fremstilt antistoff. Antistoffet er en sammenkobling av et lite fragment fra mus - den delen som binder seg til antigenet. Resten av molekylet er humant. Fordelen med en slik teknikk er at man får et antistoff som har høy effekt, men gir få bivirkninger. Den humane delen gjør at kroppen (immunforsvaret) ikke oppfatter antistoffet som et fremmed protein og angriper dette. De kliniske studiene har vært gjort på voksne med middels og alvorlige plager knyttet til allergisk astma og høysnue. Norske, voksne pasienter med pollenallergi (i alt 65 personer) har deltatt i en av studiene. Anti-IgE-sprøyten har vært prøvd ut på barn mellom seks og tolv år med mild til moderat allergisk astma. Resultatene samsvarer med undersøkelser blant unge og voksne. Opphav:
En allergisk reaksjon skjer når en blodcelle utsettes for allergener, som for eksempel gresspollen. Cellen utskiller immunglobulin (IgE). IgE binder seg til mastcellene, som i neste instans frigjør stoffer som histamin, prostaglandiner og leukotriener. Anti-IgE behandling griper tidlig inn i den allergiske prosessen og blokkerer IgE-binding til mastcellene, som igjen drastisk hemmer utskillelsen av for eksempel histamin. Den nye behandlingen går ut på å injisere medikamentet (Xolair) rett i forkant av den aktuelle pollensesongen. Ny dose gis hver fjerde eller hver annen uke i allergiperioden. Sprøyten må settes av lege. Doseringen bestemmes ut fra kroppsvekt og sirkulerende IgE-nivå, som kan måles ved en blodprøve. Færre astmaanfall
Medisinsk sjef Dag Olav Solbu i Novartis forteller at kliniske utprøvinger har vist signifikante forskjeller når det gjelder forsøksgruppen og placebogruppen. Gruppen som har fått anti-IgE behandling i tillegg til basismedisinering, har vist: - redusert forekomst av astmaanfall
- redusert behov for samtidig bruk av kortikosteroider og symptomlindrende medisin
- redusert behov for sykehusinnleggelser som følge av alvorlige astmaanfall
- økt compliance
- økt livskvalitet
- tilleggsbehandling Solbu understreker at behandlingen ikke er noen vaksine. Så langt er medikamentet heller ikke ment å tas i stedet for annen medisin, men i tillegg til basismedisin. Utprøvingen viser imidlertid at svært mange kan trappe ned annen medisin. EU-godkjennelse?
Det er gjennomført fase III-studier, og det er håp om at resultatene fra disse vil føre til at medikamentet blir EU-godkjent i løpet av sommeren. En eventuell norsk markedsføringstillatelse vil sannsynligvis ikke være klar før tidligst til høsten. Det betyr at anti-IgE-sprøyten ikke er aktuell for norske pasienter i særlig grad før neste pollensesong. Overlege Kai-Håkon Carlsen ved Voksentoppen Senter for astma og allergi kjenner bare til forskningen fra omtale. Han har store forventninger til den nye måten å behandle allergi på: - Resultatene så langt er både interessante og lovende, og jeg ser frem til mer forskning på slik behandling, sier Carlsen. Få bivirkninger
Åsta Gjersvik antar at den nye behandlingen ført og fremst er aktuell for pasienter med moderat til alvorlig allergisk astma som er utilstrekkelig behandlet - enten ved at medisinen ikke virker eller ved at de ikke tar medisinen som forskrevet. Denne gruppen utgjør omkring ti prosent av de 90.000 som har allergisk astma. Den andre hovedgruppen inkluderer pasienter med alvorlig høysnue/pollenallergi (allergisk rhinitt). I Norge har cirka 70.000 en alvorlig form for høysnue. En av fordelene ved den nye behandlingen er svært få bivirkninger. De kliniske studiene viser bivirkninger i samme grad hos placebo-gruppen som hos gruppen som fikk medisin. Fragment fra mus
Stoffet, omtalt som rhuMAb-E25, er et rekombinant humanisert monoklonalt antistoff - et genteknologisk fremstilt antistoff. Antistoffet er en sammenkobling av et lite fragment fra mus - den delen som binder seg til antigenet. Resten av molekylet er humant. Fordelen med en slik teknikk er at man får et antistoff som har høy effekt, men gir få bivirkninger. Den humane delen gjør at kroppen (immunforsvaret) ikke oppfatter antistoffet som et fremmed protein og angriper dette. De kliniske studiene har vært gjort på voksne med middels og alvorlige plager knyttet til allergisk astma og høysnue. Norske, voksne pasienter med pollenallergi (i alt 65 personer) har deltatt i en av studiene. Anti-IgE-sprøyten har vært prøvd ut på barn mellom seks og tolv år med mild til moderat allergisk astma. Resultatene samsvarer med undersøkelser blant unge og voksne. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Spesialbilag om lunger, Dagens Medisin 03/01
Lisbeth Nilsen
