Norge ligger langt bak i implementeringen av persontilpasset behandling

I dag starter verdens største kreftkongress, ASCO, i Chicago i USA. Verdens beste kreftforskere er samlet der, blant dem flere fra Norge. For kreftforskningen her i landet er i verdensklasse. Det er imidlertid ikke implementeringen av persontilpasset kreftbehandling. Der ligger vi langt bak de fleste land vi kan sammenligne oss med, inkludert våre naboland.

Det kom blant annet frem under et frokostmøte tidligere denne uken, der LMI, Kreftforeningen, Universitetet i Oslo og Bristol-Myers Squibb stilte spørsmålene: Hva er egentlig persontilpasset kreftmedisin? Hvilke muligheter finnes – og hvilke utfordringer? Og ikke minst: Er Norge forberedt på implementering av persontilpasset medisin?

Svaret på det siste spørsmålet er: Nei, dessverre. På frokostmøtet fortalte patolog Hege G. Russnes og professor Anne Hansen Ree, som blant annet har jobbet med den store MetAction-studien de siste årene, at vi henger mange år etter. For å kunne tilby pasientene persontilpasset kreftbehandling i verdensklasse trengs et godt samarbeid mellom helsepersonell fra en rekke ulike disipliner. Radiologer, patologer, stråleterapeuter, fysikere, bioinformatikere, molekylærbiologer, onkologer, hematologer, kirurger, sykepleiere – alle er like viktige. Og det trengs moderne laboratorier, oppdatert teknisk utstyr og systemer som henger med i tiden.

Det krever innsats, investeringer og politisk evne og vilje. Ny kunnskap og ny teknologi vil endre måten vi gir helsetjenester på. Persontilpasset medisin innen dagens kreftbehandling er et eksempel på det. Her styrer genetikken i kreftsvulsten til den enkelte pasient hvilken behandling som skal gis. Det er utviklet en rekke medisiner og diagnostiske tester for spesifikke genuttrykk, og feltet er i enorm vekst.

Persontilpasset medisin vil forandre helsetjenesten og bidra til en smartere bruk av helseressursene. Genteknologi, biologisk kunnskap og molekylær diagnostikk har gitt rom for persontilpassede behandlingsteknologier der man målrettet behandler årsaken til sykdom. Konsekvensen av dette er at man kan gi bedre behandling til personer som vil ha nytte av den, og unngår unødig behandling av pasienter som ikke vil ha effekt. Videre er man nå i stand til å identifisere og behandle sykdommer som man tidligere trodde var umulige å finne en kur for.

Norge har kompetanse, infrastruktur og helsesystemer egnet for både utvikling og implementering av persontilpasset medisin. Men vi har i liten grad tilrettelagt for å ta del i den rivende utviklingen som pågår globalt.  Vi har en del forskning og forskningsmiljøer som hevder seg på et internasjonalt nivå, men vi henger etter når det gjelder kliniske studier og implementering av ny diagnostikk og nye legemidler.

Forskning, kliniske studier og behandling går hånd i hånd. Pasienter som behandles med utgangspunkt i kreftcellenes genetikk vil ha et pasientforløp som veksler mellom etablert behandling og utprøvende eksperimentell behandling avhengig av hva som er optimalt for pasienten. Det er derfor viktig at de har lik tilgang til diagnostisk gentesting, og at de har tilgang til legemidler som er i klinisk utprøving. Siden kliniske studier med nye legemidler i hovedsak gjøres i regi av legemiddelindustrien – som utvikler disse nye medisinene – er det viktig at vi har gode strategier for å tiltrekke oss denne typen studier.  Da må vi ha gode strategier for at offentlig-private samarbeidsprosjekter kan utvikle løsninger til det beste for pasientene og helsetjenesten. Det har vi ikke i dag. Men det er satt i gang initiativer som gir håp om en endring.

Regjeringen skal til neste år legge frem en stortingsmelding om helsenæringen. Meldingen skal beskrive hvordan helsenæringen kan bidra til mer effektiv ressursbruk, økt verdiskaping i norsk økonomi, nye lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor og bedre helsepolitisk måloppnåelse. I beskrivelsen av meldingen på regjeringen.no står det: «En innovativ og lønnsom helsenæring kan bidra til at vi når helsepolitiske mål på en mer effektiv måte, eksempelvis gjennom å utnytte mulighetene den teknologiske og medisinske utviklingen gir.»

Med denne stortingsmeldingen har man nå muligheten til nettopp å legge de strategiske føringene for hvordan helsetjenesten kan møte utfordringene morgendagens helsetjeneste vil støte på.

Alle trender peker på at endringene er teknologidrevet, via digitalisering og en enorm utvikling både på medisinsk-teknisk utstyr og på legemiddelfeltet. Det betyr at samhandling med næringsliv som er i teknologifronten er avgjørende for at helsetjenesten skal nå sine mål. I dette ligger det også mulighet for næringsvekst for helseindustrien.

God offentlig-privat samhandling er derfor avgjørende.  Lykkes vi i å utnytte kompetansen som allerede finnes, gir det oss bedre muligheter til å tilpasse oss krevende paradigmeskifter som persontilpasset medisin er. Jobben som skal gjøres må gjøres av forskere, klinikere og leverandører av ny teknologi, men myndighetene kan bidra med tydeligere avklaringer og bedre insentiver for å fremme samarbeid med private aktører.

Myndighetene må ha en politikk som er innovasjonsfokusert og ha tydelig ambisjoner som faktisk følges opp med handlingsplaner og finansiering.

Helseministeren må investere nå hvis han skal høste gevinster av teknologigjennombruddene som skjer. Det kan til gjengjeld lønne seg på sikt, både i form av bedre helse og store samfunnsbesparelser, økt effektivitet i helsesektoren samt næringsutvikling som bidrar med både eksport og skatteinntekter.

Vi ser lyst på fremtiden. Der det er utfordringer, er det ofte muligheter.