Munnhelse – et forsømt samhandlingslandskap

Kronikk: Vibeke Ansteinsson, forskningsleder ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) og førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo (UiO)
Rasa Skudutyte-Rysstad, seniorforsker ved TkØ og førsteamanuensis ved Avdeling for kariologi og gerodontologi, Det odontologiske fakultet ved UiO
Ragnhild Hellesø, professor ved Institutt for helse og samfunn ved UiO

DAGLIG MUNNHYGIENE og regelmessig oppfølging fra tannhelsetjenesten er de viktigste forutsetninger for at eldre som mottar helse- og omsorgstjenester hjemme eller i institusjon, skal få en god og verdig alderdom. For å få til dette, må det tilrettelegges for samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunen og tannhelsetjenesten i fylkeskommunen.

Dette er i dag et glemt samhandlingslandskap.

GRUNNLEGGENDE BEHOV. Oppfølging av munnhelsen i eldreomsorgen må på agendaen. Forskning og reportasjer i mediene har avdekket manglende oppfølging av munnhelsen til eldre som mottar helse- og omsorgstjenester i kommunen. Dårlig munnhelse kan føre til store smerter og vanskeligheter med å spise, noe som vi vet kan føre til underernæring og redusert livskvalitet. De eldre kan få infeksjoner som i verste fall kan føre til lange sykehusinnleggelser og for tidlig død.

Det er et politisk mål at alle skal bo trygt hjemme, men for mange kan både helsen og munnhelsen forfalle raskt. Da kan det å ta vare på egne grunnleggende behov i hverdagen, som å pusse tennene eller komme seg til tannlegen, bli en stor utfordring. Mange eldre verken kan eller vil erkjenne at de trenger hjelp til å ivareta den daglige munnhygienen.

Når eldre kommer på institusjon, er ofte munnhelsen allerede svært dårlig. Derfor er det spesielt viktig å settes søkelys på nødvendigheten av å ivareta – og følge opp munnhelsen – på lik linje med andre grunnleggende behov i den daglige omsorgen.

ANSVAR. God samhandling er viktig i det forebyggende arbeidet. Ifølge dagens regelverk er det slik at eldre som mottar helsehjelp i hjemmet og som bor i institusjon, har rett til gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) i fylkeskommunen. Kommunen på sin side har ansvar for å ivareta den daglige munnhygienen for denne pasientgruppen. Selv om dette er beskrevet i lovverket, vet vi at mange eldre ikke får informasjon om sine rettigheter.

For at eldre med rettigheter i DOT skal få nødvendig hjelp til å ivareta god munnhelse, og identifisere behandlingsbehov før det oppstår akutte situasjoner, må det samarbeides på tvers av både yrkesgrupper og helsetjenester. Men vi ser at på mange steder er det få regelmessige kontaktpunkter mellom tannhelsetjenesten som gis i fylkeskommunen og kommunehelsetjenesten.

GLEMT LANDSKAP. Vi vil beskrive dette som det glemte samhandlingslandskapet i norsk helsetjeneste. Vi ser at i dagens system pulveriserer ansvaret fordi innholdet i de enkelte tjenestenes ansvar ikke er tydelig nok definert, kommunisert og prioritert.

I arbeidet med å bedre samhandlingen mellom tjenestene, ser vi at lovverket knyttet til tannhelsetjenester oppfattes som utdatert, utfordrende å tolke – og ikke harmonisert med dagens behov. Munnhelsen og tannhelsetjenesten er ofte utelatt fra sentrale helsepolitiske dokumenter og strategier som for eksempel i samhandlingsreformen. Samhandling for god munnhelse til eldre som mottar helse- og omsorgstjenesten i kommunen må løftes frem og gis prioritert i offentlige satsninger og føringer.

Munnhelse må løftes inn i den offentlige debatten. Når tjenestene svikter, er det lett å kritisere enkeltindivider eller enkeltinstitusjoner. Men ansvaret må løftes opp der det hører hjemme – på systemnivå.

TA GREP FOR VERDIGHET! Høsten 2022 ble det satt ned et tannhelseutvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, blant annet organisering, finansiering og lovverket, inkludert regulering og rettigheter. Fagmiljøene og tannhelseutvalget må kjenne sin besøkelsestid og gi et tydelig signal om at forebyggingsarbeidet for eldre blir satt i system – slik man gjennom flere generasjoner har klart med barns munnhelse.

Å endre perspektiv fra akutt behandling til forebygging vil gagne den enkelte som slipper unødige smerter og en forringet alderdom, og det vil være ressurssparende for samfunnet. Våre råd er:

• Tilrettelegg for samhandling mellom tannhelsetjenesten og andre helsetjenester, for eksempel ved tilrettelegge for digitalisert samhandling.
• Initier arbeidet med å harmonisere og forenkle lovverket slik at ansvaret kan bli tydelig forstått – og praktisert deretter.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 04-utgaven.