Ny prioriteringsmelding: Vi trenger en større prioriteringsdebatt

Fredag presenteres trolig regjeringens nye prioriteringsmelding. Siden forrige melding har helsetjenesten opplevd en rivende utvikling, både medisinsk og teknologisk. Vi håper derfor at den nye meldingen ikke bare blir et verktøy for prisforhandlinger på legemidler, men en helhetlig plan for hvordan vi prioriterer i hele helsevesenet.

Dagens prioriteringssystem har hovedsakelig vært rettet mot innføring av nye legemidler. Dette er problematisk av flere grunner. For det første utgjør legemidler bare 6-7 prosent av det totale helsebudsjettet. Den kommende meldingen må derfor utformes slik at den blir et verktøy for hele helsetjenesten, vi trenger et bredere perspektiv.

Samfunnsperspektivet må inn

En ny prioriteringsmelding må trekke inn samfunnsperspektivet. Vi står i dag overfor store utfordringer med organiseringen av helsevesenet, høyt sykefravær og et økende antall unge som faller ut av arbeidslivet. Teknologi, medisinsk utstyr og samarbeid med helsebedrifter kan spille en avgjørende rolle i å møte disse utfordringene. Likevel vurderes nye behandlinger i dag hovedsakelig ut fra deres direkte kostnad for helsevesenet, og ikke som en investering i samfunnet.

Dersom et nytt legemiddel eller en ny teknologi kan for eksempel hjelpe folk tilbake i jobb, redusere behovet for langvarig pleie eller forhindre tidlig uførhet, bør dette vektes inn i prioriteringene.

Den nye prioriteringsmeldingen må også gi et tydelig signal om at terskelverdien for et godt leveår må heves. I Norge har vi i mange år operert med en sum på 275.000 kroner for hva vi er villig til å betale for et godt leveår. Hvis ikke dette blir betydelig oppjustert har det som konsekvens at pasienter ikke får den behandlingen de kunne trengt for å leve lenger og bedre. Folks betalingsvilje er langt større enn hva myndighetene i dag legger til grunn.

Forebygging må prioriteres

Vi må også rette søkelyset mot forebyggende helse. Livsstilsrelaterte sykdommer utgjør en betydelig belastning på helsevesenet, og bedre prioriteringer kan bidra til å redusere denne byrden. Økt satsing på tiltak som fremmer fysisk aktivitet, sunt kosthold og tidlig sykdomsforebygging, vil ikke bare forbedre livskvaliteten for den enkelte, men også redusere behovet for behandlinger på sikt.

Forebygging er ikke bare et individuelt ansvar – det er en samfunnsinvestering som kan gi store gevinster i form av lavere helsekostnader og høyere arbeidsdeltakelse. Hvis ikke fortsetter vi å være et reparerende samfunn, og vi opprettholder et sykevesen i Norge, ikke et helsevesen.

Investering, ikke utgiftspost

Perspektivmeldingen og Folkehelsemeldingen har i flere år vist at vi står overfor en alvorlig utfordring med en aldrende befolkning og færre hender i helsevesenet. For å møte denne utviklingen må vi tenke nytt. En moderne og bærekraftig helsetjeneste krever investeringer i teknologi og legemidler som kan redusere arbeidsbelastningen for helsepersonell og gjøre tjenestene mer effektive.

Hvis den nye prioriteringsmeldingen faktisk anerkjenner dette, er det et viktig skritt i riktig retning. Vi håper at meldingen legger opp til konkrete tiltak som sikrer at investeringer i ny teknologi og behandlingsmetoder blir sett som en del av løsninger – ikke bare som en utgiftspost.

Ny standard

Den kommende prioriteringsmeldingen gir oss en unik mulighet til å modernisere hvordan vi prioriterer i helsevesenet. Vi trenger et helhetlig system som tar hensyn til hele helsetjenesten, som ser nye behandlinger som investeringer i samfunnet, og som bidrar til en mer bærekraftig helsetjeneste for både pasienter og helsepersonell.

Vi håper at meldingen blir et verktøy for nettopp dette. Regjeringen har nå sjansen til å sette en ny standard for prioritering i helsevesenet. La oss sørge for at den griper den.

Ingen oppgitte interessekonflikter