Nye systemer skaper trøbbel
Flere av de ansatte på St. Olavs Hospital er frustrerte over de nye systemene, som de mener ikke fungerer slik det var lovet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
I 2004 ble alle ansatte på St. Olavs lovt at de nye systemene skulle gi bedre effektivitet, og at tilgangen skulle være sikker.
Assistentlege Anne Gro Rognlien ved barne- og ungdomsklinikken mener at effektiviteten har blitt dårligere etter at hun kom inn i nytt sykehus.
- Jeg føler at jeg bruker lengre tid på ting. Teknologien er fin når den fungerer, men den fungerer ikke som vi ble forespeilet, sier Rognlien.
Tynget av elektronikk
Rognlien har tunge lommer i legefrakken sin. - Når jeg er på nattevakt, har jeg med meg vakt-mobiltelefon, tre callinger, IP-telefon, og en PDA, forklarer hun. Hun må nemlig være tilgjengelig både fra nytt og gammelt sykehus, og dette krever at de gamle callingsystemene må være på plass. Og etter å ha opplevd et nettverkssammenbrudd, har Rognlien alltid mobiltelefonen med seg. Tidkrevende
De nye ID-kortene er ett av irritasjonsmomentene. - Jeg må bruke kortet for å logge meg på pc-en. Det tar rundt ett minutt før jeg er på nett. Så må jeg logge meg inn i pasientjournalen, og det tar ekstra tid. Hvis jeg så skal ut og hente noe, må jeg ta ut kortet for å komme meg igjennom dørene, og så gå igjennom den samme prosessen når jeg kommer tilbake. Når dette gjentar seg mange ganger daglig, blir det frustrerende, sier Rognlien. De mange feilmeldingene hun får hver dag, er minst like frustrerende. - Jeg har ikke tid til å melde fra til HEMIT om alle feilene vi opplever i hverdagen, for da hadde jeg ikke fått tid til annet. Vi melder bare det som er mest nødvendig å melde fra om. Det tar også for lang tid fra vi melder fra til noe skjer. Men det har blitt bedre. Før var det slik at når en ny bruker skulle integreres, fungerte ingenting påpeker hun. Rognlien er heller ikke fornøyd med de bærbare telefonene. - Talekvaliteten generelt er dårlig, og det trådløse nettverket er også for dårlig, slik at samtaler blir brutt eller vi mister ord hos dem vi snakker med. Brukervennligheten er elendig- de er som gamle, store mobiltelefoner. Det tar lang tid å søke opp et navn, og har du slått noe feil, så er det bare å starte på nytt- det finnes ingen 'tilbake'-knapp, forteller assistentlegen. 19 timers standby-tid er også for lite under lange vakter. - Jeg må skifte batteri under vakten, påpeker hun. Bra med digital diktering
Rognlien påpeker at hun er fornøyd med tjenesten digital diktering, der legene kan lese inn bemerkninger til pasientjournalen. - Teknologien er bedre i nytt sykehus, og digital diktering letter hverdagen. Dessuten er det nå lettere å få fatt i oss leger pr telefon, sier Rognlien. Hun setter også pris på at hun i nytt sykehus har pc tilgjengelig mange flere steder. Monica Otnæs er sykepleier ved gynekologisk avdeling. - Vi ble lovt et veldig godt fungerende system. Men vi synes det er lite troverdig, og har mistet mye av respekten for det, sier Otnæs. Hun er minst fornøyd med de bærbare telefonene. Alle pasientene er fordelt mellom sykepleierne på en slik måte at når pasienten caller, så ringer telefonen til den ansvarlige sykepleieren. - Signalet er ekstremt høyt, og det er frustrerende. Når du prater i telefonen, blir samtalen avbrutt mens callingen foregår. Dessuten hender det at det caller fra rom der det ikke er pasienter. Telefonene ringer hele tiden, vi blir avbrutt i arbeidet, og dette er et stressmoment. Nå har det blitt slik at mange legger fra seg telefonen, og heller holder øye med signalet ved samlestasjonene, sier Otnæs. Melder fra
Otnæs forteller at sykepleierne ved avdelingen har meldt ifra om feilene mange ganger. - En positiv ting med telefonene, er at de letter kommunikasjonen mellom lege og sykepleier, sier hun. Legen får vite ansvarlig sykepleiers nummer på visitten, og kan da ringe direkte for å gi beskjeder. - Problemet er at det ikke er alle legene som bruker denne tjenesten, sier Otnæs. Spesialkonsulent Roger Aalberg ved Kvinne-barn-klinikken har fungert som klagemur på klinikken. - Jeg mottar mange klager på telefonene. Brukerne melder om at de faller ut av samtalen i noen sekunder, og om at tastaturet iblant ikke virker. Dersom leger eller sykepleiere legger fra seg telefonene, er det klart at investeringen er penger ut av vinduet, sier Aalberg. IT- direktøren i Helse Midt-Norge bekrefter at det har kommet inn mange henvendelser etter innføring av de nye systemene. Direktør Bård Helge Hofstad i Helse Midt-Norge IT (HEMIT), sier at det har kommet inn henvendelser på mange forskjellige områder når det gjelder de nye IT-systemene. - Det har vært flere ting å sette fingeren på, blant annet har det vært en del feil på de nye trådløse telefonene. Det har også vært episoder med større nettverksbortfall, sier Hofstad. Slitt med kapasitet
Hofstad forklarer at på grunn av de mange henvendelsene i oppstartsperioden har underleverandøren slitt med kapasiteten for å få rettet opp i feilene. Nå har antall henvendelser gått noe ned. Ventetiden for brukerne avhenger av hva slags feil det er snakk om. - Hvis det er en feil som kan løses av oss gjennom drift, er det vårt ansvar å løse det raskt. Hvis det dreier seg om feil på selve apparatene, må det håndteres som reklamasjon, og det kan ta lenger tid, sier han. IT-sjef Trond Grimstad ved St. Olavs Hospital forteller at alle feil som meldes til kundesenteret blir loggført og dokumentert. - Jeg forstår at de ansatte kan bli lei av å melde samme feil flere ganger. Men det er viktig å fortsette å melde inn, slik at vi får dokumentasjon på omfanget av problemene, og slik at de kan løses, sier Grimstad. De bærbare telefonene har svakheter, ifølge Grimstad, og batterikapasiteten er ikke så god som det man hadde forventet.
Sikkerhetsrutiner legger begrensninger på brukerne Brukerne har fått tilstrekkelig innflytelse på de nye systemene, ifølge Helsebygg. Men begrensningene legges av sikkerhetsrutiner og teknikk. Arve-Olav Solumsmo, informasjonssjef i Helsebygg Midt-Norge, mener at brukerne har fått mye innflytelse på valg av løsninger. - Vi har spurt både pasienter og ansatte hva de ønsker seg. Likevel finnes det visse begrensninger. Det er klart at alle ønsker seg en raskere pålogging på datamaskinene, for eksempel. Men vi er pålagt å sørge for sikkerheten også, og da tar det litt tid. Vi jobber med saken, og har ikke gitt opp å få en raskere tilkobling, sier Solumsmo. Han påpeker at det også er mange ulike brukere å forholde seg til; universitetet, pasienter, ansatte, driftstjenesten på St. Olav og HEMIT. Et av problemene med telefonene mener Solumsmo er at telefonene må søke i en navneliste som ligger på nettverket, og at det derfor tar lang tid å få opp riktige navn. - Dette er en komplisert sammensetning av tjenester, og jeg blir svært skuffet hvis vi ikke får en teknisk forbedring før neste leveranse kommer i 2009, sier han. Ifølge Solumsmo er alle leverandørene innstilt på å rette opp det som måtte være av feil. - Betingelsen er at feil blir meldt. Jeg tror det er en underrapportering, sier han. - Er kjøpet av disse telefonene vel investerte penger? - Ja. Vi har valgt teknologi som skal være moden nå, men også moderne når sykehuset står ferdig. Jeg ser ingen bedre teknologi, sier Solumsmo. Vil se store gevinster
Selv om de nye it-systemene ikke har ført til økonomiske gevinster ennå, så tror Solumsmo gevinstene vil komme etter hvert. - Vi har aldri hevdet at selv om alle får tilgang på pc, så vil kostnadene gå ned. Men når digital røntgen er tilgjengelig overalt, og bestilling og svar fra laboratorietjenester og elektronisk pasientjournal er tilgjengelig for alle, vil vi se store effektiviseringsgevinster. Dessuten må det da være lettere for de ansatte å få tak i hverandre nå som alle har telefon med seg, mener han. Opphav:
Rognlien har tunge lommer i legefrakken sin. - Når jeg er på nattevakt, har jeg med meg vakt-mobiltelefon, tre callinger, IP-telefon, og en PDA, forklarer hun. Hun må nemlig være tilgjengelig både fra nytt og gammelt sykehus, og dette krever at de gamle callingsystemene må være på plass. Og etter å ha opplevd et nettverkssammenbrudd, har Rognlien alltid mobiltelefonen med seg. Tidkrevende
De nye ID-kortene er ett av irritasjonsmomentene. - Jeg må bruke kortet for å logge meg på pc-en. Det tar rundt ett minutt før jeg er på nett. Så må jeg logge meg inn i pasientjournalen, og det tar ekstra tid. Hvis jeg så skal ut og hente noe, må jeg ta ut kortet for å komme meg igjennom dørene, og så gå igjennom den samme prosessen når jeg kommer tilbake. Når dette gjentar seg mange ganger daglig, blir det frustrerende, sier Rognlien. De mange feilmeldingene hun får hver dag, er minst like frustrerende. - Jeg har ikke tid til å melde fra til HEMIT om alle feilene vi opplever i hverdagen, for da hadde jeg ikke fått tid til annet. Vi melder bare det som er mest nødvendig å melde fra om. Det tar også for lang tid fra vi melder fra til noe skjer. Men det har blitt bedre. Før var det slik at når en ny bruker skulle integreres, fungerte ingenting påpeker hun. Rognlien er heller ikke fornøyd med de bærbare telefonene. - Talekvaliteten generelt er dårlig, og det trådløse nettverket er også for dårlig, slik at samtaler blir brutt eller vi mister ord hos dem vi snakker med. Brukervennligheten er elendig- de er som gamle, store mobiltelefoner. Det tar lang tid å søke opp et navn, og har du slått noe feil, så er det bare å starte på nytt- det finnes ingen 'tilbake'-knapp, forteller assistentlegen. 19 timers standby-tid er også for lite under lange vakter. - Jeg må skifte batteri under vakten, påpeker hun. Bra med digital diktering
Rognlien påpeker at hun er fornøyd med tjenesten digital diktering, der legene kan lese inn bemerkninger til pasientjournalen. - Teknologien er bedre i nytt sykehus, og digital diktering letter hverdagen. Dessuten er det nå lettere å få fatt i oss leger pr telefon, sier Rognlien. Hun setter også pris på at hun i nytt sykehus har pc tilgjengelig mange flere steder. Monica Otnæs er sykepleier ved gynekologisk avdeling. - Vi ble lovt et veldig godt fungerende system. Men vi synes det er lite troverdig, og har mistet mye av respekten for det, sier Otnæs. Hun er minst fornøyd med de bærbare telefonene. Alle pasientene er fordelt mellom sykepleierne på en slik måte at når pasienten caller, så ringer telefonen til den ansvarlige sykepleieren. - Signalet er ekstremt høyt, og det er frustrerende. Når du prater i telefonen, blir samtalen avbrutt mens callingen foregår. Dessuten hender det at det caller fra rom der det ikke er pasienter. Telefonene ringer hele tiden, vi blir avbrutt i arbeidet, og dette er et stressmoment. Nå har det blitt slik at mange legger fra seg telefonen, og heller holder øye med signalet ved samlestasjonene, sier Otnæs. Melder fra
Otnæs forteller at sykepleierne ved avdelingen har meldt ifra om feilene mange ganger. - En positiv ting med telefonene, er at de letter kommunikasjonen mellom lege og sykepleier, sier hun. Legen får vite ansvarlig sykepleiers nummer på visitten, og kan da ringe direkte for å gi beskjeder. - Problemet er at det ikke er alle legene som bruker denne tjenesten, sier Otnæs. Spesialkonsulent Roger Aalberg ved Kvinne-barn-klinikken har fungert som klagemur på klinikken. - Jeg mottar mange klager på telefonene. Brukerne melder om at de faller ut av samtalen i noen sekunder, og om at tastaturet iblant ikke virker. Dersom leger eller sykepleiere legger fra seg telefonene, er det klart at investeringen er penger ut av vinduet, sier Aalberg. IT- direktøren i Helse Midt-Norge bekrefter at det har kommet inn mange henvendelser etter innføring av de nye systemene. Direktør Bård Helge Hofstad i Helse Midt-Norge IT (HEMIT), sier at det har kommet inn henvendelser på mange forskjellige områder når det gjelder de nye IT-systemene. - Det har vært flere ting å sette fingeren på, blant annet har det vært en del feil på de nye trådløse telefonene. Det har også vært episoder med større nettverksbortfall, sier Hofstad. Slitt med kapasitet
Hofstad forklarer at på grunn av de mange henvendelsene i oppstartsperioden har underleverandøren slitt med kapasiteten for å få rettet opp i feilene. Nå har antall henvendelser gått noe ned. Ventetiden for brukerne avhenger av hva slags feil det er snakk om. - Hvis det er en feil som kan løses av oss gjennom drift, er det vårt ansvar å løse det raskt. Hvis det dreier seg om feil på selve apparatene, må det håndteres som reklamasjon, og det kan ta lenger tid, sier han. IT-sjef Trond Grimstad ved St. Olavs Hospital forteller at alle feil som meldes til kundesenteret blir loggført og dokumentert. - Jeg forstår at de ansatte kan bli lei av å melde samme feil flere ganger. Men det er viktig å fortsette å melde inn, slik at vi får dokumentasjon på omfanget av problemene, og slik at de kan løses, sier Grimstad. De bærbare telefonene har svakheter, ifølge Grimstad, og batterikapasiteten er ikke så god som det man hadde forventet.
Sikkerhetsrutiner legger begrensninger på brukerne Brukerne har fått tilstrekkelig innflytelse på de nye systemene, ifølge Helsebygg. Men begrensningene legges av sikkerhetsrutiner og teknikk. Arve-Olav Solumsmo, informasjonssjef i Helsebygg Midt-Norge, mener at brukerne har fått mye innflytelse på valg av løsninger. - Vi har spurt både pasienter og ansatte hva de ønsker seg. Likevel finnes det visse begrensninger. Det er klart at alle ønsker seg en raskere pålogging på datamaskinene, for eksempel. Men vi er pålagt å sørge for sikkerheten også, og da tar det litt tid. Vi jobber med saken, og har ikke gitt opp å få en raskere tilkobling, sier Solumsmo. Han påpeker at det også er mange ulike brukere å forholde seg til; universitetet, pasienter, ansatte, driftstjenesten på St. Olav og HEMIT. Et av problemene med telefonene mener Solumsmo er at telefonene må søke i en navneliste som ligger på nettverket, og at det derfor tar lang tid å få opp riktige navn. - Dette er en komplisert sammensetning av tjenester, og jeg blir svært skuffet hvis vi ikke får en teknisk forbedring før neste leveranse kommer i 2009, sier han. Ifølge Solumsmo er alle leverandørene innstilt på å rette opp det som måtte være av feil. - Betingelsen er at feil blir meldt. Jeg tror det er en underrapportering, sier han. - Er kjøpet av disse telefonene vel investerte penger? - Ja. Vi har valgt teknologi som skal være moden nå, men også moderne når sykehuset står ferdig. Jeg ser ingen bedre teknologi, sier Solumsmo. Vil se store gevinster
Selv om de nye it-systemene ikke har ført til økonomiske gevinster ennå, så tror Solumsmo gevinstene vil komme etter hvert. - Vi har aldri hevdet at selv om alle får tilgang på pc, så vil kostnadene gå ned. Men når digital røntgen er tilgjengelig overalt, og bestilling og svar fra laboratorietjenester og elektronisk pasientjournal er tilgjengelig for alle, vil vi se store effektiviseringsgevinster. Dessuten må det da være lettere for de ansatte å få tak i hverandre nå som alle har telefon med seg, mener han. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
It & helse, Dagens Medisin 20/06
Mari Rian Hanger
