SVEKKET: Traumeberedskapen i HSØ er svekket, og vi har god grunn til å frykte det samme for luftambulanseberedskapen, skriver Fridtjof Heyerdahl (t.h.) og Halvard Stave.

Norges største luftambulansebase står i fare for å havarere

Norge trenger en sterk og fremtidsrettet luftambulansetjeneste, og basen ved OUS bør forbli et nasjonalt tyngdepunkt med kapasitet til å møte fremtidens behov.

Publisert

Avansert prehospital akuttmedisin har hatt en betydelig utvikling de siste tiårene og er i dag en viktig del av norsk helsevesen, hvor luftambulansen bringer sykehusmedisin ut til pasientene. Tidlig igangsettelse av spesialisert behandling øker overlevelsen og reduserer risikoen for komplikasjoner. Transport mellom sykehus krever at behandlingskompetansen underveis er på nivå med sykehusenes. Økt funksjonsfordeling og mer avanserte behandlingsmetoder skaper større behov for transport av intensivpasienter, noe som er særlig tydelig ved Oslo universitetssykehus (OUS) i forbindelse med tilpasning til det nye storsykehuset. En nylig metaanalyse bekrefter at målrettet bruk av legebemannet prehospital tjeneste øker overlevelsen (1). I Norge har vi nettopp et slikt skalerbart system for luftambulansebruk, tilpasset behovet ved hver utrykning.

Luftambulanseavdelingen ved OUS er Norges største miljø for legebemannet prehospital behandling og transport. Helikopterbasen på Lørenskog har to helikoptre i døgnkontinuerlig drift og håndterer flere oppdrag med høyere alvorlighetsgrad enn noen annen base i landet. Avdelingen har også omfattende internasjonale og nasjonale forpliktelser knyttet til spesialtransporter og beredskap. Videre har avdelingen et aktivt forskningsmiljø som har ført til utvikling av flere patenterte medisinske produkter.

Kritisk forfatning

Til tross for denne suksessen står luftambulansetjenesten ved OUS overfor flere utfordringer. I arbeidet med neste kontraktsperiode for luftambulansehelikoptre er det stadig en kamp om ressurser, og mange premisser for drift og utvikling blir lagt i denne prosessen. OUS-basen er preget av dårlig bygningsmasse og en landingsplass i kritisk forfatning, noe som har ført til flere advarsler fra både Arbeidstilsynet og Luftfartstilsynet. Problemer med soppangrep, vannlekkasjer og setningsskader har gjort driften krevende, og selve landingsplassen er nå uakseptabel. Luftsfartstilsynet kan komme til å stenge ned helikopterbasen.

Den opprinnelige planen var å bygge en midlertidig base på Kjeller for å muliggjøre rehabilitering av den eksisterende basen på Lørenskog. Nye undersøkelser har imidlertid vist at dette vil være kostbart og lite hensiktsmessig. Styret i OUS har nå fått et forslag om å skrinlegge denne planen til fordel for en fullstendig ny og fremtidsrettet base. Selv om det er skuffende at rehabilitering blir så dyrt, gir dette også en unik mulighet til å investere i en base som er tilpasset fremtidens behov.

En viktig del av totalberedskapen

For hvordan vil fremtidens legebemannede prehospitale ressurser se ut om 20 eller 30 år? Forventningene til tidlig avansert behandling har økt, og medisinsk teknologi utvikler seg raskt. Dette gjelder alt fra avansert bildediagnostikk og invasive prosedyrer til telemedisin og -veiledning. Helikopter- og droneteknologi er også i rivende utvikling, og vi kan forvente store endringer i hvordan tidskritisk pasienttransport utføres i fremtiden. Droner som kan frakte pasienter finnes allerede, og det er sannsynlig at dette blir en del av fremtidens beredskap.

Det som er sikkert, er at enhver fremtidig endring vil kreve en fleksibel og endringsdyktig organisasjon. For OUS, med Norges største og travleste luftambulansebase, innebærer dette et behov for nye fasiliteter som bedre tilrettelegger for klinisk drift, forskning, utvikling og samtrening med andre aktører. Luftambulanseavdelingen ved OUS er en sentral del av Norges totalberedskap både innenlands og utenlands, og det er avgjørende at den fortsetter å være det.

OUS-styret må se mot fremtiden

Vi drifter akuttmedisinsk beredskap i en tid der det er harde prioriteringer rundt bruken av hver krone til helsevesenet. Avdeling for Traumatologi i OUS er også i en krise som er betinget av hvordan ressurser organiseres i en kompleks omlegging. Traumeberedskapen i HSØ er svekket, og vi har god grunn til å frykte det samme for luftambulanseberedskapen. Mer enn noen gang er det viktig å gjøre gode og riktige prioriteringer av beredskapen i Norge. Verden er i rask endring, og vi står i en dramatisk ny sikkerhetssituasjon. Når neste terrorangrep eller i verste fall krigshandling rammer oss, så er vi alle avhengig av at prehospitalmedisin, traumatologi og øvrige beredskapsfunksjoner er riktig skalert.

Når styret i OUS om noen dager skal ta stilling til planene for en ny luftambulansebase, bør de ha blikket rettet mot fremtiden. Norge trenger en sterk og fremtidsrettet luftambulansetjeneste, og basen ved OUS bør forbli et nasjonalt tyngdepunkt med kapasitet til å møte fremtidens behov. La oss håpe at denne beslutningen ikke bare handler om å kvitte seg med vannskader og sopp, men om å bygge en base som kan sikre pasienters liv og helse i flere tiår fremover. Det vil sikre at Norges største luftambulansebase blir en naturlig og viktig del av det norske totalforsvaret.

Ingen oppgitte interessekonflikter

1. Lavery MD, Aulakh A, Christian MD. Benefits of targeted deployment of physician-led interprofessional pre-hospital teams on the care of critically Ill and injured patients: a systematic review and meta-analysis. Scand J Trauma Resusc Emerg Med 2025; 33(1): 1.

Powered by Labrador CMS