Nå må legene lytte til råd om Ozempic

Forrige uke skrev Aftenposten at omtrent 15 000 personer har fått utskrevet diabeteslegemiddelet Ozempic på feil grunnlag, og at feilforskrivningene har kostet staten 341 millioner. Myndighetene ønsker kontroll på kostnadene, og vi i Diabetesforbundet roper varsko om at mangelen på Ozempic truer diabetesbehandlingen.

Ozempic er utviklet til behandling av diabetes type 2, med vektnedgang som en potensiell bieffekt. Den massive medieomtalen av Ozempic som «slankemedisin» og mektige influenseres feiring av Ozempic som veien til drømmekroppen, har ført til en strøm av personer som ønsker resept på legemiddelet. Den globale etterspørselen har vært så enorm at legemiddelprodusenten Novo Nordisk har meldt mangel ut 2024.

En beskjed som ikke kan misforstås

Diabetesforbundet har bedt Direktoratet for medisinske produkter (DMP) om å gjøre som Läkemedelsverket i Sverige – gå ut med en melding til landets leger om at Ozempic kun bør brukes til personer med diabetes type 2. Det bør gjelde forskrivning både på hvit og blå resept. Nå har DMP lyttet og gått ut med en slik beskjed, en beskjed som også Apotekforeningen og Legeforeningen stiller seg bak. Diabetesforbundet er takknemlig for at tre så viktige aktører nå står sammen med oss om dette budskapet.

Samtidig melder DMP at de fremdeles vurderer å trekke den forhåndsgodkjente refusjonen på Ozempic. Det vil vi advare mot. Det vil påføre svært pressede fastleger ekstraarbeid med å søke individuell refusjon til tusenvis av personer med diabetes. Vi anbefaler heller at myndighetene gjennomfører flere kontroller dersom det viser seg at Ozempic fremdeles skrives ut utenfor refusjonskriteriene.

Et kinderegg i diabetesbehandlingen

Mangelsituasjonen vi står i kan være dramatisk for personer med diabetes som ikke får tak i Ozempic. Det er estimert at nesten 300 000 mennesker lever med diabetes type 2 i Norge. Diabetes type 2 er en kompleks sykdom, der mangelfull blodsukkerkontroll kan føre til komplikasjoner som hjerte-karsykdom, blindhet, fotamputasjoner og nyresykdom. Mange med diabetes type 2 må prøve ulike legemidler før de finner den best individuelt tilpassede legemiddelbehandlingen.

Ozempic tilhører legemiddelkategorien GLP-1-analoger, og fungerer som et kinderegg i diabetesbehandlingen. Ikke bare regulerer medisinen blodsukkeret, men den har også en beskyttende effekt mot nyresykdom og hjerte-karsykdom. I tillegg kan den ha vektreduserende effekt, som for mange er et selvstendig mål i diabetesbehandlingen.

Riktig legemiddelbehandling er utslagsgivende for den enkeltes helse og livskvalitet. Men det er også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er estimert at diabetes type 2 koster det norske samfunnet 46 milliarder i året. 37 av disse milliardene kommer av tapt produktivitet og ulike ytelser. Riktig behandling kan forhindre senskader og komplikasjoner og bidra til at flere kan stå i jobb.

DMP skriver på sine nettsider at mangelen på Ozempic kan løses ved at legen skriver ut andre GLP-1-analoger til personer med diabetes type 2. Det vil ikke nødvendigvis løse problemet siden det også har oppstått mangel på GLP-1-analogene Victoza og Trulicity.

Pasientens ressurser avgjør

Via vår veiledningstjeneste Diabeteslinjen får vi henvendelser fra frustrerte personer med diabetes som står uten fastlege. Mange erfarer at også legen ikke kan nok om diabetes type 2 eller har tid til å gi den anbefalte oppfølgingen og behandlingen.

Vi ser gang på gang hvordan pasientenes ressurser og evne til å be om oppfølging og tilgjengelige legemidler blir utslagsgivende. Dersom Ozempic tas av blå resept, frykter vi at tilgangen til Ozempic blir kraftig forverret. Med det tidspresset fastlegene jobber under, frykter vi at mange leger ikke kommer til å ta seg tid til å søke individuell refusjon. Utfallet blir økt ulikhet i helse, der den enkeltes evne til å formulere et behov for å prøve Ozempic blir enda mer utslagsgivende enn i dag.

En kronisk sykdom kan sjelden helbredes

Vi kan forstå legenes dilemma i møte med en bruker som av helsemessige grunner bør ned i vekt, og som kan få hjelp med bruk av Ozempic, selv om vedkommende ikke har diabetes type 2. Løsningen inntil videre er å skrive Wegovy på hvit resept, og samtidig forklare myndighetene at fedme er en kronisk sykdom, og hva ordet «kronisk» betyr. Et av hovedargumentene myndighetene bruker mot å sette Wegovy på blå resept er at effekten (vektnedgangen) forsvinner når pasienten slutter på legemiddelet. Det er et paradoks at staten ikke vil betale for behandlingen av en kronisk sykdom med mindre legemiddelbruken er kortvarig.

Diabetesforbundet er også opptatt av at personer med fedme skal få tilgang til moderne behandling for vektnedgang. Det er viktig, også for å forebygge tilfeller av diabetes type 2. Men først og fremst må legemidler utviklet for diabetes type 2 forbeholdes de som har sykdommen mens vi står i en global mangelsituasjon.

Vi håper derfor at legene nå lytter til en tydelig og velbegrunnet beskjed fra DMP, Legeforeningen, Apotekforeningen og Diabetesforbundet om å forbeholde Ozempic til personer med diabetes. Da slipper kanskje legene å bruke tid på å søke tusenvis av individuelle refusjoner, og personer med diabetes får en trygg tilgang til et godt legemiddel.

Ingen oppgitte interessekonflikter