Sammenlignet pasientjournaler med prestenotater

AMEDIA/OSLO: Hvor bør grensen bør gå mellom offentlighet og taushetsplikt? Skal journalister kunne be om innsyn i anonymiserte pasientjournaler?

Det var spørsmål som ble diskutert da
Oslo Redaktørforening inviterte til debatt om åpenhet versus taushet i pasientjournaler.

Bakgrunnen for diskusjonen var VGs SKUP-prisvinnende avsløring om tvangsbruk i psykiatrien, hvor VG fikk innsyn fra sykehusene i sladdede tvangslogger for pasienter.

I dag er pasientjournaler omfattet av offentlighetsloven, som betyr at det er mulig å begjære innsyn i journal.

Direktør for avdeling for jus og arbeidsliv i Legeforeningen, Lars Duvaland, ønsker et sterkere vern av pasientjournalen.

"Legenes arbeidsverktøy"
– Pasientjournalen er et arbeidsverktøy av de bevegelsene som skjer underveis i en behandling. Jeg mener pasientjournalen kan sammenlignes med nedtegnelser av for eksempel notater som gjøres av en prest i løpet av en sjelesorg eller med notater politiet måtte gjøre i samtaler med informanter. Den type arbeidsverktøy som ingen ville finne på å gi offentlig innsyn i, sa Duvaland.

Han fortalte at Legeforeningen fikk en del spørsmål fra leger som reagerte på innsyn som ble gitt i VG-saken.

– Det er en utfordring at helseforetakene ikke har innsikt selv, så VG-saken var viktig, Pasientene har et vern og staten forplikter seg til å sørge for vern. Dette legger en ekstra forpliktelse for oss hvis vi åpner for innsyn fra alle og enhver. Jeg snakker på vegne av pasientene.

Ikke hokus-pokus
Duvaland mener helseopplysninger i pasientjournalen er helt unike.

– Det blir hevdet at det ikke er noe hokus-pokus å anonymisere å anonymisere i en pasientjournal. Jeg mener det er det, sa Duvaland.

Foretaksjurist ved Sykehuset Østfold, Jostein Vist, var helt på linje med Duvaland:

– Prinsipielt mener jeg at pasientjournaler ikke skal omfattes av offentlighetsloven. Vedtakslignende opplysninger som en del av pasientjournalen må vi gjerne diskutere, men det er en annen diskusjon. Det vi diskuterer nå er det prinsipielle ved innsyn i en pasientjournal, sa Vist.

Helt uenig
De to fikk liten støtte av Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag:

– Jeg mener jussen i dag verner om taushetsbelagte opplysninger, sa Ina Lindahl Nyrud.

Hun understrekte at når det sladdes taushetsbelagte opplysninger, sitter  journalistene igjen med informasjon om helsevesenets behandling – og i VG-saken var dette informasjon som det offentlige ikke hadde oversikt over.

– Pasientjournaler anses ikke som et internt dokument for helsepersonell, det ble avsagt i en høyesterettsdom i 1977. Det er ikke et arbeidsdokument for legene, bemerket Lindahl.

Ingen pasienter klaget
Ifølge VG-journalist Synnøve Åsebø har ingen pasienter klaget i etterkant av VG-avsløringene.

Det er irrelevant, mener Jostein Vist, som synes det er vanskelig å føre en diskusjon på en slik suksess-sak som VG-saken på bruken av tvangsmidler i psykisk helsevern.

– Jeg er redd for at vi mister kontrollen på informasjon, sa Vist.

Han frykter at innsyn i andre typer opplysninger enn de som lå til grunn for VG-saken. og som vil kunne være vanskeligere å håndtere.

– Gitt et scenario der det bes om innsyn i søknader om abort ved Sykehuset Østfold. Dette er veldig sensitiv informasjon, og vi kan vi risikere at informasjon spres til andre formål. Det er høyst problematisk når flere ledd i innsyns- og klageprosessen er involvert, mener Vist.

Ingen kjente lekkasjer
Debattleder Lilla Sølhusvik i NRK spurte Ina Lindahl Nyrud om hun ser noen problemer med åpenheten.

– Ved alle taushetsbelagt informasjon kan det gjøres feil, men vi kan ikke oppheve innsynsrettigheter og grunnleggende rettigheter til å klage ut fra at klageinstansen ikke er skolert til å håndtere dette. Vi kjenner ikke ett eksempel på at taushetsbelagte opplysninger er lekket fra klageinstansen, svarte Lindahl Nyrud.

– Demokratiet bygger på at borgerne følger regelverket, slik må det også være. Når det gjelder pasientens samtykke, utløses denne kun dersom det ønskes innsyn i taushetsbelagt informasjon som gjør det mulig å identifisere pasienten, og det er ikke slik informasjon vi er opptatt av å få innsyn i, sa Lindahl og poengterte at denne typen opplysninger er veldig tydelig vernet i lovverket.

Uheldig lukkethet
Kjersti Toppe (Sp), utdannet lege og medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité, ser at problemstillingen ikke er enkel.

– Vi er dessverre dønn avhengig av den journalistikken VG har gjort. Ofte er journalistene den rette tilsynsmyndigheten i Norge, og det er det tragiske i dette. Jeg ser, som Legeforeningen, at dette ikke er helt uproblematisk Men jeg er, i likhet med Bent Høie, opptatt av at helsevesenet er lukket, og vi har eksempler på dette som ikke tjener verken helsevesenet eller pasientene. Vi har også nok av eksempler på at leger beskytter legene, sa Toppe.

Hun la til at hun ikke reagerte på at VG fikk innsyn.

– Men i ettertid ser jeg at vi er nødt til å ta den prinsipielle diskusjonen, og vi bør diskutere hvor rammene går, sa Sp-politikeren.