Nekter røykerne oksygenbehandling
Oksygenbehandling er eneste livsforlengende behandling for de sykeste KOLS-pasientene. Likevel nekter lungelegene å gi oksygen til dem som røyker. De viser til eksplosjonsfaren. - Juridisk er vi på svært tynn is, medgir overlege.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Bare i Troms har vi de senere år hatt tre dødsfall på grunn av røyking under oksygenbruk. Her kan det gå med hus og hjem og barn og barnebarn, advarer professor Ulf Aasebø ved Lungeavdelingen på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Han benekter at det ligger moralske grunner bak lungelegenes kontante nei til oksygenbehandling for pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) som ikke har klart å slutte å røyke.
- Dette har med sikkerhet å gjøre, ikke moralisme. Det er også gode grunner medisinsk sett for at KOLS-pasienter som fortsatt røyker ikke bør tilbys oksygenbehandling. Den medisinske effekten av behandlingen blir vesentlig redusert, sier Aasebø. Han har sammen med kollega, overlege Jostein Rostrup ved Sykehuset Sørlandet, utarbeidet de nye retningslinjene for langtids oksygenbehandling (LTOT) på oppdrag fra Norsk Forening for Lungemedisin (NFL).
Manglende kunnskap
Lang tids oksygenbehandling er eneste livsforlengende behandling hos pasienter i langtkommet stadium av KOLS. Men også andre pasientgrupper, lungekreftpasienter og hjertesviktpasienter, kan ha nytte av en slik behandling. Dette er behandling som må brukes hver dag, minimum 15 timer pr. døgn for å gi full effekt. I de fleste tilfellene er det snakk om livslang behandling. Portable oksygenbeholdere med flytende O2 er den vanligste og praktisk sett mest optimale løsningen. Det er også den dyreste løsningen. Oksygenbehandling må rekvireres av spesialist, og som regel er dette en lungespesialist. Norsk Forening for Lungemedisin ønsket at det ble utarbeidet felles retningslinjer for langtidsoksygenbehandling. Professor Ulf Aasebø har i en årrekke vært en pådriver for videreutvikling av oksygenbehandlingen i Norge, og hans avdeling ved UNN var den første i Norge som startet opp med flytende oksygenbehandling. Overlege Jostein Rostrup har jobbet med KOLS og oksygenbehandling i mange år. - Økonomisk sett er det svært gode grunner for å ha felles retningslinjer. Behandlingen er svært kostbar, i størrelsesorden 100 millioner pr. år i Norge. Det har vært manglende kunnskap rundt dette i andre fagmiljøer, sier Rostrup. Delikat problem
Rostrup og Aasebø startet arbeidet med de nye retningslinjene for to år siden. Men da forslaget ble lagt frem for kollegene i NFL, ble det en heftig debatt: - Dette er et delikat problem med en klassisk problemstilling: Skal KOLS-pasientene som røyker, få oksygenbehandling eller ikke? Det har bølget en debatt blant lungelegene og meningene er sterke, forteller Rostrup Det endte med at NFL så seg nødt til å foreta en avstemming om hvorvidt KOLS-pasienter som røyker, skal få lang tids oksygenbehandling eller ikke. Resultatet ble 32 mot 2. Derved heter det i retningslinjene: «Det frarådes sterkt å gi oksygen til pasienter som røyker. Dette av prinsipielle, sikkerhetsmessige og erstatningsjuridiske grunner». Saken ligger nå hos Legeforeningen. På tynn is
- Vi opplever en del konflikter rundt dette med røyking og oksygenbehandling. Dette er pasienter som føler de ikke får en behandling de har rett på. Kommer det til en rettssak, noe som ville være interessant, er jeg redd vi er på tynn is. Vi kan sannsynligvis ikke nekte en pasient nødvendig behandling selv om han røyker, vedgår Rostrup. Han tror heller ikke Legeforeningen kan gå med på dette. - Men vi har formulert dette ut fra vår vurdering som spesialister, og mener selvsagt det er viktig at oksygenbrukerne er røykfrie av både «prinsipielle, sikkerhetsmessige og erstatningsjuridiske grunner», som det står i retningslinjene, sier Rostrup. Han viser til de argumentene han og Aasebø har brukt i retningslinjene: 1) Fortsatt røyking vil forverre pasientens lungesykdom, som han nå behøver oksygen for. 2) Lang tids oksygenbehandling har mindre effekt hos pasienter som røyker. 3) Røykeslutt vil bedre oksygeneringsevnen hos en del KOLS-pasienter på grunn av redusert slim og ødem i luftveiene og bedret mucociliær clearence. 4) CO2 reduserer blodets oksygenkapasitet. 5) Risiko for personlig skade i tilfelle brann i nese/luftveier. 6) Forsikringsrettslig i tilfelle brann i tøy o.lign. som følge av skjødesløs håndtering av oksygenutstyret (glemt å skru av, lagt fra seg slangen på et ullpledd, etc.). Her kommer også forholdet til andre personer og eiendom inn, ettersom en brann kan berøre andre enn bare pasienten selv. - Blant disse er nok sikkerheten vårt beste argument, mener Rostrup. På lik linje med Aasebø peker han på hvor ille det kan gå dersom man er skjødesløs med røyking og oksygenbehandling. Dilemma på hjul
Forholdet mellom bilkjøring og oksygenbehandling representerer et annet dilemma for lungelegene og deres pasienter. Førerkortforkriftene sier klart at det ikke lov til å kjøre bil dersom PaO2 < 8,0 kPa. Men det er først når PaO2 < 7,3 kPa at pasientene tilfredsstiller de medisinske indikasjonene for langtids oksygenbehandling. - En KOLS-pasient med O2-verdi på under åtte har ikke lov til å kjøre bil. For denne gruppen pasienter som har en sterkt nedsatt livskvalitet, er ofte bilen eneste mulighet til å komme seg litt ut. På den annen side tilfredsstiller de ikke de medisinske kravene til oksygenbehandling. Det betyr at helseforetakene kan nekte å betale for en slik behandling, forteller Rostrup. Alle som må bruke oksygen for å heve PaO2 over åtte, må ha dispensasjon fra Fylkeslegen for å kunne kjøre bil. Opphav:
Lang tids oksygenbehandling er eneste livsforlengende behandling hos pasienter i langtkommet stadium av KOLS. Men også andre pasientgrupper, lungekreftpasienter og hjertesviktpasienter, kan ha nytte av en slik behandling. Dette er behandling som må brukes hver dag, minimum 15 timer pr. døgn for å gi full effekt. I de fleste tilfellene er det snakk om livslang behandling. Portable oksygenbeholdere med flytende O2 er den vanligste og praktisk sett mest optimale løsningen. Det er også den dyreste løsningen. Oksygenbehandling må rekvireres av spesialist, og som regel er dette en lungespesialist. Norsk Forening for Lungemedisin ønsket at det ble utarbeidet felles retningslinjer for langtidsoksygenbehandling. Professor Ulf Aasebø har i en årrekke vært en pådriver for videreutvikling av oksygenbehandlingen i Norge, og hans avdeling ved UNN var den første i Norge som startet opp med flytende oksygenbehandling. Overlege Jostein Rostrup har jobbet med KOLS og oksygenbehandling i mange år. - Økonomisk sett er det svært gode grunner for å ha felles retningslinjer. Behandlingen er svært kostbar, i størrelsesorden 100 millioner pr. år i Norge. Det har vært manglende kunnskap rundt dette i andre fagmiljøer, sier Rostrup. Delikat problem
Rostrup og Aasebø startet arbeidet med de nye retningslinjene for to år siden. Men da forslaget ble lagt frem for kollegene i NFL, ble det en heftig debatt: - Dette er et delikat problem med en klassisk problemstilling: Skal KOLS-pasientene som røyker, få oksygenbehandling eller ikke? Det har bølget en debatt blant lungelegene og meningene er sterke, forteller Rostrup Det endte med at NFL så seg nødt til å foreta en avstemming om hvorvidt KOLS-pasienter som røyker, skal få lang tids oksygenbehandling eller ikke. Resultatet ble 32 mot 2. Derved heter det i retningslinjene: «Det frarådes sterkt å gi oksygen til pasienter som røyker. Dette av prinsipielle, sikkerhetsmessige og erstatningsjuridiske grunner». Saken ligger nå hos Legeforeningen. På tynn is
- Vi opplever en del konflikter rundt dette med røyking og oksygenbehandling. Dette er pasienter som føler de ikke får en behandling de har rett på. Kommer det til en rettssak, noe som ville være interessant, er jeg redd vi er på tynn is. Vi kan sannsynligvis ikke nekte en pasient nødvendig behandling selv om han røyker, vedgår Rostrup. Han tror heller ikke Legeforeningen kan gå med på dette. - Men vi har formulert dette ut fra vår vurdering som spesialister, og mener selvsagt det er viktig at oksygenbrukerne er røykfrie av både «prinsipielle, sikkerhetsmessige og erstatningsjuridiske grunner», som det står i retningslinjene, sier Rostrup. Han viser til de argumentene han og Aasebø har brukt i retningslinjene: 1) Fortsatt røyking vil forverre pasientens lungesykdom, som han nå behøver oksygen for. 2) Lang tids oksygenbehandling har mindre effekt hos pasienter som røyker. 3) Røykeslutt vil bedre oksygeneringsevnen hos en del KOLS-pasienter på grunn av redusert slim og ødem i luftveiene og bedret mucociliær clearence. 4) CO2 reduserer blodets oksygenkapasitet. 5) Risiko for personlig skade i tilfelle brann i nese/luftveier. 6) Forsikringsrettslig i tilfelle brann i tøy o.lign. som følge av skjødesløs håndtering av oksygenutstyret (glemt å skru av, lagt fra seg slangen på et ullpledd, etc.). Her kommer også forholdet til andre personer og eiendom inn, ettersom en brann kan berøre andre enn bare pasienten selv. - Blant disse er nok sikkerheten vårt beste argument, mener Rostrup. På lik linje med Aasebø peker han på hvor ille det kan gå dersom man er skjødesløs med røyking og oksygenbehandling. Dilemma på hjul
Forholdet mellom bilkjøring og oksygenbehandling representerer et annet dilemma for lungelegene og deres pasienter. Førerkortforkriftene sier klart at det ikke lov til å kjøre bil dersom PaO2 < 8,0 kPa. Men det er først når PaO2 < 7,3 kPa at pasientene tilfredsstiller de medisinske indikasjonene for langtids oksygenbehandling. - En KOLS-pasient med O2-verdi på under åtte har ikke lov til å kjøre bil. For denne gruppen pasienter som har en sterkt nedsatt livskvalitet, er ofte bilen eneste mulighet til å komme seg litt ut. På den annen side tilfredsstiller de ikke de medisinske kravene til oksygenbehandling. Det betyr at helseforetakene kan nekte å betale for en slik behandling, forteller Rostrup. Alle som må bruke oksygen for å heve PaO2 over åtte, må ha dispensasjon fra Fylkeslegen for å kunne kjøre bil. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Oksygenbehandling
Medisinsk indikasjon: PaO2 < 7,3 kPa i stabil fase (< 8,0 kPa ved polyglobuli (HCT > 0,55), ødemer eller cor pulmonale)
Vanligste sykdommer der oksygenbehandling kan være aktuelt: - Lungesykdommer - Kreft i lungene - Hjertesvikt - Hortons hodepine NB! De fleste med funksjonsdyspnø har ikke behov for oksygenbehandling. Formål med oksygenbehandling: - Lindre symptomer - Bedre organfunksjon - Hindre utvikling av polyglobuli og corpulmonale - Bedre nevropsykologisk funksjon - Bedre livskvalitet - Redusere mortalitet |
Lungebilag, Dagens Medisin 03/06
Tor A. Godal
