Vil vite mer om storrøykerne

Nylig skrev Dagens Medisin om forsker og thoraxradiolog Haseem Ashraf som mener et screeningprogram for lungekreft i Norge kan være på plass om få år.

Det krever imidlertid at man finner frem til dem som vil ha størst nytte av screening. Ashraf mener at en mulighet er å kartlegge røykevaner blant de som allerede er med i et screeningprogram.

– Før vi tar noen større diskusjon om lungekreftscreening i Norge, bør vi vite mer om hvor mange nordmenn som er storrøykere, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

– Bedre med befolkningsundersøkelse

Kreftregisteret samler inn data om, utarbeider statistikk om og forsker på kreftforekomst i Norge. Kreftregisteret har også det administrative ansvaret for de offentlige screeningprogrammene, Mammografiprogrammet, Livmorhalsprogrammet, og et pilotprosjekt på tarmkreftscreening.

Ursin mener Ashraf har rett i at vi trenger en solid befolkningsundersøkelse av røykevaner.  Men hun tror ikke løsningen er å spørre de som deltar i et annet screeningprogram i dag. 

 – Deltagere i andre screeningprogram, som kvinnene som deltar i mammografi- eller livmorhalsprogrammet, gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av røykevanene i den norske befolkning, sier direktøren.

– Det ville være bedre å gjøre en større befolkningsundersøkelse av både kvinner og menn.

Les også: Flere spørsmål enn svar

Vil vite hva røykerne mener

Som eksempel på data vi allerede har, peker hun på en tidligere undersøkelse fra Mammografiprogrammet som viste at andelen som hadde røykt i 20 pakkeår eller mer, var på 10 prosent. 

 – Setter man grensen for storrøyking på 30 pakkeår, så blir andelen lavere, men kvinnene som deltok i denne undersøkelsen er ikke nødvendigvis representative for alle norske kvinner, sier Ursin.

– Derfor trenger vi mer data, både om røyking og kanskje også om storrøykeres tanker om lungekreftscreening.

Ønsker å se på spesifikke grupper

Ursin stiller også spørsmålstegn ved om screening av storrøykere er veien å gå. Hun spør seg om ikke man burde tenke bredere:

 – Dersom vi er ute etter å redusere kreftforekomst spesifikt hos røykere, burde vi ikke heller bruke ressurser til å redusere røyking?

Ursin trekker spesielt frem røykevaner blant utvalgte innvandrergrupper. 

– Kreftregisteret har vist at forekomsten av lungekreft er betraktelig høyere hos mannlige øst-europeiske innvandrere enn norskfødte. Vi må få ned røykeforekomsten hos innvandrere som kommer fra land med mye røyking, sier Ursin.

– Dersom Norge skal diskutere lungekreftscreening, burde det også være en røykesluttdel tett knyttet til slik screening. Skal det være med, bør man ta inn dette i diskusjonen fra begynnelsen av, sier Ursin.

Enig om røykeslutt-tiltak

Haseem Ashraf er enig i at det er en god ide å inkludere tiltak for å få folk til å stumpe røyken.

– Røykestopp er uten tvil det mest effektive middelet mot lungekreft, men det utelukker på ingen måte screening. Faktisk kan røykestopp-intervensjon og screening vise seg å være en enda mer effektiv kombinasjon. Eventuelt kan en farmakologisk røykestopp-intervensjon også inngå i et screeningsprogram, sier Ashraf.

Forskeren holder fast på at rekruttering gjennom screeningprogrammer er et godt utgangspunkt.

– Det er ikke sikkert at en kartlegging vil fortelle oss hvor mange som rent faktisk vil melde seg til et screeningprogram. Vi vet at de mest utsatte ofte ikke melder seg til screeningundersøkelser. Derfor er det også et behov for mer direkte praktisk screeningerfaring som vi for eksempel kan få gjennom de allerede etablerte screeningprogrammene. Dette vil gi oss mulighet for at sette opp det logistiske apparatet rundt et program for lungekreftscreening, noe vi heller ikke har på plass slik det er nå, sier Ashraf.