Kritisk feil om utdanning og helsepersonell

I den nylanserte stortingsmeldingen «Fagfolk for en ny tid» fremstilles fagskoleutdanning som et «blomstrende tre av livslang læring», mens universitets- og høgskoleutdanninger (UH) fremstilles som rent akademiske utdanninger hvor det høyeste målet er doktorgrad. Videre fremstilles fagskoleutdanning som praksisnær- til forskjell fra UH-utdanninger som fremstilles som «forskningsbaserte». Parallelt fremheves behovet for utarbeiding av læringsutbyttebeskrivelser for fagskoleutdanningene, utredning av hvorvidt det skal etableres bachelor- og mastergrader på fagskolenivå, samt mer forskning på disse praksisnære og yrkesrettede utdanningene.

Akademisk OG klinisk

De færreste sykepleiere, vernepleiere, tannleger eller leger har eller skal ha en doktorgrad. De aller fleste sykepleiere jobber som «vanlige» sykepleiere. Sykepleiere lærer i sine daglige møter med pasienter, pårørende og annet helsepersonell, gjennom bytte av jobb fra for eksempel jobb på sykehus til jobb i kommune, gjennom avdelingsintern utdanning og kursing eller eventuelt formell utdanning. Leger oppnår mastergrad gjennom sin grunnutdanning. Norsk Sykepleierforbund (NSF) krever at utdanning av spesialsykepleiere skal være masterløp. Dette er ikke en akademisk tilnærming, men en definisjon av det nivået spesialsykepleieres kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse skal være på, i tråd med internasjonalt anerkjente nivåer for høyere utdanning. En rekke helsefaglige utdanninger har forskriftsfestede nasjonale retningslinjer (RETHOS) på bachelor- og masternivå, med mål om at utdanningene skal være framtidsrettede, i tråd med tjenestenes kompetansebehov og med pasientenes og brukernes behov. Dette innebærer i aller høyeste grad både akademisk og klinisk kompetanse.

Praksisnær utdanning også ved universitet og høgskole

I stortingsmeldingen fremheves fagskoleutdanning som «praksisnær», mens utdanningene på universitets- og høgskolenivå fremstilles som akademiske og forskningsbaserte. I meldingen kan vi lese følgende: «Gjennom fagskolene tilrettelegger vi for å løse de konkrete oppgavene i næringslivet og i velferdstjenestene. Gjennom universitetene og høyskolene tar vi i tillegg tak i de komplekse samfunnsutfordringene som kan løses i skjæringsfeltet mellom forskning og utdanning, og bygger opp en kunnskapsberedskap for en fremtid vi ikke kjenner». Dette står etter min mening noe i kontrast til formålsbeskrivelsen i de nasjonale retningslinjene for de helsefaglige utdanningene.

Videre kan vi lese at: «Ifølge profesjonsmeldingen står det praktiske og praksisnære som utgjør den erfaringsbaserte kunnskapsbasen, i et spenningsforhold til det teoretiske og abstrakte som utgjør den forskningsbaserte kunnskapsbasen». For det første innebærer ikke sykepleierutdanning en ensidig etablering av en forskningsbasert kunnskapsbase. Sykepleie er kunnskapsbasert- det vil si basert på (praksisnær) erfaring, pasientperspektiv og forskning. Videre innebærer sykepleierutdanning 50 prosent praksisstudier. Masterutdanning i for eksempel intensivsykepleie inneholder 900 timer med praksis, mens fagskoleutdanning i intensivpleie ved et studiested har 480 arbeidstimer.

Hva sier forskningen?

 Videre fremhever stortingsmeldingen at «Det finnes for lite forskning om de praksisnære og yrkesrettede utdanningene, og særlig på høyere yrkesfaglig utdanning». I tillegg fremheves behovet for forskningsbasert kunnskap for å kunne utvikle kvalitet i utdanning: «I det lengre løp er det derfor ønskelig med forskerinitiert kunnskapsutvikling som kan bidra til å heve kvaliteten i de praksisnære utdanningene. Da trengs det forskningsmiljøer som kan jobbe med temaet over tid, slik at forskningsbasert kunnskap skapes og gjøres tilgjengelig og kan tas i bruk i den videre utviklingen av yrkesrettede utdanninger i fagskolene og videregående opplæring». Innen sykepleie finnes det omfattende forskning som viser positive sammenhenger mellom sykepleierkompetanse, pasientsikkerhet og kvalitet. Motsatt viser omfattende forskning til økt sykelighet og død ved mangel på sykepleierkompetanse, for eksempel.

Konsekvenser?

 Jeg vil fremheve at jeg heier på kompetanseheving innen alle yrkesgrupper. Men: «Fagskolemeldingen» viser en kritisk og skremmende holdning til helsefaglige utdanninger på universitets- og høgskolenivå. Dette som en kontrast til tidligere politiske satsninger (RETHOS) og det forskning viser til av sammenhenger mellom kompetansenivå og pasientsikkerhet og kvalitet. Jeg forventer at Helseministeren tar tak i dette, for å sikre «befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet» i tråd med lovverket. Ikke minst forventer jeg at opposisjonen tar dette videre i Stortingets spørretime, samt andre relevante fora.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Legeforening skeptisk til nytt forslag