Min fremstilling er ikke innertier, men heller ikke skivebom

Innlegget er et svar på kritikk som er fremmet i dette debattinnlegget. 

Som leder i bransjeforeningen er jeg glad for at de største sykehus-aktørenes bedriftshelsetjenester reagerer på mitt innlegg, selv om jeg skulle ønsket meg at det ikke ble et rent forsvar av det eksisterende regimet. For fremstillingen jeg ga, og som representantene mener bommer grovt, er nok ikke innertier, men heller ikke skivebom.

For det er jo ikke slik at private bedriftshelsetjenester ikke har kontakt med sykehusansatte. Mange av våre ansatte helsepersonell kommer selv fra sykehus og vi kjenner en rekke ansatte ved dem. Så selv om tallgrunnlaget kunne vært enda bedre, er jeg trygg på at tendensen som omtales er riktig – bedriftshelsetjenesten ved norske sykehus har et betydelig forbedringspotensial. Ingen av de legene jeg har snakket med før og etter min kommentar kjenner til bedriftshelsetjenesten ved sykehuset de jobber ved, med unntak av leger ved enkelte av sykehusene i Oslo. Der har bedriftshelsetjenesten blitt betydelig styrket. Det alene bør være et varsko for tjenestene ved sykehusene.

Representanter insinuerer i sin respons at jeg har et kommersielt motiv for å gå ut med mitt budskap, som leder for en av de største aktørene i bransjen. Det er feil. Jeg leder en bransjeforening med både private bedriftshelsetjenester og interne bedriftshelsetjenester som medlemmer. Mitt motiv er derfor at alle medarbeidere, uavhengig av type bedriftshelsetjeneste, skal få informasjon om tilbudet de har krav på og en velfungerende tjeneste som stiller krav til ledelsen på en rekke områder. Der har fortsatt sykehusene en lang vei å gå.

Representantene mener at tallgrunnlaget mitt er svakt. Det er riktig, men det gir uttrykk for en tendens og sammenfaller med andre kilder vi får informasjon fra. For å få ett tallmateriale som er vitenskapelig tyngre, og som også kan brukes til forbedring av bedriftshelsetjenestene ved norske sykehus, er bransjeforeningen åpen for et samarbeid for å bidra i dette arbeidet. Og samtidig gi sykehusene mulighet for å sammenlikne seg med andre sektorer. For som lederne selv skriver: «Vi er helt enig i at disse nyhetssakene er alvorlige og viser at flere arbeidsplasser, både i sykehusene og i helse og omsorgssektoren for øvrig, har en vei å gå for å sikre fullt forsvarlige og helsefremmende arbeidsmiljø». En mer omfattende respondentbase kan gi bedre forutsetninger for å få på plass de midlene som skal til for å lykkes i dette arbeidet.

Jeg har også full forståelse for at interne bedriftshelsetjenester mener de minst har like gode forutsetninger for å utøve tjenesten, som private. Tilbakemeldingene vi får fra helsepersonell avviker dessverre fra dette. Fra andre virksomheter med samme løsning, ser vi at bindingene mellom representantene for bedriftshelsetjenesten og arbeidsgiver er en av faktorene som forårsaker at ikke tjenesten fungerer optimalt. Det er ofte enklere å komme utenifra å påpeke mangler ved systemer og strukturer, enn å skulle gjøre det som ansatt.

Mitt mål med innlegget var å styrke bedriftshelsetjenesten for ansatte ved norske sykehus. Det var ikke min intensjon å hisse på meg representanter for tjenestene ved Norges største sykehus, men jeg håper det resulterer i at de får bedre tilmålte rammer for å utføre tjenesten. Det trenger de.

Pål Lillebø er konsernsjef i Medco DinHMS og styreleder i bedriftshelsetjenestenes bransjeforening. Det er ikke oppgitt noen interessekonflikter .