Vil utvide kapasiteten på medisinutdanning i nord

For å avhjelpe kapasiteten på praksis for medisinstudenter i Tromsø - som har medisinutdanningen i nord - har 24 medisinstudenter femte og sjette studieår i Bodø. Den samme ordningen er også etablert i Finnmark, som huser 12 studenter innen denne ordningen.

Nå ønsker også sykehuset i Harstad å ta imot 24 studenter i en slik ordning.

Dette kommer frem i sykehusets høringssvar til Grimstadutvalgets utredning.

Utvalget skulle blant annet utrede muligheten for å øke antallet studenter på medisinstudiet.

«Gavepakke»
Avdelingsoverlege Rolf Arne Iversen ved anestesi- og operasjonsavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Harstad, som sammen med ledergruppen ved sykehuset har skrevet høringssvaret, sier at Grimstad-utvalgets rapport kom som en «gavepakke» for sykehuset.

Nå vil de opprette tilsvarende tilbud for medisinstudentene som nå eksisterer i Bodø og Finnmark.

– Her i regionen har vi en populasjon på hundre tusen innbyggere, vi har høy aktivitet på sykehuset og stor akademisk aktivitet, så dette er lavthengende frukt for oss, sier han til Dagens Medisin.

– Det fortelles mange historier om lokalsykehusene. Vi kjenner oss ikke igjen i bildet som ofte tegnes av lokalsykehus som små ustabile, vikardrevne organisasjoner.
– Vi er et stort og bærekraftig lokalsykehus med høy aktivitet og høy faglig standard. Vi har også et stort akuttmottak og en stor interkommunal legevakt som samlet håndterer over 20.000 konsultasjoner årlig, sier Iversen, som forteller at sykehuset har en stabil bemanning som de greier å rekruttere til.

– Etablering av utdanning for 5. og 6. års medisinstudenter ved UNN Harstad vil styrke rekrutteringen til regionen ytterligere, mener han. 

– UNN har i samarbeid med Universitetet i Tromsø (UiT) allerede modeller fra Bodø og Finnmark som kan brukes som erfaringsgrunnlag for utvidelse av utdanningskapasiteten i nord med UNN Harstad, Harstad kommune og UiT campus Harstad som motorer, heter det i høringssvaret.

Finansiering?
Iversen tør imidlertid ikke svare på hvor finansieringen skal komme fra, men viser til at det trolig må bli gjennom et spleiselag mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

– Helse Nord bidro for eksempel betydelig til finansiering av Bodø-modellen. Kostnader som vi i dag har for utenlandsstudenter, forutsettes i Grimstad-rapporten overført og skal finansiere deler av oppbygningen av utdanningskapasiteten i Norge.