Valg av operasjonsmetode påvirket utbetaling av erstatning

Dette viser en ny studie med førsteforfatter Per-Henrik Randsborg, overlege ved Kneseksjonen, Ahus.

Randsborg har sammenlignet bruk av to forskjellige senegraft for å rekonstruere fremre korsbånd.

– Ved den ene metoden bruker man en hamstringssene fra pasienten og lager et nytt korsbånd, ved den andre metoden benytter man en del av patellarsenen til pasienten, sier Randsborg.

Økende bruk av patellar
Hamstringssene ble brukt i 66,1 prosent av tilfellene, men de siste årene har det blitt mest vanlig å benytte patellarsenen (BPTB).

Forskerne har sammenlignet hvor mange som får kompensasjon fra Norsk Pasientskadeerstatning ved bruk av de ulike metodene.

– Studien viser at det er nesten tre ganger så stor sjanse for å få medhold i NPE dersom man bruker en hamstringsgraft. Dette er selvsagt tett knyttet til komplikasjoner, sier Randsborg.

101 pasienter
Han understreker at det også finnes komplikasjoner som aldri kommer til NPE, og som derfor ikke er med i denne studien.

101 pasienter som hadde fått utført denne operasjonen, fikk erstatning fra NPE i perioden 2005 til 2015.

Sykehusinfeksjon
Den mest vanlige årsaken til å få utbetalt kompensasjon var sykehusinfeksjon. Av de 39 pasientene som fikk infeksjon, hadde 27 fått hamstringsgraft og seks BPTB. Det manglet data for noen av pasientene.

– Tallene tyder på at det er større risiko for infeksjon med hamstringgraft, våre tall er ikke signifikante men andre studier har vist det samme, sier han.

Mer bruk av BPTB-graft
Begge metodene er i bruk i dag.

– Men BPTB er nå vanligst i Norge. Vi anbefaler ikke at man går bort fra hamstringssenegraft, den har noen fordeler. Men studien vår støtter tendensen i Norge til mer bruk av BPTB-graft som førstevalget ved korsbåndsoperasjoner, sier Randsborg.

Han påpeker at korsbåndoperasjoner stort sett er vellykkede.

– Det ble operert over 18.000 pasienter i studieperioden, og bare 101 fikk medhold av NPE.