Mer brystkreft nær kraftledninger
Kvinner som bor nær høyspentledninger har nesten 60 prosent høyere risiko for å få brystkreft, viser en norsk undersøkelse som omtales i Dagens Medisin.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Fem prosent av landets kvinner bor innenfor korridorer som er inntil 300 meter brede.
- Gjennom boligområder og natur danner høyspentledningene våre «korridorer» av økt elektromagnetisk stråling. Den økte risikoen gjelder først og fremst i et hundre meter bredt belte, forklarer doktorgradsstipendiat ved Kreftregisteret, Jolanta Kliukiene.
- Tidligere har en særlig spurt seg om ledningene øker faren for barneleukemi. Få har så langt sett på risikoen for brystkreft, sier Kliukiene.
Stoler på resultatene
I et unikt samarbeid mellom Statens kartverk, Statens vassdrags- og elektrisitetsvesen og Statistisk sentralbyrå fant Kliukiene og kolleger identiteten til de rundt 200.000 norske kvinnene som bor nær høyspentledninger i Norge. I Kreftregisterets arkiver hentet de frem hvor mange av kvinnene som var rammet av brystkreft. - Vi gikk grundig til verks, slik at resultatene skulle være til å stole på, sier Kliukiene. Hun innrømmer at hun ble overrasket over hva de fant: - Risikoen for å få brystkreft er 58 prosent høyere for kvinner som bor nær ledningene, sammenlignet med dem som bor utenfor feltene. Med visse unntak økte kreftfaren jo nærmere ledningene kvinnene bodde. For at konklusjonen skulle være så sikker som mulig, korrigerte vi for kjente risikofaktorer for brystkreft, som sosioøkonomisk klasse og alder ved første fødsel. Økningen på 60 prosent var til stede etter at vi hadde tatt hensyn til slike forhold. Det tyder på at det kan være ledningene, ikke andre faktorer, som er årsak til at flere får kreft i de elektromagnetiske korridorene, konstaterer hun. Hastebehandling
Da de norske forskerne sendte undersøkelsen til prestisjetunge American Journal of Epidemiology, opplevde de noe høyst uvanlig. Tidsskriftet ga den norske undersøkelsen hastebehandling og sørget for publisering i rekordfart. - Det var helt utrolig. Fra vi leverte studien til den var klargjort for publisering, gikk det få uker. Det er ikke vanlig, spesielt ikke i et så anerkjent tidsskrift, konstaterer Kliukiene. Tidligere studier har vist at økt elektromagnetisme endrer kroppens produksjon av hormoner. - Vi visste at elektromagnetiske felter, som fins nær høyspentledninger, hemmer produksjonen av hormonet melatonin. Melatonin produseres særlig om natten, når folk ligger og sover hjemme i husene sine. Når nivået av melatonin synker, øker konsentrasjonen av østrogen i kroppen. Da øker også brystkreftfaren, sier Kliukiene. Østrogen
Østrogenteorien rimer godt med ett av de andre funnene i den norske undersøkelsen: - Vi fant at kvinner som utsettes for høye nivåer av elektromagnetisme på jobben, bare har en liten, og usikker, økning i brystkreftfaren. Det passer med at det særlig er påvirkningen på nattetid som øker risikoen, sier hun. De norske funnene tyder på at eksponeringen kan sette fart i kreftutviklingen blant kvinner som allerede har mikroskopiske celleforandringer. Studien viser nemlig at bosted de siste fem år før kreften ble påvist, er særlig viktig. Dette samsvarer med at det kan ta mange år før kreften kan identifiseres. Råder boligbyggere
- Også botiden ser ut til å spille stor rolle. I vår studie har vi med kvinner som bodde i hus nær ledningene i mange tiår, før de fikk kreftdiagnosen, presiserer Kliukiene. I tillegg til botiden spiller strømstyrken, og hvor nær ledningene folk bor, stor rolle. I den norske undersøkelsen tok forskerne utgangspunkt i et 40 meter bredt belte rundt de små ledningene, og opp til 300 meter for de største. - Faren for kreft øker raskt jo nærmere en bor ledningene. I fremtiden bør boliger bygges minst hundre meter fra ledningene, som en tommelfingerregel. Da kan en stort sett være trygg, sier hun.
Ikke skrem befolkningen! - Resultatene bør tolkes med forsiktighet, mener overlege ved Statens strålevern. Han er opptatt av ikke å skremme befolkningen. - Jeg har ingen god alternativ forklaring på den økte krefthyppigheten i nærheten av høyspentledningene, enn at den skyldes ledningene. Funnene tyder på at det fins en slik sammenheng. Som i all epidemiologisk forskning bør vi likevel være forsiktige med å tolke funnene for langt, kommenterer overlege Tore Tynes ved Statens Strålevern, som har bidratt til den aktuelle undersøkelsen. Mer forskning nødvendig
Tynes forteller at det for et års tid siden ble publisert en tilsvarende undersøkelse om høyspentledninger og maligne melanomer. Studien var stor, og konkluderte med en dobling av risikoen. Vi forsøker likevel å ligge lavt, og ikke skremme befolkningen. Mer forskning er nødvendig før vi kan være sikre, sier Tynes. - Uventet funn
En av verdens fremste spesialister på området er professor og enhetssjef Anders Ahlbom ved Karolinska Insitutet i Sverige. Ahlbom mener den norske studien er av god kvalitet: - Jeg kan ikke se noen åpenbare feil eller problemer med studien. Tidligere er det gjort to amerikanske og én svensk studie på området, som alle har konkludert med at det ikke fins noen sammenheng mellom brystkreft og høyspentledninger. De norske funnene kommer derfor uventet. Fremtiden vil vise hvem som har rett, mener Ahlbom. ØYSTEIN EIRING er lege ved Sykehuset Innlandet og skriver for Dagens Medisin. Opphav:
I et unikt samarbeid mellom Statens kartverk, Statens vassdrags- og elektrisitetsvesen og Statistisk sentralbyrå fant Kliukiene og kolleger identiteten til de rundt 200.000 norske kvinnene som bor nær høyspentledninger i Norge. I Kreftregisterets arkiver hentet de frem hvor mange av kvinnene som var rammet av brystkreft. - Vi gikk grundig til verks, slik at resultatene skulle være til å stole på, sier Kliukiene. Hun innrømmer at hun ble overrasket over hva de fant: - Risikoen for å få brystkreft er 58 prosent høyere for kvinner som bor nær ledningene, sammenlignet med dem som bor utenfor feltene. Med visse unntak økte kreftfaren jo nærmere ledningene kvinnene bodde. For at konklusjonen skulle være så sikker som mulig, korrigerte vi for kjente risikofaktorer for brystkreft, som sosioøkonomisk klasse og alder ved første fødsel. Økningen på 60 prosent var til stede etter at vi hadde tatt hensyn til slike forhold. Det tyder på at det kan være ledningene, ikke andre faktorer, som er årsak til at flere får kreft i de elektromagnetiske korridorene, konstaterer hun. Hastebehandling
Da de norske forskerne sendte undersøkelsen til prestisjetunge American Journal of Epidemiology, opplevde de noe høyst uvanlig. Tidsskriftet ga den norske undersøkelsen hastebehandling og sørget for publisering i rekordfart. - Det var helt utrolig. Fra vi leverte studien til den var klargjort for publisering, gikk det få uker. Det er ikke vanlig, spesielt ikke i et så anerkjent tidsskrift, konstaterer Kliukiene. Tidligere studier har vist at økt elektromagnetisme endrer kroppens produksjon av hormoner. - Vi visste at elektromagnetiske felter, som fins nær høyspentledninger, hemmer produksjonen av hormonet melatonin. Melatonin produseres særlig om natten, når folk ligger og sover hjemme i husene sine. Når nivået av melatonin synker, øker konsentrasjonen av østrogen i kroppen. Da øker også brystkreftfaren, sier Kliukiene. Østrogen
Østrogenteorien rimer godt med ett av de andre funnene i den norske undersøkelsen: - Vi fant at kvinner som utsettes for høye nivåer av elektromagnetisme på jobben, bare har en liten, og usikker, økning i brystkreftfaren. Det passer med at det særlig er påvirkningen på nattetid som øker risikoen, sier hun. De norske funnene tyder på at eksponeringen kan sette fart i kreftutviklingen blant kvinner som allerede har mikroskopiske celleforandringer. Studien viser nemlig at bosted de siste fem år før kreften ble påvist, er særlig viktig. Dette samsvarer med at det kan ta mange år før kreften kan identifiseres. Råder boligbyggere
- Også botiden ser ut til å spille stor rolle. I vår studie har vi med kvinner som bodde i hus nær ledningene i mange tiår, før de fikk kreftdiagnosen, presiserer Kliukiene. I tillegg til botiden spiller strømstyrken, og hvor nær ledningene folk bor, stor rolle. I den norske undersøkelsen tok forskerne utgangspunkt i et 40 meter bredt belte rundt de små ledningene, og opp til 300 meter for de største. - Faren for kreft øker raskt jo nærmere en bor ledningene. I fremtiden bør boliger bygges minst hundre meter fra ledningene, som en tommelfingerregel. Da kan en stort sett være trygg, sier hun.
Ikke skrem befolkningen! - Resultatene bør tolkes med forsiktighet, mener overlege ved Statens strålevern. Han er opptatt av ikke å skremme befolkningen. - Jeg har ingen god alternativ forklaring på den økte krefthyppigheten i nærheten av høyspentledningene, enn at den skyldes ledningene. Funnene tyder på at det fins en slik sammenheng. Som i all epidemiologisk forskning bør vi likevel være forsiktige med å tolke funnene for langt, kommenterer overlege Tore Tynes ved Statens Strålevern, som har bidratt til den aktuelle undersøkelsen. Mer forskning nødvendig
Tynes forteller at det for et års tid siden ble publisert en tilsvarende undersøkelse om høyspentledninger og maligne melanomer. Studien var stor, og konkluderte med en dobling av risikoen. Vi forsøker likevel å ligge lavt, og ikke skremme befolkningen. Mer forskning er nødvendig før vi kan være sikre, sier Tynes. - Uventet funn
En av verdens fremste spesialister på området er professor og enhetssjef Anders Ahlbom ved Karolinska Insitutet i Sverige. Ahlbom mener den norske studien er av god kvalitet: - Jeg kan ikke se noen åpenbare feil eller problemer med studien. Tidligere er det gjort to amerikanske og én svensk studie på området, som alle har konkludert med at det ikke fins noen sammenheng mellom brystkreft og høyspentledninger. De norske funnene kommer derfor uventet. Fremtiden vil vise hvem som har rett, mener Ahlbom. ØYSTEIN EIRING er lege ved Sykehuset Innlandet og skriver for Dagens Medisin. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 09/04
Øystein Eiring
