Oslo og Akershus: Bryter fristen for hundrevis av saker

– Vi har hatt et etterslep i mange år, sier fylkeslege Jan Petter Odden til Dagens Medisin.

Helseavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus har lenge hatt lang saksbehandlingstid på saker, både hendelsesbaserte tilsynssaker og rettighetsaker.

– Vi skulle gjerne ha hatt en raskere saksbehandling. Vi har hatt et etterslep i mange år og jobber med å effektivisere saksbehandlingen, sier Odden.

For hendelsesbaserte saker, der Fylkesmannen vurderer eventuelt lovbrudd, var median behandlingstid i fjor på 9,4 måneder. 

Noen saker oversendes Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon, for eksempel hvis en lege har gjort så grove feil at vedkommende kan bli fratatt autorisasjonen.

Lengre behandlingstid
Det ble meldt inn 633 hendelsesbaserte saker i fjor, og 287 av dem hadde en behandlingstid på over fem måneder.
Kravet fra Statens helsetilsyn har vært at minst 50 prosent av sakene skal være behandlet innen fem måneder.

– Lengre behandlingstid i fjor enn året før skyldes blant annet at vi har avsluttet flere gamle saker. Helseavdelingen startet i september i fjor et driftsforbedringsprosjekt som resulterte i at vi behandlet over 100 flere saker enn i 2016, opplyser Odden.

– Hvor mange av sakene hadde en behandlingstid på lengre enn tolv måneder?

– For 112 av sakene var behandlingstiden på mer enn ett år.

Langt unna målet
Rettighetsklager er saker hvor innklager for eksempel ikke har fått innvilget personlig assistent eller sykehjemsplass. 90 prosent av rettighetsklagene skal behandles innen tre måneder.

– Vi klarte å behandle 49 prosent av i alt 639 saker innen fristen. I dag har vi 313 saker som ikke er ferdigbehandlet i løpet av tre måneder, sier Odden.

Etterslepet av ubehandlede saker i fjor økte med 121, sammenlignet med 2016.

– Vi har gjennomført flere store landsomfattende tilsyn, som vi er pålagt å gjennomføre av Statens helsetilsyn, og som har tatt mye av ressursene og tiden.

«Kan ikke trylle»

– Er rettssikkerheten til pasientene i fare?

– Jeg vil ikke si det. Vi prioriterer, og noen saker tas umiddelbart. Dessverre kan vi glippe i blant fordi saksmengden er for stor, og det er beklagelig.

– Har dere for få ressurser?

– Alle vil hevde å ha for få ressurser, men Fylkesmannen i Oslo og Akershus er det desidert største fylkesmannsembetet i Norge og samtidig det embetet som får lavest budsjett per innbygger. Dette blir utfordrende også på helse- og omsorgsområdet siden vi fører tilsyn med blant annet to av Norges største helseforetak, OUS og Ahus. Vi har hardtarbeidende medarbeidere og gjør det vi kan innenfor de ressursene vi har. Men vi kan ikke trylle. Vi har mange kompliserte saker hvor saksgangen tar tid.

Får lengre frist
Fra i år er fem–måneders fristen for minst halvparten av tilsynssakene endret til en seks måneder. 

– Det er nok et resultat av at det reelt er vanskelig å få det til innen fem måneder. Noen saker er svært ressurskrevende med journalnotater på tusen sider, og hvor flere parter skal involveres.

Fylkesmannen jobber nå ut fra en ny saksbehandlingsflyt.

– Det betyr at vi i større grad kan standardisere saksbehandlingen, noe som allerede har vist resultater. I tillegg har vi et prosjekt på gamle saker.

Som en del fylkesmannsreformen slås Fylkesmannsembetet i Oslo og Akershus sammen med embetene i Buskerud og i Østfold fra 1. januar 2019 og vil da dekke 35,5 prosent av Norges befolkning.

– Vil dette føre til en bedring?

– Fordelene er flere, som et større faglig miljø og muligheter for bedre å sikre en lik praksis, svarer fylkeslegen.

«Utfordrer rettsikkerheten»
Direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn mener den lange saksbehandlingstiden utfordrer rettsikkerheten. 

– Det er alvorlig at saksbehandlingen i forvaltningen er for lang sett opp mot de mål for saksbehandlingstid som er satt. Dette er en belastning for alle involverte – og er en rettsikkerhetsutfordring.

– Handler dette om for få ressurser? 

– Ressurssituasjonen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus er spesielt krevende. Vi har tematisert dette overfor Helse- og omsorgsdepartementet og politikerne i Helse- og omsorgskomiteen, så bevilgende myndigheter bør være kjent med situasjonen, svarer Andresen.