Varsler-ekspert hevder sykehus forsøkte å pålegge munnkurv

– Jeg har forståelse for at jeg oppleves som plagsom for UNN, og jeg har forståelse for at det er vanskelig å være leder, noe jeg selv har vært i 18 år. Dette sier helsejurist Anne Kjersti Befring til Dagens Medisin.
Kritisk om rolleblanding
Uttalelsen kommer etter at kommunikasjonssjefen ved UNN, Hilde Annie Pettersen, reagerte på at doktorgradsstipendiat og helsejurist Anne Kjersti Befring fikk lov å uttale seg kritisk om UNN i mediene, under tittelen doktorgradsstipendiat.

I en epost til juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) spør Pettersen om Befring, som ansatt på fakultetet, har lov til å bruke tittelen doktorgradsstipendiat når hun uttaler seg om slike ting.
Anne Kjersti Befring har vært juridisk direktør og forhandlingsdirektør i Legeforeningen i nær ti år før hun startet ved juridisk fakultet i 2014. Direktørstillingen i Legeforeningen har hun sagt opp, men hun er ansatt i 25 prosents stilling der som seniorforsker.

Se hele eposten fra Pettersen nederst i saken!

Minner om akademisk frihet
Steinar Hafto Myre, mottaker av eposten – og seksjonssjef for kommunikasjonsseksjonen ved juridisk fakultet  ved UiO – skriver i sitt svar til Pettersen at Universitetet i Oslo ikke har noen retningslinjer «som begrenser våre forskere særskilt all den tid det fremgår at de uttaler seg på egne og ikke institusjonens vegne».

Han påpeker videre:

– Utgangspunktet her er den akademiske frihet, ref. UH-loven §1-5. Faglig frihet og ansvar, hvoretter forskerne har frihet til å uttale som om egen forskning og fagfelt uten institusjonens inngripen. 

Befring har, blant annet i Dagens Medisin, påpekt at alvorlige hendelser ved sykehusene burde få konsekvenser for ledere som bryter loven. Et eksempel hun viser til, er en hendelse ved UNN der Statens helsetilsyn har fastslått at sykehuset hadde brutt spesialisthelsetjenestelovens varslingsplikt.

«Bygger omdømme»

– Det jeg ikke forstår, sier Anne Kjersti Befring, er hvordan direktøren, med støtte fra styreleder og RHF-leder, kan benytte så mye av sin tid og ressurser på å bygge eget personlig omdømme, blant annet gjennom å jakte på personer som uttaler seg og definere syndebukker, og en virkelighet i stedet for å forholde seg til de utfordringer som finnes ved sykehuset.  

Befring sier videre at hun mener UNN har oppnådd at «flere i Akademika nå begynner å stille spørsmål ved hvordan sykehuset ledes når de skriver brev med anmodning om å pålegge forskere munnkurv».
– Min uttalelse til mediene var på bakgrunn av et høringsnotat om endringer i lovgivningen og avgjørelsen fra Helsetilsynet som kritiserer UNN, sier Befring.

Kommunikasjonsdirektør Hilde Annie Pettersen ved UNN forklarer sin henvendelse til universitetet slik:

 – UNN fikk en henvendelse fra en avis hvor Befring var intervjuet som doktorgradsstipendiat ved UiO. Hun gjentok i intervjuet gamle beskyldninger mot UNN i en sak som egentlig skulle handle om mulige endringer i helselovgivningen.

– Befring har gjennom sin tidligere rolle som juridisk direktør i Legeforeningen klare bindinger til toppledelsen der. Hun har vært ansvarlig for foreningens håndtering av saker der det er fremmet uriktige påstander og beskyldninger mot UNN, sier Pettersen.
– Problematisk
– Det er problematisk når hun fremstår som ekspert på helsejus ved UiO, og fra denne rollen gjentar de feilaktige påstandene. Særlig når hun fortsatt har en stilling i Legeforeningen. Hun viser som før til flere år gamle saker, og er åpenbart ikke oppdatert når det gjelder resultatene av forbedringsarbeidet UNN har gjennomført.

– Det var derfor helt naturlig å få avklart hvilken rolle hun har i den offentlige debatten generelt, og i dette intervjuet spesielt. Hvem snakker hun på vegne av? Seg selv, Legeforeningen eller Universitetet i Oslo? En sammenblanding av roller er uheldig fordi leserne forstår et budskap ut ifra hvilken rolle avsenderen har.
– Vi har fått et avklarende svar fra kommunikasjonsseksjonen ved det juridiske fakultet ved UiO som vi rettet henvendelsen til, og er fornøyd med det, avslutter Pettersen.

Anne Kjersti Befring har tidligere arbeidet i Helse- og omsorgsdepartementet, der hun blant annet ledet arbeidet med Helsepersonelloven.  I denne loven ble det formulert en varslingsplikt til Helsetilsynet for helsepersonell av hensyn til pasientsikkerheten.

– UNN bør jakte på manglende rutiner

– Et mål for styret og ledelsen burde ha vært å bruke ressurser på å «jakte» på manglende rutiner og risiko i pasienttilbudet. Nå virker det som om personlig omdømme og retorikk er det viktigste for styreleder og direktør. Kan et offentlig finansiert sykehus drives uten åpenhet og takhøyde? Når varsling om avvik stanses av ledelse, er det ikke etablert en kultur for å arbeide med pasientsikkerhet. I en offentlig finansiert risikovirksomhet som sykehus, har ledelsen og styrelederen en viktig oppgave i skape trygghet for å kunne si ifra om avvik og trusler mot pasientsikkerheten, sier Befring.

Dette skriver Hilde Annie Pettersen, kommunikasjonsdirektør ved UNN, i eposten til Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo:

«Jeg lurer på om dere ved det juridiske fakultet, UiO har retningslinjer for ansatte som uttaler seg i media?

Helt konkret gjelder dette en sak hvor en doktorgradsstipendiat ved UiO bruker denne funksjonen/tittelen i en sak hvor hun kritiserer ledelsen ved UNN.

I mediesaken fremstår det slik:

Befring, som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, sier Helsetilsynet har påvist alvorlig svikt i ledelsen.

– Nok en gang ser vi at alvorlige saker ikke får konsekvenser for noen av lederne som påviselig har brutt loven. Sett i lys av de mange sakene ved UNN er det avdekket en stor svakhet i pasientsikkerheten, og når det gjelder ansvarsforhold i helseforetakene, sier Befring.

Dersom Befring hadde fremsatt dette som privatperson, hadde vi ikke stilt noen spørsmål. Men det er mange her som undrer seg over hvilken rett hun har til å bruke tittelen sin ved Universitetet i Oslo til å «rettferdiggjøre» slike uttalelser i media? Leserne kan oppfatte dette som at det er en representant for Universitetet i Oslo som uttaler seg.

Er dette noe ledelsen ved UiO mener er greit at ansatte gjør?

Det hadde vært fint å få vite om dere har retningslinjer for ansattes uttalelser i media. Dersom det finnes, skulle vi gjerne ha fått disse oversendt».