Nye retningslinjer for pasienter med kjeveleddsproblemer

De nye retningslinjene er en del av et større oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet med mål om å styrke tilbudet til pasienter med TMD.
TMD er en fellesbetegnelse for dysfunksjon og smerter relatert til kjeveledd, tyggemuskulatur og andre omliggende strukturer.

Sitter fast i systemet
Allmennlege Morten Glasø har deltatt i arbeidsgruppen som utarbeidet retningslinjene. Han forteller at de fleste pasienter med TMD har forbigående symptomer som går over av seg selv eller med helt enkle behandlingstiltak, men at det har manglet retningslinjer for hvordan man kan hjelpe de få som får kroniske plager. 

– De kiler seg ofte litt fast i systemet, og man vet ikke hvor man skal henvise dem. Ofte har de hatt en lang rundtur til diverse behandlere. For allmennleger er det ikke helt enkelt å vite hvem som er rett mottaker i spesialisthelsetjenesten. Det kan være øre-nese-hals, kjevekirurgi, tannlege, nevrolog eller smerteklinikk. Noen av pasientene har et sammensatt symptombilde der det ikke sjeldent ligger psykososiale påkjenninger bak, sier Glasø.

Trinnbasert veiledning
Målet med retningslinjene er å strukturere diagnostikken og styrke tilbudet til de hardest rammede pasientene. En del av veilederen i retningslinjene er derfor trinnbasert ettersom hvor pasienten er i behandlingsforløpet. 

– Trinnene viser hva legen kan gjøre i første omgang, og hva som blir neste steg hvis den behandlingen ikke fører frem. Det er også lagt inn et tidsperspektiv, som viser hvor lenge man kan vente og se om pasienten blir bedre eller ikke. Deretter er det tips om hvem man kan henvise til og også hva man ikke skal gjøre, sier Glasø.

Farlig behandling i utlandet
Han påpeker det problematiske i at mange av disse pasientene, helt unødvendig, ender opp med å gå på vanedannende smertestillende medisiner.

– I tillegg ser vi en del som ender opp i i behandlingtiltak med tvilsomt evidensgrunnlag, som i tillegg kan være irreversible. Flere oppsøker i sin fortvilelse også behandling i utlandet, der insitamentene for behandler kan være helt forskjellige fra det som ligger til grunn for forsvarlig praksis i Norge. Det finnes eksempler på pasienter som har endt opp med varige skader og funksjonshemminger i kjeveleddet etter slik behandling, avslutter Glasø.