Bedre prioritering og tilgang: Dette er ekspertgruppens anbefalinger

Som ledd i arbeidet med ny prioriteringsmelding nedsatte regjeringen i juli 2023 tre ekspertgrupper. Ekspertrapportene ble overlevert helseministeren 15. februar 2024 og er nå sendt på høring , med frist 12. april 2024.

De tre prioriteringskriteriene som gjelder i Norge er nytte, ressursbruk og alvorlighet. Innenfor helse- og omsorgstjenesten har vi to nasjonale systemer for prioritering: Systemet for nye metoder i spesialisthelsetjenesten (Nye metoder) og blåreseptordningen. Disse systemene fremmer likebehandling og lik prioritering gjennom nasjonale beslutninger. De gir besparelser gjennom anbudskonkurranser, prisforhandlinger og andre mekanismer, som igjen bidrar til økt tilgang for flere pasienter.

Ti anbefalinger om tilgang

Hva kan gjøres for å legge til rette for bedre prioriteringer både på gruppe- og individnivå? Hvordan kan pasienter få raskere tilgang til nye metoder? Ekspertgruppen om tilgang og prioritering har gitt 10 anbefalinger:

1. Forbedre informasjon om prioriteringssystemene og styrke kunnskap om prioritering hos klinikere og andre beslutningstakere. Ekspertgruppen mener det er behov for mer kunnskap og forståelse om systemene for prioritering, og hvordan prioriteringskriteriene er ment å komme til anvendelse når krevende beslutninger skal gjøres. For å styrke beslutningstakeres kompetanse bør det utarbeides lett tilgjengelig informasjon og hensiktsmessige undervisningsopplegg.
2. Målrette arbeidet med metodevurderinger og undergruppeanalyser. Bakgrunnen for denne anbefalinger er blant annet fremveksten av persontilpasset medisin hvor det vil være viktig å identifisere undergrupper som har ulik effekt av behandling, eller der alvorlighetsgraden varierer.
3. Øke pasienters mulighet for deltakelse i kliniske studier. Regjeringen har allerede tatt initiativ for å fremme klinisk forskning og desentraliserte studier, noe ekspertgruppen mener bidrar til økt tilgang til ny og utprøvende behandling. Når behandling med lite dokumentasjon gis innen rammen av kliniske studier, utvikles ny kunnskap som vil komme andre pasienter til gode.
4. Innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang etter nei-beslutning i Nye metoder. En ordning for vurdering av individuell tilgang vil være en sikkerhetsventil for å kunne håndtere eksepsjonelle tilfeller blant annet der tilstandens alvorlighet avviker vesentlig fra gruppen eller nytten forventes å bli vesentlig større enn gjennomsnittet for hovedgruppen, spesielt i situasjoner hvor tilgjengelig behandling ikke kan gis av tungtveiende medisinske årsaker. Ekspertgruppen anbefaler at en slik ordning organiseres av de regionale helseforetakene og at det etableres en gruppe på tvers av regioner som legger til rette for likebehandling. En slik ordning innebærer ikke et unntak fra prioriteringskriteriene, men er begrunnet med at de samme kriteriene skal tas hensyn til på individnivå.
5. Innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang og gruppeunntak ved revurdering av metoder i Nye metoder. Denne anbefalingen innebærer at dagens ordninger for unntak i Nye metoder også gjelder når en metode blir gjenstand for revurdering.
6. Ikke åpne for at privatfinansiert behandling kan utgjøre et selvstendig grunnlag for tilgang til behandling i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Noen forsøker ut privat behandling som det offentlige ikke tilbyr. Ekspertgruppen mener at det å få påvist en forventet og påregnelig effekt ikke gir noen ny informasjon som kan utgjøre et selvstendig grunnlag for tilgang til behandling i det offentlige. I slike tilfeller taler likebehandlingsprinsippet og rettferdighetshensyn mot at en pasient gis offentlig tilgang kun fordi vedkommende hadde økonomisk evne til privat behandling. Ekspertgruppen mener samtidig at oppstart av privatfinansiert behandling ikke skal diskvalifisere for at man kan vurderes i ordningen for individuell tilgang.
7. Ikke åpne for unntak før metodevurdering er gjennomført for blåreseptordningen. Bruksområdet for legemidler i blåreseptordningen omfatter sjelden tilstander med livstruende sykdom og ofte gjelder bruken store pasientgrupper. Unntak i slike situasjoner vanskeliggjør prisforhandlinger og eventuelle anbudskonkurranser som i neste runde vil kunne gi økt tilgang til flere.
8. Øke bruken av prisavtaler for å håndtere usikkerhet om effekt og risiko, særlig ved sjeldne diagnoser. Ekspertgruppen mener at alternative prisavtaler er en fornuftig måte å håndtere usikkerhet om behandlingseffekt. I situasjoner, særlig ved sjeldne diagnoser, hvor det kan være manglende kunnskap fra studier om hvor kostnadseffektive medisiner er, kan slike avtaler innebære at et legemiddelfirma får betalt i henhold til effekten man kan observere over tid hos enkeltpasienter.
9. Legge til rette for «compassionate use» av legemidler for pasienter med forventet behandlingsvarighet under seks måneder. Compassionate use programmer gir pasienter tilgang til lovende legemidler før legemiddelet oppnår markedsføringstillatelse. Legemiddelindustrien har pekt på flere forhold som vanskeliggjør ordninger med compassionate use, og ekspertgruppen mener det bør legges bedre til rette for slike når forventet behandlingsvarighet er under seks måneder.
10. Etablere nasjonale systemer for registrering og evaluering av ordninger for unntak og individuell tilgang. Det eksisterer slike systemer i dag, men de bør bli bedre slik at det er enklere å overvåke hva som skjer i praksis og gjøre det mulig å oppdage ulikhet i praksis og utilsiktede effekter. Bedre systemer legger også til rette for mer lik praksis på tvers av sykehus og regioner.

Jan Frich var leder for ekspertgruppen om tilgang og prioritering, Carl Tollef Solberg var sekretariatsleder og de øvrige forfatterne medlemmer i ekspertgruppen.

Jan Frich

Professor, UiO, og adm. dir., Diakonhjemmet sykehus

Marianne Klungland Bahus

Professor, UiA,

Gina Knutson Barstad

Spesialrådgiver i Kreftforeningen

Reino Heikkilä

Medisinsk rådgiver, OUS

Karin Müller Mikaelsen

Fylkeslege ved Statsforvalteren i Møre og Romsdal

Jan Abel Olsen

Professor, UiT, og forsker ved FHI

Hilde Røshol

Seniorrådgiver i Direktoratet for medisinske produkter

Henrik Vogt

Førsteamanuensis, UiO

Carl Tollef Solberg

Førsteamanuensis, UiO, og gjesteprofessor ved SDU

Interessekonflikter: Ingen oppgitte.