Opplever mangel på studiesykepleiere

Ved Sørlandet Sykehus (SSHF) har de inkludert til NOR-MS-studien i to år.

– Vi er et mindre sykehus som dekker et nedslagsfelt på 300.000 innbyggere, og er derfor stolt over å ha inkludert 29 pasienter. Dette er enten nydiagnostiserte – eller pasienter som får sykdomsgjennombrudd på annen behandling, sier overlege Åslaug Rudjord Lorentzen ved SSHF.

Hun forteller at de drøfter alle oppstarter eller bytter av MS-behandling, og lufter da også mulighet for deltakelse i kliniske studier.

– Så fort alle formalia er på plass, vil vi også inkludere pasienter til OVERLORD-studien, sier Lorentzen.

– Vi har 15–30 pasienter som får MS diagnosen årlig, og håper at mer enn 50 prosent kan rekrutteres inn i kliniske studier. I tillegg har vi også inkludert en del pasienter til stamcellestudien, RAM-MS, sier hun.

Skulle hatt mer kapasitet
Lorentzen legger ikke skjul på at de gjerne skulle ha hatt avsatt mer tid og ressurser til kliniske studier. Hun og kollegene drømmer om fasiliteter til Stavanger, hvor en egen forskningspost og studiesykepleiere gjør oppfølgingen mer strømlinjeformet.

Hun tror at noe av grunnen til at mange pasienter ønsker å delta i kliniske studier, er at de får lagt opp et bra og forutsigbart behandlingsløp.

– Pasientene synes det er trygt å delta. De vet også at de unngår forsinkelser på kontrollene de skal ha fordi studien må følge protokollen. Da får man en godt planlagt oppfølging. Vi ville ha valgt omtrent den samme behandlingen utenfor studier, derfor betyr det å delta en mer strukturert oppfølging.

– Tidlig oppstart med høyeffektiv behandling gir bedre langtidsprognose. Jeg føler meg derfor trygg på å anbefale disse studiene til nydiagnostiserte.

Etterlyser økt kapasitet
– Vi har heldigvis fått opp inklusjonsraten og inkluderer pasienter til NOR-MS. Vi er ikke med i OVERLORD ennå – på grunn av manglende kapasitet til å drifte studier i praksis, sier fagansvarlig overlege Heidi Øyen Flemmen ved nevrologisk avdeling, Sykehuset Telemark.

Flemmen forteller at de i Skien gjerne vil inkludere nydiagnostiserte i OVERLORD-studien etter hvert.

– Til nå har vi inkludert seks pasienter i NOR-MS, noe som utgjør om lag femti prosent av de nydiagnostiserte hittil i 2021. Det er kapasiteten som bremser muligheten til hvor mange vi kan ha med i studier, sier hun. Alle pasientene må følges opp, påpeker hun.

Starter med OVERLORD
Ved Akershus universitetssykehus (Ahus) er de også straks i gang med pasienter som skal inn i OVERLORD-studien.

– Vi starter inklusjonen i OVERLORD nå, med mål om femten pasienter, sier overlege Trygve Holmøy ved Ahus.

Han peker på at det blir en ekstra kostnad med å dekke legemidler i denne studien for de pasientene som skal ha okrelizumab. Derfor begrenses det hvor mange pasienter de kan inkludere.

– Vi skal også ha pasienter med i SMART-MS-studien på mesenchymale stamceller og har allerede pasienter med i Ensemble, en industri-initiert studie over fem år på okrelizumab, påpeker han.

Holmøy skulle også gjerne ha deltatt i flere studier, men peker på at tilgangen på studiepersonell og MR begrenser hva de har mulighet til.

Ved St. Olavs hospital har de rekruttert ti pasienter til NOR-MS-studien og noen få pasienter i RAM-MS. De skal snart i gang med å inkludere pasienter til OVERLORD-studien.

– Totalbildet er ikke så imponerende. Det er på grunn av mangel på tid og ressurser. Vi jobber med å organisere OVERLORD-studien. Når denne er klar, vil vi klare å få med mange flere nydiagnostiserte, sier lege Kristin Wesnes ved Nevroklinikken på St. Olavs Hospital.

Litt mer tilbakeholdne
Overlege Camilla Eek ved Nevrologisk avdeling ved Drammen Sykehus forteller at de har vært tilbakeholdne under pandemien med å gi nydiagnostiserte pasienter rituksimab, på grunn av økt infeksjonsfare.

– Vi har begynt å inkludere i NOR-MS nå og rekruttert to pasienter. Planen er at vi skal inkludere til OVERLORD etter NOR-MS, men vi er nok litt mer forsiktig med hvem som får rituksimab enn andre sykehus, sier Eek.

Hun forklarer at de i Drammen generelt sett har vært mer tilbakeholdne med å bruke rituksimab «til unge tyveåringer», og har god klinisk erfaring med kladribin og natalizumab (Tysabri), som de brukte under pandemien.