Første tverrfaglige retningslinjer ved hoftebrudd
Ortopeder, geriatere og anestesileger står bak de første norske ortogeriatriske retningslinjene for tverrfaglig behandling av hoftebrudd.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
– Hoftebrudd hos eldre utgjøre en stor pasientgruppe. Disse legges inn på sykehus, har dårlig prognose, havner på sykehjem og koster mye lidelse og penger. Det er unikt at tre foreninger har samlet seg om tverrfaglige retningslinjer, sier geriater Ingvild Saltvedt til Dagens Medisin.
Hun er avdelingssjef ved Avdeling for geriatri på St. Olavs hospital, én av initiativtakerne til arbeidet og leder av arbeidsgruppen.
Bak de nye retningslinjene, som ble lansert på det første norske ortogeriatriske vårmøte i Oslo i forrige uke, står Norsk ortopedisk forening, Norsk forening for geriatri og Norsk anestesiologisk forening.
Noen av kriteriene for god behandling er at hoftebruddpasientene skal opereres raskt og skal ha tverrfaglig behandling. Retningslinjene setter dermed en standard. Ingrid Saltvedt, avdelingssjef ved Avdeling for geriatri på St. Olavs hospital
Rask behandling
Retningslinjene legger vekt på tverrfaglig behandling og et helhetlig pasientforløp. Her beskrives både organisatoriske og kliniske forhold, preoperativ optimalisering, operasjonsmetoder, smertelindring, håndtering av komorbiditet, rehabilitering, forebygging av nye brudd og trygg utskriving.
– Hvor stor betydning har retningslinjene for klinisk praksis?
– Det er ingen garanti for rask implementering, men har vi ingen retningslinjer, har vi jo heller ingen standard for hvordan behandling skal gis, og vi har lite å argumentere med faglig. Noen av kriteriene for god behandling er at hoftebruddpasientene skal opereres raskt og skal ha tverrfaglig behandling. Retningslinjene setter dermed en standard. Dette er gjort i andre land, men inntil nå ikke i Norge.
– Kommer dere til å jobbe for å få dette til å bli nasjonale retningslinjer?
– Metodene for nasjonale retningslinjer krever et mer systematisk arbeid med gjennomgang av litteratur, det har ikke vi hatt kapasitet til. Vi håper at Helsedirektoratet fatter interesse og ser behovet for nasjonale retningslinjer for hoftebrudd og andre lavenergibrudd, svarer Saltvedt.
Årelangt arbeid
De engasjerte forskerne har jobbet i mange år med å få til en tverrfaglig behandling av hoftebrudd.
– Hvorfor har arbeidet tatt så lang tid?
– Den ortopediske behandlingene koster mer når et tverrfaglig geriatrisk team inkluderes, men penger spares gjennom færre reinnleggelser og færre døgn i kommunale institusjoner. Så det er kommunene som sparer mesteparten av pengene. Måten helsevesenet finansieres på er et problem – siden sykehusene betaler for besparelser som kommer kommunene til gode, svarer Saltvedt.
Les saken: Hjelpeløse eldre i et trøstesløst finansieringssystem
Flere studier
Selv om Saltvedt og kolleger i flere studier har vist bedre resultater for pasienter som ble behandlet på ortogeriatrisk enhet, ble enheten faktisk lagt ned etter prosjektslutt. Nå er sykehuset i gang igjen.
– Vi er inne på budsjettet for inneværende år og har opprettet en samarbeidsmodell på traumeposten ved Ortopedisk avdeling, forteller Saltvedt.
Hun legger til at flere sykehus nå har en ortogeriatrisk behandlingsmodell.
– Noen er i planleggingsfasen, og flere følger etter, sier Saltvedt.
Implementering
Assisterende avdelingssjef ved Ortopedisk avdeling på Bærum sykehus, Wender Figved, håper sykehusene følger retningslinjene.
– Målet med retningslinjene er å sikre høy kvalitet og riktige prioriteringer i behandlingen av eldre personer med hoftebrudd, samt å unngå uønsket variasjon mellom sykehusene. Nylig ga Stortinget sin tilslutning til en innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om å styrke behandlingen av eldre multisyke.
– Alle store akuttsykehus skal ha spesialister i geriatri, og det skal være tilstrekkelig kapasitet for spesialisering innen geriatri for både sykepleiere og leger. Dette Stortingsvedtaket er viktig for å få implementert ortogeriatriske behandlingsmodeller på norske sykehus, poengterer Figved.
Økonomiske insentiver
Frede Frihagen, overlege ved Ortopedisk klinikk på Oslo universitetssykehus, viser til at England har kommet langt på dette området:
– Med press fra myndighetene og fagmiljøene, kombinert med økonomiske insentiver, har utviklingen i England ført til en betydelig utbygging av tilbudet, som har spart samfunnet for utgifter samtidig som behandlingen har blitt bedre og dødeligheten gått ned, sier Frihagen.