Medisin og samtale hjelper mot spillavhengighet
Både kognitiv adferdsterapi og medisin har god effekt for personer med spillavhengighet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Kombinasjonen av de to behandlingsformene fungerer også godt. Dette viser universitetslektor og psykolog Helga Myrseths doktorgrad ved Universitetet i Bergen.
Effekt etter et halv år
På kort sikt fant ikke Myrseth noen forskjell i behandlingseffekten mellom de ulike behandlingsformene.
Både psykologisk behandling alene og kombinasjonen av samtaleterapi og medikamentell behandling viste seg å ha betydelig effekt på symptomer på spillavhengighet seks måneder etter avsluttet behandling.
Åpne og nevrotiske
I en annen delstudie fant Myrseth ut at spillavhengige ofte er preget av nevrotisisme, åpenhet, impulsivitet og behov for sterke stiumuli.
Slike faktorer kunne forklare hele 70 prosent av variasjonen mellom en gruppe spillavhengige og en gruppe kontrollpersoner.
Mangeartet gruppe
I en tredje delstudie fant Myrseth at spillavhengige er en mangeartet gruppe. Halvparten av de spillavhengige skåret innenfor normalområdet hva gjelder personlighetstrekk og psykiske lidelser.
Den andre halvparten kjennetegnes av betydelige psykiske problemer, særlig symptomer på angst og depresjon.