Kommune-kjendisen glimrer med sitt fravær

«Hvem skulle ha trodd at kommuneoverlegen ble kjendis?» Dette retoriske spørsmålet ble nylig stilt av presidenten i Legeforeningen, Marit Hermansen, i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening om covid-19-hånteringen i kommunene. Men det er få tegn til kjendisen i Dagens Medisins maktkåring i år.

– Kommuneoverlegene har veldig stor makt lokalt. De kan stenge en skole eller en barnehage – og i betydelig grad endre folks liv i kommunene hvor de arbeider, sier jurymedlem og fastlege Petter Brelin.

Ingen på listen

Ingen kommuneoverlege har nådd opp i kåringen av årets 100 mektigste.

– Kommuneoverlegene har gjort en fantastisk innsats nå under pandemien, men makten deres svinner hen i et nasjonalt perspektiv, sier Brelin.

– Jeg ønsket å se om vi kunne finne en representant for kommuneoverlegene som vi kunne bruke for å vise frem den makten de tross alt har, men det ble ikke enighet i juryen om å gå i den retningen. Dessverre er det sånn at det er så stor makt konsentrert i spesialisthelsetjenesten, og i sentral helseforvaltning, at det ikke kommer noen vesentlige stemmer fra primærhelsetjenesten inn på listen. Det er jo litt leit for oss som jobber der.

– Jeg ønsker meg at vi får kommuneoverleger med mer makt, også nasjonalt, etter hvert.

Jurymedlem og redaktør Markus Moe deler oppfatningen om at kommuneoverlegene er viktige, men viser til at juryen til sammen har vurdert rundt 300 personer.

– Selv om lokale kommuneoverleger kan ha stor makt i sin kommune, kommer de ikke med på en liste over de hundre mektigste nasjonalt sett.

Savner KS

Petter Brelin, som tidligere har vært leder for Norsk forening for allmennmedisin i Legeforeningen, mener at også andre fra kommunesektoren burde ha vært med på listen.

– Jeg savner KS. Jeg mener at vi burde ha hatt med en organisasjon som KS, som hadde kraft og mulighet til å representere primærhelsetjenestens syn, sier Brelin, som er kritisk til organisasjonens rolle under pandemien.

– KS har nærmest vært helt fraværende. KS har tatt svært lite faglig initiativ for å hjelpe oss å gjøre en god jobb i pandemien, og har ikke etablert noen god struktur for kommunikasjon med alle dem som arbeider ute i kommunene. Så KS er forståelig nok – og dessverre – ikke med på listen.

– Urimelig påstand

Styreleder Bjørn Arild Gram i KS deler ikke Brelins oppfatning av organisasjonens rolle under pandemien.

– Jeg synes det er en veldig urimelig påstand. Hvor er det vi er fraværende? Vi har både som arbeidsgiverorganisasjon, som interessepolitisk aktør og utviklingspartner, hatt et særdeles omfattende arbeid siden koronapandemien kom.

Gram viser til en rekke møter med myndighetene.

– Det har vært en løpende dialog mellom nasjonale myndigheter og KS-administrasjonen. Bare jeg, personlig, har siden mars har hatt bortimot daglige møter med departementer og statsråder om koronasituasjonen. For ikke å snakke om løpende daglig kontakt om utforming av lover, veiledere og utsjekk av problemstillinger. Vi har også jobbet med å formidle informasjon mellom myndighetene og kommunene.

Når det gjelder kommunikasjon med de ansatte i kommunene, viser Gram til at det er rådmenn og kommunale lederen organisasjonen har kontakt med.

– Vi kommuniserer med kommunene, de kommunale lederne, ikke den enkelte ansatte i kommunen.

At ingen i KS er på listen over HelseNorges mektigste, har han lite å si om.

– Det viktige for meg er hvilket arbeid KS gjør i helse-sektoren. Så får andre vurdere om vi bør stå på en slik liste eller ikke.