Mer deprimert ved syn av dødfødt barn
En britisk studie slår bena under oppfatningen om at det gjør godt for foreldre å se sitt døde barn etter en dødfødsel. Konklusjonen er at mer kontakt med det døde barnet er forbundet med mer depresjon, angst og posttraumatisk stress. Norske jordmødre tviler på funnene.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Hver tredje mor som har mistet et barn ved dødfødsel, og som både har sett og holdt sitt døde barn, har symptomer på posttraumatisk stresslidelse i et nytt svangerskap. Til sammenligning er det bare seks prosent av foreldre som ikke har sett sitt døde barn som får psykiske problemer i ettertid. Dette viser en engelsk studie blant 65 kvinner.
Funnene overrasket ikke bare psykolog og dr.philos. Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi i Bergen, men også de britiske forskerne. Norske jordmødre Dagens Medisin har snakket med fremholder at foreldre bør tilbys å se og holde barnet sitt.
Varsomhet
For et par tiår siden var det gjengs oppfatning hos helsepersonell at foreldre som mistet sitt barn ved dødfødsel burde la være å se barnet for lettere å komme videre og glemme. - Få vil ønske den gamle tiden tilbake. Resultatene understreker imidlertid viktigheten av at foreldre selv må velge, uten å bli presset til å holde eller se barnet. Vi bør også være varsomme med å si at det å ikke se sitt dødfødte barn kan hindre eller gjøre sorgen vanskelig, sier Dyregrov, som mener at det trengs skandinaviske studier for å etterprøve de engelske resultatene. Tviler på resultatene
Avdelingsjordmor Torbjørg Mosdøl ved Sentralsjukehuset i Rogaland stiller seg tvilende til resultatene. - Min erfaring fra 25 år som jordmor tilsier at det er viktig å se sitt døde barn, men vi respekterer selvfølgelig at et fåtall velger noe annet. Jeg har aldri opplevd at noen har angret, men har mange eksempler på at mødre har slitt et helt liv med at de aldri fikk se eller holde sitt døde barn, sier Mosdøl. Bente Guildal, nestleder i Foreningen «Vi som har et barn for lite», kjenner studien, og er helt uenig i at det å se sitt døde barn gjør vondt verre. - Jeg er overbevist om at de i studien som ikke har sett sitt barn, heller ikke har fått bearbeidet sorgen, men snarere har lagt lokk på opplevelsen og derfor skårer lavere på posttraumatisk stress. Det er naturlig å være engstelig og redd i et nytt svangerskap etter å ha mistet et barn, understreker Guildal. Hun er jordmor ved Ullevål universitetssykehus og har ledet mange sorggrupper. - Foreldre som deltar i sorggrupper forteller ofte at det har vært svært viktig for dem å ha fått muligheten til å se barnet sitt, kommenterer Bente Guildal. En svakhet ved studien er at den inkluderer foreldre som har sett og holdt barn, forløst etter bare 18 ukers svangerskap. - Hvis barnet er veldig deformert, hender det at vi råder foreldrene til ikke å se det. I andre tilfeller dekker vi til deler av barnet, slik at foreldrene likevel kan ta farvel ved for eksempel å holde det døde barnet i hånden, sier Torbjørg Mosdøl. - Interessant
Sykehusprest Kari Fareth Bergrem ved Rikshospitalet forteller at sykehuset oppfordrer foreldrene til å involvere seg. Hun kjenner ikke den britiske undersøkelsen, men synes resultatene er interessante. - Det er mange aspekter knyttet til dødfødsel, og reaksjonene er situasjonsavhengig og varierer fra person til person. Uansett er det viktig å forberede foreldrene. Min erfaring er at de fleste som fikk se eller holde sitt døde barn umiddelbart syntes at det gjorde godt, selv om mange tvilte i starten. Bare et fåtall føler det ikke på samme måte, sier Fareth Bergrem. Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister, ble det registrert i alt 484 dødfødsler i 2002.
- Godt å involveres Sykehusprest Steinar Ekvik har god erfaring med at foreldre involveres når nyfødte barn dør. - I USA opplevde jeg det veldig sterkt at foreldrene fikk være med på en helt spesiell dåpsseremoni. Ledende sykehusprest ved Radiumhospitalet, Steinar Ekvik tror at fødeavdelinger og barneklinikker kan legge forholdene bedre til rette for at foreldre aktivt kan delta ved dåpen av sitt alvorlig syke eller døende barn. Ekvik har skrevet flere bøker om sorg og sorgarbeid og fikk i 2000 Karl Evangs pris for fortjenstfullt helseopplysningsarbeid. Dåp
Under pastoralklinisk videreutdanning Ved Stanford University Hospital i California var han blant annet tilstede ved flere dødsfall ved nyfødtavdelingen. - Ved dette sykehuset ble foreldrene forespurt om de ønsket å delta aktivt selv i nøddåp. Til dåpsseremonien hadde sykepleierne plukket store, vakre skjell som ble brukt som døpefont. Frivillige hadde sydd og brodert dåpssmekke som ble lagt over barnet, som en erstatning for dåpskjolen. Mor og far ble inkludert ved at de på samme måte berørte barnets panne med dåpsvannet mens de sa «i Sønnens og Den Hellige Ånds navn», forteller Ekvik. Overgivelse
Da familien forlot sykehuset, fikk de med seg dåpsattest, skjellet, dåpssmekken og et bilde av barnet. - Det var utrolig å se hvor overrasket og glade foreldrene ble over å kunne velge å delta i dåpsseremonien. Mange utbrøt: «Kan vi virkelig være med på dette?» Noen mente at de ikke orket å delta, et valg som selvfølgelig ble respektert, legger Ekvik til. - Når barnet er dødt ved fødselen, kan det jo ikke døpes? - Det er riktig at dette ikke har vært vanlig i Norge. En overgivelsesseremoni, en dedication, med bønn og velsignelse kan ivareta manges behov. I enkelttilfeller hvor dåp var et sterkt ønske fra foreldrene, selv om barnet var dødt, lot amerikanerne sjelesorgen komme foran teologien. - Er det noe i veien for at norske prester kan gjøre det samme? - Personlig tror jeg ikke det kan gjøre noen skade å be for eller lyse velsignelse over døde - selv om dette vanligvis er noe som hører livet til - men her må teologien og sjelesorgen finne sammen gjennom gode løsninger, svarer Ekvik. På Guds vegne
Én annen hendelse fra oppholdet ved Stanford gjorde også sterkt inntrykk på Ekvik; En kvinne var gravid med tvillinger og fikk kort tid før beregnet nedkomst beskjed om at det ene barnet var dødt. Hun var opptatt av å få døpt barnet. Den katolske pateren ved sykehuset visste råd: - Fader John foretok dåp av begge barna i mors liv ved å stryke vann på mors mave tre ganger for hver av dem. Sykehuspersonalet fortalte oss at kvinnen falt til ro etter dåpshandlingen og fødte naturlig dagen etter sitt levende og sitt døde barn. Det er mulig å improvisere på Vår Herres vegne, sier Steinar Ekvik. Opphav:
For et par tiår siden var det gjengs oppfatning hos helsepersonell at foreldre som mistet sitt barn ved dødfødsel burde la være å se barnet for lettere å komme videre og glemme. - Få vil ønske den gamle tiden tilbake. Resultatene understreker imidlertid viktigheten av at foreldre selv må velge, uten å bli presset til å holde eller se barnet. Vi bør også være varsomme med å si at det å ikke se sitt dødfødte barn kan hindre eller gjøre sorgen vanskelig, sier Dyregrov, som mener at det trengs skandinaviske studier for å etterprøve de engelske resultatene. Tviler på resultatene
Avdelingsjordmor Torbjørg Mosdøl ved Sentralsjukehuset i Rogaland stiller seg tvilende til resultatene. - Min erfaring fra 25 år som jordmor tilsier at det er viktig å se sitt døde barn, men vi respekterer selvfølgelig at et fåtall velger noe annet. Jeg har aldri opplevd at noen har angret, men har mange eksempler på at mødre har slitt et helt liv med at de aldri fikk se eller holde sitt døde barn, sier Mosdøl. Bente Guildal, nestleder i Foreningen «Vi som har et barn for lite», kjenner studien, og er helt uenig i at det å se sitt døde barn gjør vondt verre. - Jeg er overbevist om at de i studien som ikke har sett sitt barn, heller ikke har fått bearbeidet sorgen, men snarere har lagt lokk på opplevelsen og derfor skårer lavere på posttraumatisk stress. Det er naturlig å være engstelig og redd i et nytt svangerskap etter å ha mistet et barn, understreker Guildal. Hun er jordmor ved Ullevål universitetssykehus og har ledet mange sorggrupper. - Foreldre som deltar i sorggrupper forteller ofte at det har vært svært viktig for dem å ha fått muligheten til å se barnet sitt, kommenterer Bente Guildal. En svakhet ved studien er at den inkluderer foreldre som har sett og holdt barn, forløst etter bare 18 ukers svangerskap. - Hvis barnet er veldig deformert, hender det at vi råder foreldrene til ikke å se det. I andre tilfeller dekker vi til deler av barnet, slik at foreldrene likevel kan ta farvel ved for eksempel å holde det døde barnet i hånden, sier Torbjørg Mosdøl. - Interessant
Sykehusprest Kari Fareth Bergrem ved Rikshospitalet forteller at sykehuset oppfordrer foreldrene til å involvere seg. Hun kjenner ikke den britiske undersøkelsen, men synes resultatene er interessante. - Det er mange aspekter knyttet til dødfødsel, og reaksjonene er situasjonsavhengig og varierer fra person til person. Uansett er det viktig å forberede foreldrene. Min erfaring er at de fleste som fikk se eller holde sitt døde barn umiddelbart syntes at det gjorde godt, selv om mange tvilte i starten. Bare et fåtall føler det ikke på samme måte, sier Fareth Bergrem. Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister, ble det registrert i alt 484 dødfødsler i 2002.
- Godt å involveres Sykehusprest Steinar Ekvik har god erfaring med at foreldre involveres når nyfødte barn dør. - I USA opplevde jeg det veldig sterkt at foreldrene fikk være med på en helt spesiell dåpsseremoni. Ledende sykehusprest ved Radiumhospitalet, Steinar Ekvik tror at fødeavdelinger og barneklinikker kan legge forholdene bedre til rette for at foreldre aktivt kan delta ved dåpen av sitt alvorlig syke eller døende barn. Ekvik har skrevet flere bøker om sorg og sorgarbeid og fikk i 2000 Karl Evangs pris for fortjenstfullt helseopplysningsarbeid. Dåp
Under pastoralklinisk videreutdanning Ved Stanford University Hospital i California var han blant annet tilstede ved flere dødsfall ved nyfødtavdelingen. - Ved dette sykehuset ble foreldrene forespurt om de ønsket å delta aktivt selv i nøddåp. Til dåpsseremonien hadde sykepleierne plukket store, vakre skjell som ble brukt som døpefont. Frivillige hadde sydd og brodert dåpssmekke som ble lagt over barnet, som en erstatning for dåpskjolen. Mor og far ble inkludert ved at de på samme måte berørte barnets panne med dåpsvannet mens de sa «i Sønnens og Den Hellige Ånds navn», forteller Ekvik. Overgivelse
Da familien forlot sykehuset, fikk de med seg dåpsattest, skjellet, dåpssmekken og et bilde av barnet. - Det var utrolig å se hvor overrasket og glade foreldrene ble over å kunne velge å delta i dåpsseremonien. Mange utbrøt: «Kan vi virkelig være med på dette?» Noen mente at de ikke orket å delta, et valg som selvfølgelig ble respektert, legger Ekvik til. - Når barnet er dødt ved fødselen, kan det jo ikke døpes? - Det er riktig at dette ikke har vært vanlig i Norge. En overgivelsesseremoni, en dedication, med bønn og velsignelse kan ivareta manges behov. I enkelttilfeller hvor dåp var et sterkt ønske fra foreldrene, selv om barnet var dødt, lot amerikanerne sjelesorgen komme foran teologien. - Er det noe i veien for at norske prester kan gjøre det samme? - Personlig tror jeg ikke det kan gjøre noen skade å be for eller lyse velsignelse over døde - selv om dette vanligvis er noe som hører livet til - men her må teologien og sjelesorgen finne sammen gjennom gode løsninger, svarer Ekvik. På Guds vegne
Én annen hendelse fra oppholdet ved Stanford gjorde også sterkt inntrykk på Ekvik; En kvinne var gravid med tvillinger og fikk kort tid før beregnet nedkomst beskjed om at det ene barnet var dødt. Hun var opptatt av å få døpt barnet. Den katolske pateren ved sykehuset visste råd: - Fader John foretok dåp av begge barna i mors liv ved å stryke vann på mors mave tre ganger for hver av dem. Sykehuspersonalet fortalte oss at kvinnen falt til ro etter dåpshandlingen og fødte naturlig dagen etter sitt levende og sitt døde barn. Det er mulig å improvisere på Vår Herres vegne, sier Steinar Ekvik. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 01/04
Lisbeth Nilsen
