Tar smerteovervåkingen ett skritt videre

Kongsberg-anestesiologene Vladimir Kuklin og Erlend J. Skraastad har utviklet en skår som ikke bare måler smerte etter en operasjon, men som også tar hensyn til bivirkninger og annet ubehag.

– Vi fikk veldig positive tilbakemeldinger på forslaget, som vi nå håper å videreutvikle gjennom en multisenterstudie, sier Vladimir Kuklin (t.v.) til Dagens Medisin.

«Dette skulle vi ha tenkt på før»
Erlend J. Skraastad legger til at forslaget ble mottatt på en tilsvarende måte under anestesilegenes høstmøte i Tromsø i fjor.

– Dette skulle vi ha tenkt på før, var blant reaksjonene vi fikk da, forteller han.

– De fleste fagdisipliner har jo egne skåringssystemer. Hvorfor har ikke anestesilegene hatt det?

– Vi har to slike systemer fra før, ett for smerte og et annet for bevissthet, men vi har manglet ett som tar hensyn til både virkninger og bivirkninger av smertelindringen.

Han forteller at dagens smerteskår bare tar hensyn til smerte, og at den ikke fanger opp bivirkninger og ubehag.

– En pasient kan derfor være helt smertefri, men være kvalm eller ha annet ubehag – eller det kan være motsatt. Uten et skåringssystem er det vanskelig å måle pasientens tilfredshet. Vedkommende kan ha ventet i ukesvis på operasjonen, og vil som regel alltid si seg fornøyd etterpå, sier Skraastad.

Han setter dette i sammenheng med at de kliniske studiene på dette området samlet sett viser at mellom 20 og 40 prosent av pasientene har smerter postoperativt, og at cirka 20 prosent utvikler kroniske smertetilstander.

Tar ikke hensyn til bare smerte
Kuklin forteller at de har valgt å kalle den nye skåren for Kongsberg satisfaction score (KSS). Helsepersonellet som observerer pasientene postoperativt bruker et standardisert skjema og spør pasientene hvordan de har det på en rekke områder.

På en skala fra 25 og nedover, måles pasientens selvopplevde situasjon inntil åtte timer etter en operasjon. Høyeste verdi, 25, betyr at pasienten er godt smertelindret og ikke opplever bivirkninger eller annet ubehag som følge av behandlingen – verken i hvile eller ved bevegelse.

For hver bivirkning eller ubehag – blant annet kvalme, oppkast, respirasjonsdepresjon, blodtrykksfall, nedsatt bevissthet, obstipasjon eller urinretensjon – trekkes et visst antall poeng fra. Kommer pasienten ned på 15 poeng, må anestesilege kontaktes umiddelbart.

– Skåren bygger på vektstangprinsippet, der målet er å finne den riktige balansen mellom god smertelindring og medikamentelle bivirkninger. Den kan brukes til å evaluere den postoperative smertebehandlingen til både enkeltpasienter og grupper, forklarer Kuklin, som forteller at et fremtidig mål er å integrere KSS i det elektroniske pasientjournalsystemet.

Endret anestesirutinene
De to Kongsberg-legene videreutviklet Kuklins idé og har så langt prøvd ut det nye systemet på 204 pasienter etter ulike operasjonstyper: ortopedi, urologi, generell kirurgi og gynekologi.

– Hva viser resultatene så langt?

– Ved hjelp av KSS fant vi ut at de postoperative pasientene jevnt over hadde en skår på cirka 20, svarer Skraastad.

– Var det noen som pekte seg ut negativ?

– Ja, kvinner som hadde gjennomgått store gynekologiske operasjoner, som å fjerne livmoren, hadde en skår på under 20. Så her gjorde vi ikke en god nok jobb.

– Hva gjorde dere med det?

– Vi brukte verktøyet til å endre rutinene for å gi bedre anestesi, så nå gir vi regional bedøvelse i form av epidural- eller spinalanestesi til denne gruppen, svarer han.

Planlegger studie om vekting av kriteriene
Erlend J. Skraastad forteller at nå gjenstår det blant annet å publisere skåringssystemet og resultatene så langt, slik at de kan søke om forskningsmidler til en multisenterstudie.

– Gjennom studien er planen blant annet å finne en best mulig vekting av de ulike kriteriene som utgjør skåren, sier han til Dagens Medisin.