I hver sin ende av skalaen

Statistikk Dagens Medisin har fått utlevert fra Helsetilsynet, viser at det er et stort sprik mellom statsforvalterne i ulike deler av landet når det gjelder hvor stor andel av tilsynssakene mot leger som videresendes til Statens helsetilsyn. På toppen av listen ligger Statsforvalteren i Agder, med 21,5 prosent oversendte saker i 2020.

– Vi hadde mange alvorlige saker i fjor som det var opplagt at skulle oversendes Statens helsetilsyn. Det var ingen sammenheng mellom sakene, så det er ingen «trend i tiden». Det var tilfeldig at de dukket opp på samme tid, sier fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen.

Hun erkjenner samtidig at flere saker kom i retur uten en reaksjon fra Helsetilsynet.

– Vi sendte nok, slik jeg vurderer det, uforholdsmessig mange saker videre. Samtidig mener jeg at det er viktig at vi kvalitetssikrer hvor vi skal ligge, sier Syvertsen.

– Jeg tenker ikke at det var ubegrunnet å sende sakene videre.

Skal ikke belaste unødvendig

– Hva tenker du om variasjonen i hvor mange saker statsforvalterne sender videre?

– Sender vi for få saker videre, er faren at vi ikke sender saker som burde ha vært oversendt. Men jeg har over tid sett at dette kan svinge. Noen år er det få saker som sendes videre, andre ganger flere.

– Men dere lå over gjennomsnittet i fjor også?

– Ja, det er riktig at vi har hatt noe flere saker over noe tid. Det kan være sånn at det blir gitt anmerkninger til det samme helsepersonellet over tid, og så at dette til slutt danner grunnlag for en oversendelse. Det kan være noe av forklaringen, men det er nok ikke hovedforklaringen. Hvis jeg skulle ha kommet med en full forklaring, måtte jeg nesten ha gått tilbake og sett på de aktuelle sakene.

Fylkeslegen viser til at hun selv har 20 års fartstid som fylkeslege, og at hun mener variasjon må studeres over tid.

– Jeg tenker at man nesten må se på femårs-perioder. Vi skal ikke belaste Helsetilsynet unødvendig med flere saker. Det er jo også en belastning for det enkelte helsepersonell å ha en tilsynssak mot seg. Om det viser seg over tid at vi ligger på et høyt nivå, burde vi se på vår praksis. På den andre siden er det også sånn at hvis det nesten alltid gis reaksjon i sakene man sender inn, bør man vurdere om man faktisk sender inn alle sakene man bør sende inn.

– Spesielt år

– Det var et ekstremt spesielt år i fjor, sier fylkeslege Janne Dahle-Melhus i Rogaland. Dette er statsforvalterembetet som ligger nederst på skalaen, med 2,7 prosent oversendte saker.

– Jeg har et inntrykk at vi har hatt andre typer klager i fjor. Klagene har for eksempel handlet om tjenester som har falt vekk på grunn av koronapandemien – og mindre fokus på feil og mangler ved helsehjelpen. Da er det også mindre aktuelt å sende inn saker.

Et blikk på statistikken viser imidlertid at Rogaland har hatt store svingninger. I 2019 lå statsforvalteren på 13,6 prosent oversendte saker – over landssnittet på 9,6 prosent.

– Jeg tenker at dette ligger innenfor den variasjonen vi må regne med, sier Dahle-Melhus.

– Vi har veldig erfarne saksbehandlere som sitter og vurderer disse sakene, så jeg er rimelig sikker på at vi sender inn de rette sakene. Vi sender også inn for normering slik at vi kan ta lærdom av sakene som ikke får reaksjon.

Peker på endringer

Fylkeslege Dahle-Melhus tror at endringer som er på vei, kan være deler av forklaringen på det store spriket i statistikken.

– Jeg skal ikke uttale meg om hvordan andre statsforvaltere behandler saker, men det foreligger nå noen forslag om å håndtere saker på en annen måte. Det at det nå er en brytningstid, kan nok også bidra til å skape større variasjoner – før man er samkjørt om det nye regelverket og policyen.

For egen del, mener hun at de har endret praksis når det gjelder saker om snoking i pasientjournaler.

– Vi har muligens blitt mer tilbakeholdne på å oversende saker om journalsnoking enn andre. Der har vi fått tilbake noen saker uten at det er gitt advarsel – noe som kanskje ville ha vært resultatet for to år siden. Det er klart at behandlingen av én sak påvirker hvordan vi behandler neste sak om samme tema, sier Dahle-Melhus.

Hun understreker at hun tror at de mest alvorlige sakene, hvor det er aktuelt å ta fra helsepersonellet autorisasjonen, behandles likt.

– Jeg skal ikke utelukke at det finnes saker hos oss som burde ha vært oversendt, eller at vi er for strenge. Hvis alle sakene vi sendte inn i fjor, førte til advarsel, må jo vi vurdere om terskelen har blitt for høy – og at det kun er de aller mest opplagte sakene som sendes inn. Men som sagt bruker vi vurderingene til Helsetilsynet i andre saker ganske aktivt, sier Dahle-Melhus, som legger til:

– Det er aldri saksbehandler alene som beslutter oversendelse til Helsetilsynet: Både juridisk og medisinskfaglig saksbehandler, sammen med leder, tar en slik beslutning. Er man i tvil, sender man inn saken.