Nav: Høyeste sykefravær siden 2009

Totalt økte sykefraværet fra 6,7 prosent i 2023 til 6,8 prosent i 2024. Det er samme nivå som i 2009, og før dette må vi tilbake til 2003 for å finne et høyere nivå.

Samtidig falt sykefraværet litt i fjerde kvartal.

– Det er svært gode nyheter at sykefraværet falt mot slutten av fjoråret etter en lang periode med økning. Selv om vi likevel endte opp på et høyt nivå for 2024 sett under ett, kan det i beste fall bety at vi har lagt toppen bak oss, sier Nav-direktør Hans Christian Holte i en pressemelding.

Falt i fjerde kvartal

Ifølge Statistisk sentralbyrå gikk det sesongjusterte sykefraværet ned med 0,3 prosentpoeng til 6,6 prosent i fjerde kvartal 2024.

– Sykefraværet i fjerde kvartal var det laveste vi har sett i 2024, men totalt for 2024 holder sykefraværet seg på samme nivå som i 2022 og 2023, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.

Både egen- og legemeldt sykefravær sank på slutten av året til 1,0 og 5,6 prosent, viser sesongjusterte tall fra sykefraværsstatistikken deres.

Det egenmeldte sykefraværet sank mest, med 7,0 prosent, mens det legemeldte gikk ned med 3,3 prosent.

Sykefraværet var 8,4 prosent for kvinner og 5,1 for menn i fjerde kvartal i fjor.

– Sykefraværet gikk ned for begge kjønn i samtlige næringer, sier Køber.

Utflating i psykiske lidelser

Nav-direktør Hans Christian Holte sier at det særlig var en reduksjon i legemeldt sykefravær med luftveissykdommer i fjerde kvartal i 2024, sammenlignet med 2023. Sykefravær med andre sykdommer holdt seg enten stabilt eller hadde en svak nedgang i fjerde kvartal i fjor

Navs legemeldte tall er ikke sesongjustert.

– I tillegg er det en gledelig nyhet at sykefravær med psykiske lidelser flatet ut i fjerde kvartal, etter å ha økt mye over lang tid, sier Holte.

40 millioner tapte dagsverk

Totalt i 2024 gikk 39,9 millioner dagsverk tapt som følge av sykefravær, ifølge SSB. Det er omtrent en million flere dagsverk enn i 2023.

– Vi ser at de tapte dagsverkene har stabilisert seg på et høyere nivå i perioden 2022–2024 sammenlignet med før pandemien i 2015-2019, sier Køber.

Samtidig var antall tapte dagsverk i fjerde kvartal i fjor – 9,75 millioner – lavere enn i de andre kvartalene.

Brenna: – Sykemelding må doseres riktig

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) sier at nedgangen i sykefraværet på slutten av fjoråret, er positiv.

– Sykefraværet må enda mer ned, og det krever felles innsats. Vi har akkurat fått på plass en ny IA-avtale med kraftigere innsats for å få ned sykefraværet. Avtalen vil bety noe for alle, på hver arbeidsplass, sier Brenna.

Hun sier at alle med sykefravær nå skal følges opp bedre både av fastlegen og arbeidstaker, i tillegg til at arbeidstakeren aktivt skal bidra til å finne løsninger på arbeidsplassen.

– Sykemelding er en behandlingsform som må doseres riktig. Jeg er bekymret for at vi sender mange ut i ensomhet når folk egentlig trenger fellesskap. Kontakt med arbeidsplassen er viktig, og for mange er arbeid bra for helsa, sier Brenna.

Høyre: Fraværskrise under Støre-regjeringen

Høyres arbeidspolitiske talsperson, Henrik Asheim, er på sin side ikke like fornøyd.

– Mens andre land har fått ned sykefraværet etter pandemien, har det fortsatt å øke i Norge. På Støre-regjeringens vakt står Norge i en fraværskrise hvor folk under skyves ut av arbeidslivet i rekordfart, sier Asheim.

Han mener at Brenna har pratet mye, men handlet lite, for å få ned sykefraværet.

– Høyre vil at gradert sykemelding skal bli absolutt hovedregel og at arbeidsgivere skal få større insentiver til å få ned langtidssykefraværet, mot at de betaler mindre for korttidssykefraværet. Vi kan og må ta grep for å få ned sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet.