Pandemi-profil til låns

Årets maktjury omtaler ham som en som «har flyttet inn i norske hjem». Espen Rostrup Nakstad ble allemannseie etter han ble hentet inn som «fung.ass.» i Helsedirektoratet i mars. Siden har han vært på radio, TV, i nett- og papiraviser døgnet rundt. Alltid med et tydelig budskap, mener juryen, som setter den tidligere lite kjente legen som nummer seks på listen over Helse-Norges mektigste. Den høye plasseringen tar hovedpersonen selv med knusende ro.

– Jeg tenker ikke så mye om det, sier Nakstad med et skuldertrekk, og utdyper:

– Det er ikke helt overraskende når vi har en pandemi og jobber så mye opp mot helsetjenesten som vi har gjort i år. Arbeidet i Helsedirektoratet har jo påvirket både helsetjenesten i kommunene og i sykehusene i veldig stor grad. Det har vært et år med mer styring fra Helsedirektoratet enn tjenesten er vant til.

Kriseleder-evner på prøve

Det er likevel ikke direktoratet, men Nakstad som person, som får den høye stjernen, men heller ikke dette gjør han seg så mange tanker om.

– Tenker du selv at du er mektig?

– Jeg tenker ikke at jeg er mektig, men at jeg har bidratt til håndteringen av pandemien gjennom trekvart år – som har vært viktig, sier direktøren, som heller vil rette søkelyset mot andre som har bidratt:

– Det er hundrevis av mennesker som har jobbet like mye som meg, eller mer, med disse problemstillingene. Ikke minst ute i helsetjenesten har mange tatt mye ansvar og utøvet ledelse i en vanskelig situasjon og med et ofte mangelfullt beslutningsgrunnlag. Alle helseledere, uansett nivå og virksomhet, har fått satt sine egne kriselederevner på prøve i år og bidratt til at håndteringen har blitt så god som den har blitt.

«Ingen dumme spørsmål»

Når det gjelder bakgrunnen for hans evne til å snakke slik at det «går rett hjem» hos lytteren, har Nakstad en enkel strategi:

– Jeg har vært veldig bevisst på at det er viktig å svare på alle spørsmål – ingen spørsmål er for dumme. Det er også en praktisk grunn til at han og kollegene har vært mye ute i mediene.

– Vi kan ikke besvare alle telefonhenvendelser og eposter lenger, så det er helt nødvendig å svare ut noen av de vanligste spørsmålene til folk i andre kanaler.

«Gullstrupe» er ett av kallenavnene årets jury gir ham. Det skyldes iallfall ikke noe han har lagt til seg i sin offentlige rolle, mener Nakstad.

 – Jeg snakker sånn som jeg pleier å gjøre, og som jeg alltid har gjort i yrkessammenheng. Jeg har verken lagt om stilen eller hatt noe medietrening overhodet. Jeg har bare gjort den jobben som har vært forventet siden mars måned.

Trekker lærdom

Selv mener Nakstad at det er mange andre som har gjort en god jobb i mediene under pandemien, og som han selv trekker lærdom av.

– Det dreier seg ofte om spørsmål som kommer på direkten, og som det er veldig krevende å svare ut fordi kunnskapsgrunnlaget ofte er mangelfullt. Det at man likevel klarer å svare det ut så godt og få folk til å forstå innholdet uten nødvendigvis å gå i detalj, har vært veldig viktig for etterlevelsen i Norge under denne pandemien, sier Nakstad.

Han trekker også frem helse- og omsorgsminister Bent Høies innledninger med refleksjoner under pressekonferanser, og formidlingsevnene til sin egen sjef, helsedirektør Bjørn Guldvog.

– Bjørn Guldvog er flink til å fortelle om hensikten bak reglene. Det viktigste for folk flest er å få hjelp til å forstå hvorfor regler er som de er, og hvorfor ting gjøres som de gjøres. Det er vel så viktig som å liste opp paragrafer i en covid-19-forskrift.

Mer enn folk tror

Espen Nakstad er ikke bare en talsperson, men også en del av dem som deltar når det skal fattes beslutninger om tiltak. Selv tror Nakstad at omfanget av diskusjonene og analysene er større enn folk tror.

– Folk flest tror nok at vi diskuterer smittevernstiltak mest, men faktum er at vi jobber med ekstremt mye annet, sier Nakstad.

– Vi har grundige diskusjoner, for eksempel om de uheldige konsekvensene av tiltakene og hvordan vi kan minimere psykiske plager, isolasjonsproblematikk og andre ting som vi vet dukker opp når en pandemi har vart lenge. Dette er noe vi har jobbet veldig mye med i mange måneder.

– Hvor stor innvirkning har du på avgjørelsene som tas om covid-19?

– Det tror jeg andre skal få vurdere. Jeg bidrar i hvert fall så godt jeg kan i de foraene jeg sitter i og har mange grundige diskusjoner med helsedirektøren og de andre assisterende helsedirektørene, og med resten av direktoratledelsen og embetsverket, både Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet.

På utlån

I løpet av intervjuet viser Nakstad selv til at det ikke er gitt at han blir å finne i samme jobb når pandemien er overstått.

– Det er ikke noen fast jobb jeg har, jeg er jo lånt ut på samme måte som Geir Stene-Larsen [ekspedisjonssjef i Folkehelseavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet som også er hentet inn som assisterende helsedirektør under pandemien. Journ.anm.]. Enn så lenge i hvert fall.

– Når vaksineringen er på plass og pandemien er under kontroll – hva gjør du da?

– Det vet jeg ikke. Foreløpig har jeg lovet å være tilgjengelig og jobbe med dette så lenge det er behov for det, sannsynligvis i store deler av 2021. Så vil tiden vise hva jeg gjør.

– Er det sannsynlig at vi ser deg i en høyere posisjon i Helse-Norge?

– Jeg er nok interessert i fortsatt å drive med helseledelse, men nøyaktig hvor og hvordan, det vet jeg ikke nå.