Kan lange ventetider være en mulighet til å modernisere arbeidsmetodene våre?

Vår nye helseminister Jan Christian Vestre har lansert at ventetidene skal reduseres. For psykisk helsevern voksne skal ventetiden være maks 40 dager, for barn og unge 35 dager og innen TSB 30 dager. Dette fokuset er bra, for når man først er syk haster det med å få hjelp, og psykiatrisk sykdom kan medføre stor lidelse, ofte hos unge mennesker. En av årsakene til de lange ventetidene er at vi bruker mye tid og ressurs på vurderinger, stadig nye utredinger og standardiserte skjema heller enn klinisk arbeid - noe som delvis sementeres av bruken av pakkeforløpene og forslagene til de nye pasientforløpene.

Fra Norsk psykiatrisk forening (Npf) har vi derfor over tid arbeidet med hvordan vi kan sikre riktig hjelp til syke mennesker raskt. Vi har understreket betydningen av riktig fordeling av ressurser og oppgaver for å få dette til. Dette har vi bl.a. omtalt i våre kronikker om oppgaveglidning, kloke valg og å skille livshendelser fra sykdom.

Tilsvarende har allmenlegeforeningen understreket betydningen av bevissthet hos henviser. I psykisk helsevern arbeides det også med modeller for mer bærekraftig bruk av ressursene i poliklinikk/DPS. Sist, men ikke minst, har Ministeren arvet en rapport for hvordan arbeidet med psykisk helse kan effektiviseres (Forenkle og forbedre - regjeringen.no), som også har gode modeller for effektiv inntaksvurdering.

Bruk ventetidene til å modernisere arbeidsmetodene

Vi tenker det er viktig at helseminister Vestre er bevisst disse innspillene som omhandler riktig prioritering av henvisning og inntak så vel som riktig bruk av ressurser på riktig sted og ikke nå bare ber folk løpe raskere og behandle flere pasienter, eller pøser inn mer penger for å gjøre mer av det man har gjort til tidligere. Npf foreslår å bruke denne situasjonen med for lange ventetider til å modernisere måten man jobber på i tråd med god praksis og hvordan man jobber i somatisk helsevern og i feltet psykisk helse i resten av verden.

Et sentralt element er å gi erfarne kompetente klinikere ansvar for og myndighet til å bruke sitt fag til løpende vurderinger heller enn å sette opp standardiserte prosedyrer, sjekklister, normert timer til utredning. En revisjon av bruken av ressurser er helt nødvendig for at de som er aller mest plaget av sin psykiatriske sykdom og virkelig trenger spesialisert behandling skal få det, og ikke drukne i mengder av mennesker med lettere psykiske plager og livshendelser som også henvises – og dels får et tilbud - nå.

Vi stiller gjerne opp for diskusjoner og råd om helseministeren ønsker det. Npf organiserer leger som er spesialister i psykiatri, men på grunn av mange sammenfallende utfordringer og betydelig samsykelighet tenker vi de samme elementene gjelder for rus- og avhengighetsfeltet.

Ingen oppgitte interessekonflikter