Norsk helsevesen er en klimaversting

Målt per innbygger er norsk helsevesen blant de mest utslippsintensive i verden Utslippene fra helsesektoren tilsvarer ca. 5 prosent av de totale nasjonale utslippene, herunder inkludert utslipp fra olje- og gassproduksjonen. Spesialisthelsetjenesten vedtok felles klima- og miljømål i 2021, og skal redusere direkte utslipp med 40 prosent innen 2030. Utslippene fra kommunehelsetjenestene er i omtrent samme størrelsesorden som spesialisthelsetjenestens. Men finnes det tilsvarende klimaambisjoner i de kommunale helsetjenestene? Og hvordan står det til med klimakravene til de private helsetilbudene?

Klimakrisen er tredelt, og består både av en klimakrise, en naturkrise og en forurensningskrise som påvirker hverandre gjensidig. Den bakenforliggende årsaken skyldes overforbruket av jordas ressurser i moderne tid. Norge er et «vær-land» hvor vi rammes spesielt av ras, flom og skred. Under ekstremværet Hans i sommer så vi at de utsatte kommunene i stor grad måtte improvisere: Gamle og syke ble evakuert i bulldosere og fødende ble hentet ut i helikopter. Heldigvis gikk mye bra, takket være dugnad og ekstrainnsats fra kommuneansatte og frivillige.

Varierende kunnskaper

Etter kommune- og fylkestingsvalget i høst, skal våre politikere i nyetablerte utvalg og komiteer de neste fire årene utforme og gjennomføre beslutninger som har betydning for klima, helse og beredskap lokalt og regionalt. Hvor bevisst er de på klimakrisen som helsekrise, og hvordan er de politiske programmene innrettet på å redusere utslippene fra helsesektoren? 

Før kommunevalget sendte Legenes klimaaksjon en spørreundersøkelse til gruppelederne i et utvalg kommuner og fylker med mål om å sette søkelys på de ulike partipolitiske lokallagene sine standpunkt på klima, natur og helse. Vi kan røpe med en gang at få svar kom inn, og av de som svarte, var det veldig varierende kunnskaper om klima og helse. Vi har nå laget en «Inntrykksrapport» med råd til politikerne som skal jobbe med denne problemstillingen videre. Rapporten kan leses på Legenesklimaaksjon.no. Legenes klimaaksjon er et partipolitisk uavhengig nettverk av helsepersonell og studenter som vil hindre massiv helseskade fra menneskeskapt global oppvarming og ødeleggelse av natur.

I svarene fra politikerne var det tydelig at de færreste partiprogrammer hadde et spesifikt fokus på helsesektoren i sine klimaplaner eller klimaregnskap. Oslo Arbeiderparti var ett av unntakene, med fokus på helsespesifikke tiltak for å begrense klima- og naturkrisen. De fleste lokallagene var likevel tydelig på at de ønsket å satse på klimatiltak framover, men hadde ikke beskrevet helsesektorens rolle spesielt. Hamar kommune, som har laget et eget regnskap for de ulike sektorenes klimagassutslipp, viste at helse- og sosialsektoren har det største klimafotavtrykket på hele 26 prosent.

Medisin kan være miljøversting

Eksempler på klimatiltak i den kommunale helsesektor kan være redusert matavfall, reduserte pasientreiser ved økt bruk av fjernkonsultasjoner, redusert bruk av engangsutstyr, energisparing og redusert bruk av fossil energi. En stor andel av helsetjenestenes utslipp er fra medisiner. En stor gevinst kan f. eks. skje dersom fastlegene skriver ut pulverinhalatorer til sine astmapasienter i stedet for aerosolinhalatorer. Hvis én pasient går over til pulverinhalator, kan utslippet kuttes med 200-400 kg CO2-enheter per år, noe som tilsvarer 2-3 flyturer mellom Oslo og Trondheim. 

Et annet viktig innsatsområde er å unngå overdiagnostisering og overbehandling som pasienten ikke har nytte av og som i verste fall kan skade. Legeforeningen har de siste årene gjennomført kampanjen «Gjør kloke valg», med hensikt å redusere overbehandling. Dette er en norsk versjon av det globale «The Choosing Wisely Initiative» som ble til i USA i 2012. Siden oppstarten har kampanjen utviklet seg til en internasjonal bevegelse.

Politisk ansvar

Klimaarbeidet i kommunehelsesektoren er todelt. Vi må intensivere arbeidet med å kutte klimagassutslippene, og vi må gjøre tilpasningstiltak for klimaets påvirkninger på helse og sykelighet. Det er et politisk ansvar at kommuner og lokale helseetater planlegger for å sikre innbyggerne dersom strømforsyning og datasystemer går ned, heiser, sanitæranlegg og nødstrømanlegg settes ut av drift, ansattes arbeidsreiser hindres, pasienter må evakueres, eller det oppstår mangel på medisiner og forbruksmateriell.

Det er viktig at politikere har kunnskap om og følger opp dette i denne perioden. Vi i Legenes klimaaksjon vil være en aktiv stemme for klima og helse når partiene utarbeider sine nye partiprogram. Handles det ikke nå, kan vi om få år måtte konstatere at det har blitt gjort for lite, for sent.

Ingen oppgitte interessekonflikter