Magefett tegn på insulinresistens
Arvelig tendens til insulinresistens, koblet med feil livsstil. Det mener legen Fedon Lindberg er den viktigste årsaken til økningen i overvekt og type 2 diabetes. Lederen av landets første spesialklinikk for overvekt og fedme mener insulinproduksjonen bør undersøkes hos alle pasienter med ekstra vekt rundt livet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
LIVSSTIL Fedon Lindberg brenner for mer livsstilsorientert behandling av pasienter med livsstilssykdom. I 1999 startet han en spesialklinikk for behandling av alvorlig overvektige, Vekt i Balanse. Dette er den første tverrfaglige spesialklinikken for behandling av fedme i Norge. Klinikken er tilknyttet Omnia legesenterkjeden, og har lokaler på Sjølyst i Oslo. Overvekt, særlig rundt livet, fører svært ofte til type 2 diabetes.
I sitt pasientarkiv har Lindberg kvinner og menn med type 2 diabetes som etter behandlingen har vært i stand til å slutte med insulin etter mange år med sprøyter. De har økt mosjonen og lagt om til måltider som det tar lengre tid å fordøye. Da kan de klare seg med det insulinet bukspyttkjertelen produserer, og de går ned i vekt uten å måtte telle kalorier.
- Diabetes type 2 er en livsstilssykdom, da er det klart at man må tilby livsstilsbehandling, slår Lindberg fast.
Det siste halvåret har han figurert i aviser og blader med sine pasienter. Vi møter ham i legesenteret, med samme inngang som Frisk treningssenter. Når vi kommer opp trappen, dufter det herlig fra kafeen, like imot svetter noen av pasientene i treningssenteret.
12 år gammel pasient
- Hva er årsaken til at du har engasjert deg så sterkt i behandling av diabetes type 2 og overvekt? - Da jeg arbeidet i California en periode, fikk jeg en 12 år gammel jente med type 2 diabetes - «aldersdiabetes» - som pasient. Da gikk det for alvor opp for meg at insulinsresistens ikke er en alderssykdom, men en arvelig livsstilssykdom. Tidligere så vi på diabetes type 2 som noe som ikke var så alvorlig, det var noe som kom i eldre år. Pasientene levde ikke så lenge at de fikk følgesykdommer. Men nå er det stadig flere yngre som får insulinresistens og type 2 diabetes. Min yngste pasient er tre år, en annen er 15 år. Lindberg var frustrert over den behandlingen han selv tilbød ved sykehusenes poliklinikker. Det var å måle blodsukkeret og gi medikamenter som øker insulinproduksjonen, eller eventuelt insulin hvis bukspyttkjertelen var utmattet. - Hva er galt ved å tilby medikamenter mot høyt blodsukker? - Målet bør ikke bare være å få ned blodsukkeret, men å få ned insulinproduksjonen samtidig. Da tar man tak i kjernen til problemene; insulinresistens. Helst bør man måle fastende C-peptid, som er en enkel blodprøve og en mer pålitelig markør for høy insulinproduksjon enn måling av serum insulin. Det å gå rundt med høyt insulin innebærer at man har lett for å legge på seg; insulin stimulerer fettopptak i fettceller og dermed fettlagring. Hvis du undersøker en pasient med mye fett rundt livet, vil du høyst sannsynligvis finne forhøyet insulinnivå i blodet. I tillegg til overvekt, fremmer et høyt insulinnivå høye triglyserider, høyt LDL kolesterol, lavt HDL-kolesterol og høyt blodtrykk. Det er ikke uvanlig at en pasient med litt høyt blodtrykk får beskjed om å spise mindre salt. Men hva hjelper det hvis han har høyt insulin? Insulin fremmer natriumretensjon i nyrene. Det hadde vært bedre å måle pasientens insulin og gi råd ut fra det. Livsstilsråd
Fedon Lindberg, greker med medisinerutdanning fra Hellas og spesialistutdanning i indremedisin, hormonsykdommer og flymedisin fra Norge, nøler ikke med å gi råd. Og han har solid grunnlag etter forskning ved hormonlaboratoriet på Aker sykehus og California-universitetet i San Diego, USA, samt sin lange praksis. I tillegg har han mye diabetes i egen familie. Hans far og bror har diabetes, selv har han dokumentert insulinresistens. Han har lagt om sitt kosthold, det samme oppfordrer han sine pasienter til å gjøre. - Her er et eksempel fra en av mine siste pasienter. Hun har insulin på 530, normalt er under 200. C-peptid er over 6000, det normale er 240-720. Hun har nedsatt glukosetoleranse, men ikke diabetes - ennå. Hun har også høye verdier for homocystein og lave verdier for vitamin D, jern og selen. Denne type pasienter har ofte vitamin D-mangel, uten at vi helt kan forklare hvorfor. Junk food
Både denne kvinnen og de andre pasientene til Lindberg får vite at de fleste av oss har feil livsstil i dag, vi spiser junk food og mosjonerer for lite. Det blir problemer for dem som har medfødt insulinresistens når kroppen skal omsette 40 kilo sukker i året og store mengder fint brød og poteter. I kursene og gruppebehandlingen under tittelen «Vekt i balanse» får pasientene både grunnleggende informasjon, råd om hvordan de kan legge om kostholdet og mosjonere mer. En grundig medisinsk vurdering ligger alltid i bunnen. Hver pasient får sin egen rapport med analysesvar, kommentarer og forslag til tiltak. Et kobbel av fagfolk stiller opp, enten man ønsker individuell veiledning eller vil delta i gruppebehandling. Det koster fra 1450 til 2750 kroner måneden det halvåret behandlingen varer. Om noen år får vi kanskje vite om Lindbergs filosofi gir gode langtidsresultater - om mange nok pasienter klarer å leve med et annerledes kosthold i et samfunn der en junk food-restaurant er det første man ser når man svinger inn mot det nye Rikshospitalet. - Samarbeidet mellom Rikshospitalet og MacDonalds er et hån. Men den eneste løsningen er å samarbeide og få MacDonalds og andre junk food restauranter til å tilby mat med bedre kvalitet, sier en engasjert Lindberg. Opphav:
- Hva er årsaken til at du har engasjert deg så sterkt i behandling av diabetes type 2 og overvekt? - Da jeg arbeidet i California en periode, fikk jeg en 12 år gammel jente med type 2 diabetes - «aldersdiabetes» - som pasient. Da gikk det for alvor opp for meg at insulinsresistens ikke er en alderssykdom, men en arvelig livsstilssykdom. Tidligere så vi på diabetes type 2 som noe som ikke var så alvorlig, det var noe som kom i eldre år. Pasientene levde ikke så lenge at de fikk følgesykdommer. Men nå er det stadig flere yngre som får insulinresistens og type 2 diabetes. Min yngste pasient er tre år, en annen er 15 år. Lindberg var frustrert over den behandlingen han selv tilbød ved sykehusenes poliklinikker. Det var å måle blodsukkeret og gi medikamenter som øker insulinproduksjonen, eller eventuelt insulin hvis bukspyttkjertelen var utmattet. - Hva er galt ved å tilby medikamenter mot høyt blodsukker? - Målet bør ikke bare være å få ned blodsukkeret, men å få ned insulinproduksjonen samtidig. Da tar man tak i kjernen til problemene; insulinresistens. Helst bør man måle fastende C-peptid, som er en enkel blodprøve og en mer pålitelig markør for høy insulinproduksjon enn måling av serum insulin. Det å gå rundt med høyt insulin innebærer at man har lett for å legge på seg; insulin stimulerer fettopptak i fettceller og dermed fettlagring. Hvis du undersøker en pasient med mye fett rundt livet, vil du høyst sannsynligvis finne forhøyet insulinnivå i blodet. I tillegg til overvekt, fremmer et høyt insulinnivå høye triglyserider, høyt LDL kolesterol, lavt HDL-kolesterol og høyt blodtrykk. Det er ikke uvanlig at en pasient med litt høyt blodtrykk får beskjed om å spise mindre salt. Men hva hjelper det hvis han har høyt insulin? Insulin fremmer natriumretensjon i nyrene. Det hadde vært bedre å måle pasientens insulin og gi råd ut fra det. Livsstilsråd
Fedon Lindberg, greker med medisinerutdanning fra Hellas og spesialistutdanning i indremedisin, hormonsykdommer og flymedisin fra Norge, nøler ikke med å gi råd. Og han har solid grunnlag etter forskning ved hormonlaboratoriet på Aker sykehus og California-universitetet i San Diego, USA, samt sin lange praksis. I tillegg har han mye diabetes i egen familie. Hans far og bror har diabetes, selv har han dokumentert insulinresistens. Han har lagt om sitt kosthold, det samme oppfordrer han sine pasienter til å gjøre. - Her er et eksempel fra en av mine siste pasienter. Hun har insulin på 530, normalt er under 200. C-peptid er over 6000, det normale er 240-720. Hun har nedsatt glukosetoleranse, men ikke diabetes - ennå. Hun har også høye verdier for homocystein og lave verdier for vitamin D, jern og selen. Denne type pasienter har ofte vitamin D-mangel, uten at vi helt kan forklare hvorfor. Junk food
Både denne kvinnen og de andre pasientene til Lindberg får vite at de fleste av oss har feil livsstil i dag, vi spiser junk food og mosjonerer for lite. Det blir problemer for dem som har medfødt insulinresistens når kroppen skal omsette 40 kilo sukker i året og store mengder fint brød og poteter. I kursene og gruppebehandlingen under tittelen «Vekt i balanse» får pasientene både grunnleggende informasjon, råd om hvordan de kan legge om kostholdet og mosjonere mer. En grundig medisinsk vurdering ligger alltid i bunnen. Hver pasient får sin egen rapport med analysesvar, kommentarer og forslag til tiltak. Et kobbel av fagfolk stiller opp, enten man ønsker individuell veiledning eller vil delta i gruppebehandling. Det koster fra 1450 til 2750 kroner måneden det halvåret behandlingen varer. Om noen år får vi kanskje vite om Lindbergs filosofi gir gode langtidsresultater - om mange nok pasienter klarer å leve med et annerledes kosthold i et samfunn der en junk food-restaurant er det første man ser når man svinger inn mot det nye Rikshospitalet. - Samarbeidet mellom Rikshospitalet og MacDonalds er et hån. Men den eneste løsningen er å samarbeide og få MacDonalds og andre junk food restauranter til å tilby mat med bedre kvalitet, sier en engasjert Lindberg. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Insulinresistens
Andre tegn på insulinresistens og høyt insulinnivå i blodet:
- Svingende yteevne. - Sovner lett etter middag og våkner med søtbehov. - Liker å spise om kvelden. - Liker søt og stivelsesrik mat, vil gjerne ha sukker og melk i kaffen. - Liker brød og foretrekker banan når de blir tilbudt frukt. - Elsker pommes frites og melkesjokolade. Etter Lindbergs erfaring kan høyt insulin også påvirke eksem og psoriasis, plager kan bli bedre med kostomlegging. De nye medikamentene som motvirker insulinresistens, tiazolidindionene, har vist seg effektive i behandling av psoriasis. |
Tema: Diabetes - Dagens Medisin 16/00
Hanna Hånes
