Mange innvandrerkvinner mangler i livmorhalsprogrammet

Januar er Kreftforeningens #sjekkdeg-måned. I Norge anbefales kvinner å ta livmorhalsprøve regelmessig, men blant minoritetskvinner er det fremdeles mange som ikke tar prøven. Dette må vi gjøre noe med.

Globalt er livmorhalskreft en av de vanligste kreftsykdommene. Kvinner i lav- og mellominntektsland rammes langt hyppigere av livmorhalskreft enn norske kvinner og kvinner fra Somalia er blant de med aller høyeste forekomst av sykdommen.

Livmorhalskreft rammer kvinner i alle aldre, men opptrer hyppigst hos kvinner i 30- og 40-årsalderen. Sykdommen utvikler seg som regel over mange år og tidlig i forløpet er det ofte kun diffuse eller ingen symptomer. For å avdekke alvorlige celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft, anbefaler derfor Norske helsemyndigheter at alle kvinner mellom 25 og 69 år tar livmorhalsprøve regelmessig. Denne screeningen inngår i det som kalles «Livmorhalsprogrammet» hvor friske kvinner undersøkes med livmorhalsprøve regelmessig for å oppdage sykdom eller celleforandringer så tidlig som mulig, og før eventuelle symptomer oppstår.

Rammes hyppigere av kreft

Studier har vist at regelmessig screening for livmorhalskreft er et av de aller viktigste tiltakene for å redusere faren for å utvikle livmorhalskreft. Både jordmødre og leger i primærhelsetjenesten tar livmorhalsprøver. For å sikre at flest mulig kvinner gjennomfører livmorhalsprøve, sender Kreftregisteret, som har administrativt ansvar for livmorhalsprogrammet, årlig ut brev med påminnelse til alle kvinner mellom 25 og 69 år, om å bestille time til livmorhalsprøve når dette er på tide. Dette bidrar til at vi har en høy oppslutning om programmet.

I 2022 deltok omtrent 75 prosent av kvinner i screeningalder i Livmorhalsprogrammet, hvor mange av disse som har migrasjonsbakgrunn er ikke oppgitt. Siden kvinner i lav- og mellominntektsland rammes langt hyppigere av livmorhalskreft enn norske kvinner, er det avgjørende at vi klarer å inkludere en stor andel kvinner med migrasjonsbakgrunn i Livmorhalsprogrammet. Det er ikke tilfelle i dag.

Informasjon om helseforebyggende tiltak bør tilpasses hele befolkningen, uavhengig av kultur, helsekompetanse og tillit til helsevesenet. Det er imidlertid en utfordring å nå ut med informasjon tilpasset enhver kvinnes språk og helsekompetanse, noe som kan ekskludere marginaliserte grupper i samfunnet.

Må bygge kunnskap

Vi må engasjere oss i å få informasjon om viktigheten av livmorhalsprogrammet ut i de miljøene hvor innvandrerkvinnene er. Vi er avhengig av kulturelle brobyggere, og vi må være kreative for å lykkes med for å oppnå kunnskapsbygging. Vi må informere om muligheten til livmorhalsprøve selv om kvinnen er omskåret, og vi må tilstrebe mulighet for å gjennomføre livmorhalsprøve hos en kvinnelig jordmor eller lege. Kvinner med migrasjonsbakgrunn må få mulighet til å gjennomføre prøven så lokalt som mulig – slik at ikke utfordrendelogistikk blir avgjørende for testingen.

I fjor gjennomførte Kreftforeningen i Rogaland en svært vellykket kampanje for å nå ut til kvinner med migrasjonsbakgrunn. Gjennom tyve informasjonsmøter rundt om i hele fylket, nådde prosjektet #sjekkdeg MiNO ut til over 400 minoritetskvinner i screeningalder og resulterte i at over 200 minoritetskvinner i Rogaland gjennomførte livmorhalsprøver. Forhåpentligvis vil dette gi positive ringvirkninger og økt kunnskap om viktigheten av #sjekkdeg, både for kvinnens nettverk og for den kommende generasjon.

I januar markeres livmorhalskreft internasjonalt og i Norge arrangerer Kreftforeningen for niende året på rad #sjekkdeg-kampanjen. Vår forhåpning for #sjekkdeg 2024 er at enda flere kvinner tar livmorhalsprøve, og at andelen med minoritetsbakgrunn som deltar i Livmorhalsprogrammet mangedobles. Vi oppfordrer derfor alle jordmødre og leger som jobber med kvinnehelse og tar livmorhalsprøver, vær med, og spre informasjon om viktigheten av å ta en livmorhalsprøve.

Karolina S. Mæland, jordmor, PhD, Universitetet i Stavanger

Ameli Tropé, leder for Livmorhalsprogrammet

Cecilie Fredvik Torkildsen, gynekolog, PhD, Stavanger Universitetssykehus

Johanne Holm Toft, gynekolog, PhD, Stavanger Universitetssykehus

Camilla Gram, Distriktsleder Kreftforeningen Stavanger

Ingen oppgitte interessekonflikter