Når detaljene svikter: Helseplattformens dårlige design hindrer helsevesenet

Da undersøkelsene til Riksrevisjonen og Trondheim kommunerevisjon ble publisert 24. oktober, falt søkelyset atter en gang på Helseplattformens brukergrensesnitt. Revisjonene fant at systemet er lite brukervennlig, komplekst og tidkrevende å bruke. Det er ikke ofte utformingen av et brukergrensnitt får denne typen oppmerksomhet. Men nå har viktigheten av design av kritiske systemer fått en oppmerksomhet vi aldri har sett før. For detaljene teller når det gjelder!

Brukergrensesnittdetaljer gir konsekvenser på samfunnsnivå

Detaljene teller i systemer som Helseplattformen – både for enkeltmennesker og på samfunnsnivå. Når en radiolog bruker ekstra tid på å gjennomføre en CR- og MR-undersøkelse forårsaket av et vanskelig brukergrensesnitt, gjør det ikke bare at den enkelte pasient må være litt lengre på undersøkelsesrommet. Det fører også til at sykehuset ikke kan ta inn like mange pasienter i løpet av en dag som før.

Når en lege ikke finner informasjon fordi «det er kjempeuoversiktlig, til tider umulig å finne historikken», blir det ikke bare et problem for pasienten, som risikerer feil behandling. Dette fører også til merarbeid for helsearbeiderne og økt press på Helsevesenet.

Når brukergrensesnittet for å sende ut brev er så komplisert at det tar fire ganger så lang tid å sende et brev som før Helseplattformen ble innført og brukerne ikke vet om brevet de skrev har blitt sendt eller ikke, er ikke det et problem bare for pasientene som ikke får beskjed om at de har fått time til behandling. Det fører også til flere tilfeller av pasienter som ikke møter til timen. I tillegg blir det flere telefoner til sykehuset, fordi pasienter og pårørende ringer for å dobbeltsjekke om de har fått informasjonen de skal.

Et journalsystem er et eksempel på et kritisk system – et system som er avgjørende for å få utført en jobb på en god og sikker måte. Å utøve sitt fag på en tilfredsstillende måte er en viktig motivasjonsfaktor for profesjonsarbeidere. Når detaljene svikter i Helseplattformens brukergrensesnitt, er det ikke rart at flere leger i Midt-Norge har sagt opp eller vurderer å bytte jobb. Tapet av erfarne medarbeidere har store konsekvenser for helsevesenet, både økonomisk og for kvaliteten på helsetjenestene.

Detaljer som står i veien for ambisjoner og mål

Detaljene i Helseplattformens brukergrensesnitt står også i veien for at Helse Midt-Norge kan nå sine strategiske mål om å skape pasientenes helsetjeneste, ta i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse, beholde kompetent personell og være gode lagspillere. Man kan til og med si at designet har motsatt effekt og fører helseregionen lenger bort fra sine mål. Helseplattformen har så langt gått utover pasientene. Innføring av Helseplattformen er ikke et eksempel på god bruk at teknologi. Istedenfor at teknologien har hjulpet helsepersonell med å briljere på fag, har den ført til at de må bruke mer tid foran skjermen. Innføringen av Helseplattformen har ikke bidratt positivt til at helseregionen har beholdt kompetent personell. Dessverre oppnå man heller ikke ambisjon om et bedre samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, siden fastleger nekter å ta i bruk Helseplattformen.

Hva nå?

«Helseplattformen – hva nå?», spør Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF i Dagens Medisin 4. november. Han lover at kritikken skal tas på alvor, og at løsningen skal forbedres – å skrote den er ikke aktuelt.

En viktig oppgave for Helseplattformen fremover, blir å forbedre og standardisere brukergrensesnittet. Standardisering har vist seg effektivt i andre bransjer, som i luftfarten, oljeindustrien og maritim industri, og helsevesenet må følge etter. Å endre brukergrensesnittet i et allerede innført system er en stor jobb, men Helseplattformen har nå en unik mulighet til å vise at det er mulig å snu skuta.

Vi må også bruke erfaringene fra Helseplattformen til å sikre at fremtidige digitaliseringsprosjekter i helsevesenet tar oss i riktig retning. Den viktigste lærdommen er at brukerrepresentanter og eksperter på brukskvalitet – som interaksjonsdesignere og UX-designere – må være involvert i hele prosessen, fra kravstilling til implementering. I anskaffelsen bør de få reell innflytelse til å definere kravene og vurdere leverandørene. Under implementeringen må designere sammen med brukere forme løsninger som fungerer i praksis. Og etter lansering må vi sørge for en kultur hvor brukererfaringer utnyttes til kontinuerlig forbedring. Med KI-teknologi, som nå inntar stadig flere områder, blir betydningen av gode brukergrensesnitt enda tydeligere. Utforming av brukergrensesnitt må bidra til at teknologien blir en støtte for helsearbeidere – ikke et hinder.

Ingen oppgitte interessekonflikter