Nedsatt hørsel er lavthengende frukt for fastlegene

– Var det kona som sendte deg, spurte fastlegen da jeg ymtet frampå om at en hørselstest kanskje var aktuelt. Gradvis er det blitt vanskeligere å høre spørsmål fra studentene på de bakre rekker, og lyden på TVen må økes et hakk eller to. Og ja, kona og de nærmeste rundt meg har nok observert det også. De fleste trenger en dytt.

Før jeg rakk å få time til audiometri, fikk jeg for sikkerhets skyld en kraftig forkjølelse med tette øretuber i flere uker. Da opplevde jeg virkelig hvor krevende det er med nedsatt hørsel. Heldigvis gikk den perioden over, men nå venter jeg, som så mange andre i min alder, på tilpasset høreapparat.

Hørselstap er vanlig. Å være hørselshemmet er sannsynligvis den hyppigste funksjonshemningen i Norge. Døvhet er sjelden, men minst en halv million mennesker her i landet har en hørselsnedsettelse som påvirker hverdagen. En tredel av deltakerne ved Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) rapporterte nedsatt hørsel. I HUNT2 oppga omtrent 15 prosent av voksne at de også var plaget av tinnitus.

Svekker livskvaliteten

Den absolutt vanligste årsaken til hørselnedsettelse er aldersbetinget hørselstap, presbyakusi. Over halvparten av personer over 70 år har hørselstap. Selv om funn fra HUNT4 tyder på at hørselen hos eldre synes å bli bedre, vil de demografiske endringene likevel føre til stadig flere tunghørte. Hvordan det går med ungdom som kontinuerlig eksponeres for høy lyd gjennom hodetelefoner eller øreplugger, gjenstår å se.

Hørselstap svekker livskvaliteten. Alle sider av livet påvirkes av dårlig hørsel. Det kan gi ensomhet, sosial isolasjon og i verste fall kognitiv svikt. Sammenhengen mellom hørselstap og utvikling av demens er svak, men etter hvert godt dokumentert. Sansetap er en risikofaktor for både somatisk og mental sykdom.

Det er mange fordommer knyttet til å være hørselshemmet – som det er overfor andre funksjonshemninger. Når noen ikke oppfatter et budskap og må spørre om igjen, mistenkes man lett for å være mindre begavet. Det gjør også at mange lar være å spørre om igjen og derfor går glipp av det som ble sagt. Fordommene medfører dessuten at mange venter lenge med å søke hjelp. I et samfunn der evig ungdom er idealet, blir ethvert tegn på mer eller mindre normal alderdom fortrengt og tabuisert.

Usynlig handicap

Hørselstap er usynlig. Det er umulig å se hvem som sliter med hørselen. Det er både en fordel og en ulempe. Men det er heller ingen som synliggjør hørselshemning som det folkehelseproblemet det er. I den ferske boka Hæ? Et liv som tunghørt problematiserer pressemannen Frank Rossavik dette i en personlig beretning. Han påpeker misforholdet mellom omfang og betydning av tunghørthet og mangelen på offentlig oppmerksomhet og innsats. Bare en av fire med moderat hørselstap har tilrettelagt arbeidsplass.

Akustikken i dagens forsamlingslokaler og møterom er ofte så dårlig at man ikke trenger hørselstap for å få problemer med å høre og forstå. Teleslynger finnes ikke eller er ute av drift. Altfor mange bruker ikke mikrofon der det finnes, fordi de «ikke trenger det» eller «ikke liker det». Og iblant bruker de mikrofonen til å peke med i stedet for å snakke i. Slik diskrimineres en økende del av befolkningen.

Lavthengende frukt

På legekontoret er de fleste pasientene eldre. Sannsynligheten for at de har hørselshemning er stor. Pasienter med hørselstap er fristet til å nikke bekreftende selv om de ikke har forstått spørsmål som blir stilt eller informasjon som blir gitt. Begynner du å sjekke hva som er oppfattet, blir du fort overrasket. Skal man drive oppsøkende helsearbeid, er ubehandlet hørselstap en lavthengende frukt.

Helsedirektoratet har utredet tilbudet til hørselshemmede. I denne utredningen er det gode råd å finne. En kvart million personer har høreapparat, men mange flere ville hatt nytte av det. Tilvenning til høreapparat tar tid, og mange apparater havner i nattbordskuffen. En fjerdedel av apparatene blir benyttet mindre enn en time daglig. Høreapparatbrukere forteller at de får opplæring i tekniske ferdigheter som lading og batteribytte, men lite hjelp til å mestre livet med høreapparat. For noen er fortsatt synlig høreapparatbruk skambelagt.

Her kan sykehuspersonell. fastleger, hjemmesykepleiere og alt annet helsepersonell virkelig gjøre en forskjell ved hjelp av årvåkenhet og enkle midler. Skjerp oppmerksomheten på nedsatt hørsel! Hører du?