ROS OG RIS: Vi mener  Bent Høie, som statsråd for helse, har vært en samlende person, spesielt under den pågående pandemien og vi er spent på hvilke grep han gjør i siste sving, sier Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund. 

Foto: Norsk Sykepleierforbund

– Kartet og terrenget har dessverre ofte ikke hengt sammen

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) får både ros og ris fra Norsk Sykepleierforbund (NSF). 

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Dagens Medisin har spurt fagforeninger og brukerorganisasjoner om å vurdere Bent Høie som helseminister, trekke fram områder han har innfridd og peke på løfter som ennå ikke er holdt – ett år før stortingsvalget.

Lill Sverresdatter Larsen, leder i NSF har en svært positiv oppfatning av helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

– Han har i hele sin tid som statsråd turt å løfte de vanskelige problemstillingene. Han har vært tydelig på sitt engasjement for marginaliserte grupper og de aller sykeste, for barn og unge og for fødetilbud og skolehelsetjeneste, sier hun og nevner årlige nasjonale helse- og sykehusplaner og flere kontaktpunkter mellom HOD og NSF som eksempler.

Larsen mener Høie har vært særlig sterk på å understreke behovet for avansert klinisk allmennsykepleie, både i kommunene og innen psykisk helse og rus, og skryter av at han har skissert kart for fremtidens primærhelsetjeneste med primærhelseteam.

– Det virkelig store og modige grepet vi vil huske han for er at han har tilført 430 mill. kroner, som en øremerking til helsestasjon og skolehelsetjenesten.

Det virkelig store og modige grepet vi vil huske han for er at han har tilført 430 mill. kroner, som en øremerking til helsestasjon og skolehelsetjenesten. Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund

Likevel, for mange ganger har retorikken og ambisjonsnivået ikke matchet virkemidler og tiltak, legger Larsen til:

– Felles for satsningene er at de ikke har hatt nødvendige virkemidler for å gi dem handlekraft eller reell effekt i helsesystemene. Det har i stor grad vært planer uten konkrete grep eller tiltak. Alt for ofte har det endt med underfinansierte piloter og nye utredninger, som kanskje kan føre til utvikling en gang i fremtiden.

NSF mener den gylne regel var en god ide, men sier den ikke vært konkret nok til å kunne lykkes.

– Kartet og terrenget har dessverre ofte ikke hengt sammen, og det mener vi har vært Høies største svakhet. Han har måttet gjennomføre sine visjoner innenfor de økonomiske rammene, som var lagt før hans tid eller innenfor finansdepartementets beregninger.

Larsen synes det er trist at den kompetansen avansert klinisk allmennsykepleie tilfører kommunene har fått så lite statlig økonomisk drahjelp, særlig sammenlignet med handlingsplanen til fastlegene.

– I årevis har tiltaket kun fått 10 millioner over statsbudsjettet i tilskudd til kommunene for å erverve seg denne viktige kompetansen. Kommunene mener ordningen er så dårlig at det ikke er noe poeng å søke.  Vi opplever denne satsningen som en sterk kontrast til for eksempel den nye nasjonale handlingsplanen for allmennlegetjenesten, som skal overføre 1,4 mrd kroner til fastlegene de nærmeste årene, sier hun, men oppsummerer;

– Litt ros og litt ris og en smule forventninger har vi. Vi mener Høie, som statsråd for helse, har vært en samlende person, spesielt under den pågående pandemien og vi er spent på hvilke grep han gjør i siste sving.

Powered by Labrador CMS