Menn skrives raskere ut fra psykiatrien enn kvinner

Resultatene kommer frem etter en ny gjennomgang av materialet fra en tidligere publisert studie om tvang (1), som overlege og psykiater Terje Tørrissen gjennomførte ved en akuttpsykiatrisk post ved Sykehuset Innlandet, Divisjon Psykisk helsevern, Sanderud.
Forskjellsbehandling
Det viser seg at menn i gjennomsnitt var frivillig innlagt i seks døgn, kvinner i tolv. Halvparten av mennene ble utskrevet etter ett til to døgn, mens halvparten av kvinnene var innlagt i gjennomsnitt fem døgn.
Det var også signifikante forskjeller for hvor ofte menn blir henvist til distriktspsykiatriske sentra - og hvorvidt det er etablert et ettervern med støtte fra fastlege og psykiatrisk sykepleier i hjemkommunen.
- Dette er en indikasjon på at vi i akuttpsykiatrien behandler kvinner og menn forskjellig, sier overlege Terje Tørrissen om de foreløpige resultatene.
Får dårligere behandling
Tørrissens materiale fra den såkalte Hedmarksstudien inneholder 104 pasienter fordelt på 126 innleggelser, noe som utgjør 79 prosent av alle innleggelsene i løpet av et halvt år ved den akuttpsykiatriske posten. Materialet består av en like stor andel kvinner og menn med stort sett de samme diagnosene og grad av sykelighet. Menn hadde riktignok noe mer rusproblematikk og litt mindre depresjon enn kvinner.
Hans nye gjennomgang av dataene fra denne studien viser at frivillig innlagte kvinner, i tillegg til å ha dobbel så lang liggetid som menn, oftere blir henvist til poliklinikker. De får også oftere behandlingskontakt med en psykiatrisk sykepleier i hjemkommunen. - Det blir også avholdt flere møter mellom sykehusavdelingen og fastlegen for de kvinnelige pasientene enn for de mannlige, sier Tørrissen, som understreker at også disse verdiene er signifikante.
- En forklaring på den kortere liggetiden kan være at menn ikke blir møtt på en god nok måte og at de derfor utskrives - eller skriver seg ut selv, legger han til.
… og ettervern i bakleksa
- Det er lite som tyder på at sykeligheten til menn er lavere enn kvinners. De skulle derfor ha likt behandlingsbehov. At menn har langt kortere liggetid enn kvinner, kan blant annet forklare at vi ikke får tid til å etablere et godt ettervern, fremholder overlegen.
Tørrissen mener at hans foreløpige resultater indikerer at psykisk helsevern må bedre tilbudet til menn i særdeleshet. Etter hans syn bør blant annet rus- og depresjonsbehandlingen skje mer på menns premisser.
- Menn må sannsynligvis ha egne behandlingsprogrammer i akuttpsykiatrien og etter utskrivingen. Dette må det virkelig tas tak i for å se om psykiatrien i seg selv er mer vennligsinnet overfor kvinner enn overfor menn. Kvinner ønsker behandling og det er bra, men hvordan skal vi behandle menn? spør overlege Tørrissen.
Direkte menn tas på ordet
Tørrissen tror at hans resultater har sammenheng med at menn kommuniserer mer direkte enn kvinner, blant annet når det gjelder utskriving. Han har også erfart at menn krever en mer handlings- og løsningsorientert behandling enn kvinner.
- Menn er nok mer rett på sak, blant annet ved å spørre hva vi har å tilby og hva som skjer videre i behandlingen og rehabiliteringen. Når menn sier rett ut at de vil skrives ut, er vi nok ganske mottakelige og raske med å svare ja ved å henvise til at det jo er hans valg. Kvinner er mer fortellende og åpner i større grad for dialog rundt sine problemer. Jeg tror dette er noe mange klinikere vil kjenne seg igjen i, sier psykiateren.
Forholdet pasient/behandler
- Hvorfor møter dere menn annerledes enn kvinner?
 - Kanskje det har sammenheng med at det har vært en overvekt av mannlige psykiatere - og at menn har en større forståelse for kvinners situasjon. Kanskje ville flere kvinnelige behandlere gi et bedre resultat for menn?
- Vi vet dessuten at poliklinikkene har flest kvinner blant klientene. Det kan også ha å gjøre med hvordan mannlige og kvinnelige pasienter forholder seg til oss som behandlere. Det kan også ha sammenheng med at menn gjerne tar opp praktiske forhold, mens kvinner er mer opptatt av hvordan de har det, svarer Tørrissen.
Mange ubesvarte spørsmål
Gjennom sin forskning har Terje Tørrissen funnet ut at det fra før ikke finnes studier som har sett spesielt på kjønnsperspektivet i forbindelse med utskriving fra psykiatriske avdelinger. Han håper derfor snart å få fullført sin artikkel om dette temaet ved siden av en travel, klinisk hverdag - for tiden også med sakkyndighetsoppdrag for rettsvesenet.
Undersøkelser har imidlertid vist at det er like mange menn som kvinner som legges inn i akuttpsykiatriske poster. Det er også kjent at flere kvinner (61 prosent) blir henvist til videre behandling i for eksempel poliklinikker (2).
- Vi vet ikke hvor mange det er av dem som henvises, som får et tilbud om behandling. Enda mindre vet vi om hvor mange av hvert kjønn som fullfører behandlingen, og som følge av det får bedre helse. Det er imidlertid indikasjoner på at det ikke er så mange menn som fullfører behandlingen. Det er flere undersøkelser som påpeker at menn må få et tilpasset behandlingsprogram når de legges inn i psykiatriske sykehus (3), sier han.
Tørrissen legger til at det også er ting som tyder på at slik behandling må tilpasses i for eksempel poliklinikker.
Flere selvmord blant menn
- Hva slags andre studier om kjønnsforskjeller er gjort innen ditt fagfelt?
- Innen psykiatrisk forskning er det blant annet sett nærmere på hvorfor menn oftere begår selvmord enn kvinner. Dette har vært forklart med at menn bruker mer brutale metoder, er mer uvillige til å søke behandling, oftere bruker rusmidler og at de er mer sårbare ved samlivsbrudd og ved brudd på andre relasjoner, svarer Tørrissen.
Selvmordsraten for menn 3,5 ganger høyere hos menn enn hos kvinner i Norge, ifølge Verdens helseorganisasjon.
- Det er naturlig å spørre om menn er i stand til å ta i mot behandling i tilstrekkelig grad. Kan det også være slik at det å være mann, er en selvstendig risikofaktor for selvmord?
Risiko etter rask utskriving?
Overlege Tørrissen undrer dessuten på om de raskere utskrivingene av menn også kan være med å forklare den høyere selvmordsraten. Han viser videre til den såkalte Gotlandsundersøkelsen (3, 4), der det kom frem at flere kvinner (60 prosent) enn menn (25 prosent) var kjent for helsevesenet før et selvmord.
Det er også stilt spørsmål ved om for eksempel depresjon er lik for kjønnene. Undersøkelser (5) som har kartlagt depresjon i henhold til kriteriene i ICD-10 eller DSM-IV, har ikke funnet slike kjønnsforskjeller. Klinisk virker det imidlertid som om menn oftere er agitert og aggressive i sitt uttrykk, gjerne kombinert med rus.
- Dette må undersøkes nøyere, mener Tørrissen, som også håper at hans arbeid kan stimulere til mer forskning på dette området.

Referanser:
(1) Tørrissen T, Tvangsinnleggelser i en akuttpsykiatrisk post, Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:2086-9
(2) Rapport fra Helsetilsynet 4/2006. Bruk av tvang i psykisk helsevern. ISSN: 1503-4798 (elektronisk utgave)
 (3) Rutz W, von Knorring L, Walinder J. Frequency of suicide on Gotland after systemic post-graduate education of general practioners. Acta Psychtr Scand. 1989; 80; 151-54
(4) Rihmer Z, Rutz W, Pihlgren H. Depression and suicide on Gotland. An intensive study of all suicides before and after a depression-training programme for general practioners. J Affect Disord 1995;35 (4); 147-52.
(5) Moller-Leimkuhler AM, Bottiender R, Strauss A, Rutz W. Is there evidence for a male depressive syndrome in inpatients with major depression? J Affect Disorder. 2004; 80 (1): 87-93.

- Menn tenker kjappe løsninger

- Kortere innleggelser for menn kan ha sammenheng med at de oftere tenker at det er lite hjelp å få for psykiske problemer - og at «dette må jeg fikse selv». 

Det er styremedlem Ragnhild Vik i Norsk psykiatrisk forening som kommenterer Terje Tørrissens resultater på denne måten.
Ulikt motivasjonsarbeid
I tillegg til Tørrissens forslag trekker Vik frem at det ofte kreves et annet motivasjonsarbeid overfor menn med psykiske problemer enn overfor kvinner.
- Samtidig er overvekten av rusproblematikk hos menn en viktig faktor selv om andelen ikke er så stor. Vi vet at rusproblematikk kompliserer motivasjonen for effektiv behandling, mener Vik, som til daglig er overlege ved psykiatrisk poliklinikk i Molde og psykoterapiveileder ved Helse Nordmøre og Romsdal.
Må endre holdninger
Hun mener veien å gå er gjennom holdningsendring.
- I hjelpeapparatet, som ellers i samfunnet, forholder vi oss annerledes til menn enn til kvinner. For å få rettet opp kjønnsforskjellene som er tilknyttet liggetid og oppfølging etter utskriving, må vi kanskje endre vår holdning til mannlige pasienter. Men vi går i en felle dersom vi tror dette bare handler om oss som arbeider i psykiatrien. Det er nødvendig med et holdningsskapende arbeid også i befolkningen, for at menn bedre skal nyttiggjøre seg tilbudene innen psykisk helsevern. Det gjelder nok også innen tvungent helsevern, mener Ragnhild Vik.
Mer utålmodige
Psykiateren tror dette like mye handler om menns egne holdninger, kanskje også forestillinger om omgivelsenes holdninger til menn med psykiske problemer - som holdninger innenfor hjelpeapparatet.
- Menn, som kvinner, er nok opptatt av hva folk rundt dem mener om at de legges inn i en psykiatrisk institusjon. Jo kortere oppholdet er, desto bedre tror de kanskje at de fremstår overfor omgivelsene sine. Menn er muligens også mer utålmodige for å få raske og effektive løsninger, tror Ragnhild Vik.
Finner støtte i rapport
Psykiateren fra nordvestlandet finner støtte for sitt syn i en nylig publisert rapport (1) fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) om befolkningens holdninger til og kunnskaper om psykisk helse og psykiske lidelser. Her heter det at kjønn er en viktig variabel for å forstå folks holdninger. Kvinner er for eksempel gjennomgående mindre stigmatiserende, har mindre tro på lettvinte løsninger og er mer positive til offentlig hjelp.
- Dette gjelder hele befolkningen. Vi må anta at det påvirker pasienters holdninger til seg selv og sin lidelse, til hjelpeapparatet og til sin egen behandlingsprosess. I hvilken grad menns ønske om tidlig utskriving uten oppfølging påvirkes av forestillinger om andre menns holdninger til mennesker med psykiske lidelser og behandlingsmulighetene, kan man også fundere på, sier Vik.
I den samme rapporten heter det også at «Kvinner fremstår som bedre informert, mer engasjert, mer åpne og også mer forståelsesfulle og realistiske i sine holdninger. Det ser derfor ut til å være en utfordring å nå frem til menn med informasjon om psykisk helse og psykisk lidelse».
Trengs mer skreddersøm
- Hva kan gjøres for å påvirke menns holdning til psykisk helse og sykdom?
- Det bør komme mer skreddersydd informasjon om, og for menn, til hele befolkningen og alle deler av hjelpeapparatet. Videre må det drives et mer målrettet informasjons- og motiveringsarbeid overfor menn med psykiske lidelser. En slik informasjons- og motiveringsinnsats må også foregå i alle deler av helsevesenet, sier Ragnhild Vik på vegne av styret i Norsk psykiatrisk forening.
Referanser:
Myrvold TM. Psykisk helse og psykisk sykdom: Innbyggernes kunnskaper og holdninger. NIBR-rapport 2008:16. Norsk institutt for by- og regionforskning, Oslo. ISBN: 978-82-7071-740-8 

Temabilag: Mannens helse, Dagens Medisin 05/09