Mangelfull kommunikasjon kan koste liv: Slik blir vi bedre med systematisk trening

Kommunikasjon i helsevesenet er kompleks, ofte preget av tidspress, emosjoner og ulik forståelse mellom helsepersonell og pasienter. Når feil skjer, er det ofte fordi viktig informasjon ikke formidles riktig eller når frem til de som trenger den. Dette er et problem både mellom helsepersonell og pasienter, men også mellom ulike avdelinger og nivåer i helsetjenesten. 

For å løse dette problemet må vi systematisk trene helsepersonell i kommunikasjon. Tradisjonell opplæring varierer stort mellom utdanningene, og ofte samsvarer ikke teori med praksis. Et sted hvor kommunikasjonstrening er i fokus, er AMK-sentralene, hvor helsepersonell daglig håndterer krisesituasjoner. I samarbeid med teknologiselskapet Sklls og Regionalt Akuttmedisinsk Kompetansesenter i Helse Vest, har de utviklet simuleringsbasert opplæring, støttet av kunstig intelligens, for å trene på effektive kommunikasjonsmetoder.

Grunnleggende årsaker

Simuleringene inkluderer realistiske scenarier som lærer helsepersonell å stille riktige spørsmål, bruke bekreftende språk og tilpasse seg innringernes stressnivå. Denne treningen går langt utover å lære retningslinjer; det handler om å forstå de subtile nyansene i samtaler som kan være avgjørende for å redde liv. Teknologien gir også helsepersonell muligheten til å reflektere over egen kommunikasjon og forbedre samhandlingen med pasienter. 

Bruken av teknologi og kunstig intelligens i kommunikasjonstrening er ikke bare et viktig skritt fremover, men kan bidra til å forbedre kritiske kommunikasjonsferdigheter. Denne formen for læring styrker helsevesenets evne til å tilpasse seg endringer og møte utfordringer, samtidig som den sikrer god kvalitet og pasientsikkerhet. 

Vi mener helseminister Vestre har et for smalt fokus. Han bør rette oppmerksomheten mot tiltak som adresserer de grunnleggende årsakene til dårlig kommunikasjon – ikke bare hvordan feil meldes og følges opp. Det finnes allerede verktøy som kan bidra til å redusere uønskede hendelser forårsaket av dårlig kommunikasjon. Kommunikasjonstrening, støttet av kunstig intelligens, bør bli en integrert del av fremtidens helsetjeneste. Det er ikke nok å rapportere feil – vi må forhindre dem. 

Tryggere med simulering

Simuleringsbasert læring har vært et satsningsområde i helsetjenesten i flere år. I 2019 publiserte helsemyndighetene Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Her stilles det krav til spesialisthelsetjenesten om å øke bruken av simulering for kompetanseheving og å samarbeide om utvikling og deling av slike opplæringsopplegg. Mange helseforetak har allerede systematisert opplæring av fasilitatorer, og nettverk som Interreg Sim-nettverket er etablert for å fremme erfaringsoverføring.

Til tross for strenge ferdighetskrav til helsepersonell innen tekniske prosedyrer og diagnostisering, ser vi et stort gap i krav til ferdigheter innen kritisk kommunikasjon. Dette er paradoksalt, siden god kommunikasjon ofte er avgjørende for både pasientsikkerhet og behandlingskvalitet. Mens det kreves sertifisering for alt fra hjerte-lungeredning til bruk av avansert utstyr, finnes det ingen formelle krav til trening i kritisk kommunikasjon – samtalene der misforståelser kan få fatale konsekvenser. Ved å ignorere dette aspektet, overser vi et avgjørende element i arbeidet med å forhindre feil og sikre best mulige utfall for pasientene. 

Simuleringer, kunstig intelligens og kontinuerlig læring kan gjøre helsevesenet tryggere. Men for å komme dit må vi starte med å forbedre det mest grunnleggende: kommunikasjonen mellom mennesker. Ved å utnytte eksisterende nettverk og systematisere denne typen opplæring, kan vi styrke helsepersonellets evne til å kommunisere effektivt og forebygge alvorlige feil. 

Interessekonflikter:  Ole Paulsen er grunnlegger av Sklls som utvikler løsninger for kommunikasjonstrening bl.a i helsetjenestene.