Legeforeningen vil ha granskning av OUS
Foreningen er bekymret for at det kan ha blitt begått lovbrudd i personvern-saker ved Oslo universitetssykehus. Nå vil legene at tilsynsmyndighetene skal kartlegge sykehusets behandling av personvern-saker.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
I mai avsluttet Oslo universitetssykehus (OUS) en rekke varselsaker mot det tidligere personvernombudet ved sykehuset. Varslene som ble sendt inn i 2019 anførte at ombudet hadde hatt en kritikkverdig atferd og feiltolket lovgivning og slik rammet pasientsikkerheten ved sykehuset. En juridisk gjennomgang gjennomført av advokatfirmaet Haavind har kostet over fem millioner kroner.
– Det er gjennomført en juridisk vurdering av sakene og den viser at det ikke er funnet noe kritikkverdig i sakene, sa administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth til Dagens Medisin da svarene på sakene forelå.
Samtidig ble det likevel klart at fylkeslegen gjenåpnet saken mot sykehuset. Som en følge av at dette har det blitt innhentet redegjørelser fra OUS og Legeforeningen, som representerer varslerne. I brev til Fylkesmannen krever nå Legeforeningen en full gjennomgang av praksisen ved sykehuset.
– Vi mener det er viktig at tilsynsmyndighetene går grundig inn i denne alvorlige saken. Vi er bekymret for at det kan ha blitt begått lovbrudd. Det er dette vi forventer at tilsynsmyndighetene skal ta stilling til, sier visepresident Anne-Karin Rime i Legeforeningen til Dagens Medisin.
Mener sykehuset ikke har vurdert risiko
I brevet som ble sendt inn til Fylkesmannen i sommer retter foreningen krass kritikk mot landets største sykehus.
– Dere skriver at dere mener at «sykehuset ikke makter å tilrettelegge sin organisasjon slik at legene gjøres i stand til å oppfylle sine plikter til å gi forsvarlig pasientbehandling og til klinisk utprøvning». Det er en kraftig påstand?
– Ja, det er jeg enig i, men her det altså snakk om hele 109 leger som har skrevet under på et varsel. Det er ganske mange eksempler på saker hvor vi mener at sykehuset ikke har vurdert risikoen ved å ikke behandle helseopplysninger. Når man for eksempel sier nei til et pacemaker-register, må man spørre seg hvilke følger det får for pasientene at det ikke opprettes et slikt register.
Stort sprik
Legeforeningen hevder at det er «et stort sprik» mellom legenes forklaringer og sykehusets egne konklusjoner i sakene de har behandlet, og at dette dreier seg om hendelsesforløp og hvem som har truffet beslutninger.
Foreningen hevder også at varslene viser at det er «andre krav» ved OUS «enn ved sykehus i andre land og ellers i landet, til tross for at GDPR (EUs personvernforordning. journ. anm.) er felles
– Dette handler om registre og forskning som også drives og pågår andre steder. I en av sakene som handler om tilgang til prøvesvar fra et laboratorium, var det sånn at leger i Helse Vest fikk tilgang til prøvesvarene med en gang, men legene ved OUS ikke fikk det. Det går igjen at det er forskjeller mellom OUS og andre sykehus, sier Rime.
– Spesiell tolkning
Direktør Bjørnbeth ved OUS har hatt møter med varslerne i saken og har uttalt at han vil «bidra til å møte forskermiljøene på en bedre måte».
– Bjørnbeth har ønsket en dialog med varslerne. Hvorfor krever dere likevel en granskning?
– Dette er så pass viktig at vi tror det er viktig at en uhildet tredjepart ser på sakene. Det handler om at en må finne ut hvilken linje en skal legge seg på. Vi mener varslersaken viser at det har vært en spesiell tolkning av GDPR over tid. Det trengs en vurdering fra tilsynsmyndighetene på om det har vært riktig.
Prioriterer saken
Brevet fra Legeforeningen til Fylkesmannen i Oslo og Viken ble oversendt 8. juli. Fylkeslege Marianne Skjerven-Martinsen bekrefter at brevet er mottatt.
– Vi har gjenåpnet saken. OUS har sendt oss et svar, som Legeforeningen har fått sende kontradiksjon på. Vi har fått Legeforeningens svar i sommerferien og skal nå gå gjennom dette svaret og ta stilling til hvordan vi kommer til å følge opp dette videre. Det er en alvorlig sak, så det har åpenbart prioritet hos oss, sier Skjerven-Martinsen.
– Ikke enige
Administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth sier at sykehuset tar brevet Legeforeningen har sendt til Fylkesmannen til etterretning.
– Dersom Fylkesmannen retter en henvendelse til oss om det, så vil vi besvare den.
Direktøren sier at han ikke deler oppfatningen om at sykehuset ikke gjør legene i stand til å oppfylle plikten om forsvarlig behandling.
– Vi er ikke enige i en slik formulering. Sykehuset er grunnleggende opptatt av å yte forsvarlige helsetjenester og organiserer virksomheten i henhold til våre plikter og vårt ansvar. Vi søker stadig forbedringer som for eksempel andre måter å organisere virksomheten på.