Medisinske forbruksprodukter på blå resept – er det noen som bryr seg?

REGJERINGEN HAR brukt 2022 og 2023 godt. Det ligger an til store endringer i hvilke helsetilbud vi vil få i fremtiden, og hvordan tjenestene skal tilbys. En helsetjeneste i verdensklasse er visjonen. For å lykkes med det peker helsepersonellkommisjonen i NOU 4:2023 «Tid for handling» på noen helt sentrale utfordringer. Politikere, pasientgrupper og profesjoner vil fremover kjempe om oppmerksomheten i de mange prioriteringsdiskusjonene som kommer. I de diskusjonene er det grupper av pasienter som ikke kommer til å få sin stemme hørt eller problemstillinger belyst i utviklingen av helsetjenesten.

FOLKETRYGDEN ER grunnpilaren i lik tilgang til helsehjelp og sikrer støtte til en lang rekke ordninger. Blant disse er blåreseptforskriften som blant annet dekker av nødvendige utgifter medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler. En liten ordning i det store helsebildet, men en ordning som er betyr svært mye for over 365 000 pasienter årlig.

TILGANG PÅ riktige hjelpemidler er for mange en forutsetning for å kunne delta i arbeidslivet og leve gode liv. Disse pasientene lever hele eller deler av livet med lidelser og sykdommer som de opplever det kan være tabubelagt å prate om. Denne gruppen pasienter er like fragmentert som befolkningen ellers, men felles for dem alle er behovet for tilgang på produkter av høy kvalitet på blå resept.

BLÅRESEPTORDNINGEN HAR over mange år blitt endret i flere runder. Endringene har i liten grad vært til det bedre for pasientene. Særlig har ordningen blitt utsatt for stadige innstramminger over statsbudsjettet. Stadige endringer og nedbygging av blåreseptordningen har store konsekvenser for en gruppe pasienter hvor behovet for rask, enkel, og forutsigbar tilgang til nødvendige produkter utgjør en stor forskjell i livskvalitet.

DET ER i hvert fall én ting som er forutsigbart. HELFOs pris- og produktlister. For mange av produktene har prisen ligget fast de siste ti årene uten justering for prisøkning. Samtidig har de fleste fått med seg de siste måneders oppslag og diskusjoner om økt inflasjon og rask vekst i produksjonskostnadene. En allerede krevende situasjon er på vei til å bli uhåndterlig.

FLER AV disse produktene har vært tilgjengelige på det norske markedet gjennom mange år. Det betyr ikke at de er skjermet for den prisøkningen som har vært i verden – både innen frakt, råvarer og kraftkrevende produksjon. Den prisen som leverandørene kan få for å opprettholde produktsortimentet og tilstedeværelsen i Norge gjenspeiler ikke leverandørenes kostnadsbilde.

MANGE VIL nok tenke at medisinsk ernæring og medisinsk forbruksmateriell er «enkle» produkter å produsere med lav grad av innovasjon. Slik er det ikke. God tilgjengelighet og et bredt utvalg av produkter tilpasset den enkelte pasient er helt avhengig av investering i forskning og utvikling. De aller fleste produsentene har høy prioritet på dette. Kampen om å ha det beste produktet, gir et marked preget av sunn konkurranse. Resultatet er at en stadig større andel av pasientene kan leve tilnærmet vanlige og yrkesaktive liv. Det har en gevinst som er nesten umulig å prissette for den enkelte pasient, vesentlige positive samfunnsøkonomiske gevinster, og et redusert press på helsetjenesten.

DETTE BURDE harmonere svært godt med de politiske målene i Norge om en helsetjeneste i verdensklasse og en styrkning av helsenæringen. Dessverre handler realiteten om innstramminger i ordningen samtidig som grunnlaget for industrien til å være til stede og investere i det norske markedet stadig bygges ned gjennom manglende prisjustering. Når vi for vår felles helsetjeneste trenger å gå fremover, går vi isteden bakover når det gjelder medisinsk ernæring og forbruksmateriell. 

VI GRÅTER ikke for vår syke mor, at noen leverandører går konkurs og noen trekker seg ut av Norge kan nok helsetjenesten overleve på kort sikt. Det er pasientene det går utover.

 Ingen oppgitte interessekonflikter.