Råder helsemyndighetene til å vurdere mindre inngripende tiltak

Torsdag kveld skal regjeringen legge frem en ny tiltaksplan for gradvis åpning av Norge. Det er også ventet en avklaring om utreiseforbudet for helsepersonell. Senest tirsdag kveld mottok Helse- og omsorgsdepartementet et brev fra det offentlige organet Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) om forbudet. Organet hevder at forbudet «står i et spenningsforhold til enhvers rett til bevegelsesfrihet».

I flere henvendelser til departementet den siste tiden har organet etterlyst en forklaring på forholdet mellom forbudet og grunnloven.

– Utreiseforbudet er i utgangspunktet på kant med ordlyden i grunnloven § 106, sier seniorrådgiver og jurist Alf Butenschøn Skre i NIM til Dagens Medisin.

– Satt på spissen

NIM er et uavhengig organ under Stortinget og har som mandat å fremme menneskerettighetene i Norge.

– Vi har alle en rett til bevegelsesfrihet, som følge av grunnlovens § 106 og en tilleggsprotokoll til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det innebærer en rett til å reise innad i et land, men også til å «forlate riket», sier 

– Dette er en rettighet som sjelden blir satt på spissen, men et forbud som gjør det straffbart å forlate Norge, gjør det. Derfor har vi fulgt spesielt med på denne saken.

Savner begrunnelse

– Vi savner en nærmere begrunnelse for å gripe inn i en grunnlovsbeskyttet rettighet på denne måten, sier Skre.

Han understreker imidlertid at NIM ikke slår fast at forbudet er i strid med grunnloven.

– Det kan være lovlig å gjøre inngrep i grunnlovsbeskyttede rettigheter, for eksempel er det slik at en har rett til privatliv, men det er lov for myndighetene å gripe inn i en familie når det er nødvendig for å beskytte barn. Hvis en skal gjøre slike inngrep er det viktig med åpenhet om hva som er bakgrunnen for inngrepet, at inngrepet er forholdsmessig og ikke større enn nødvendig.

Rammer mange

I det ferske brevet til departementet viser NIM til at flere hensyn må tas når forholdsmessighet og nødvendighet vurderes i det videre:

«Det er grunn til å stille spørsmål ved om det er nødvendig å opprettholde et forbud som gjelder generelt for samtlige «[h]elsepersonell som arbeider med pasientbehandling og i apotek», i hele Norge», heter det i brevet, og videre:

«Selv om forbudet hittil har vært nokså kortvarig, kreves det at nødvendigheten av inngrepet vurderes fortløpende, herunder om det er nødvendig å ramme en så vid personkrets og om det er nødvendig å gjøre forbudet gjeldende for helsepersonell i hele landet.»

– Hvorfor trekker dere spesielt frem antall helsepersonell som rammes og geografi?

– Vi har ikke smittevernfaglig kompetanse, så vi vil ikke diktere hvordan smittevernet eller helseberedskapen i Norge skal bevares, men i en vurdering av nødvendighet så fremstår dette som relevante momenter for oss. I lys av den generelle diskusjonen som nå går om hvorvidt det skal opprettholdes like restriksjoner i hele landet, mener vi at det er nærliggende å gjøre en vurdering av geografi også for dette tiltaket.

Tilbyr råd

– Dere skriver at dere gjerne vil bistå helsemyndighetene med vurderinger. Hva er deres råd dersom de tar kontakt?

– Vi vil råde dem til å vurdere ulike varianter av et forbud, eller alternative tiltak som kan erstatte et forbud, og så velge det alternativet som er minst inngripende samtidig som helseberedskapen ivaretas. Slik kan en finne en rimelig avveining mellom hensynene som gjør seg gjeldende.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sa til Dagens Medisin tirsdag at departementet «vil oppheve forbudet når smittesituasjonen er slik at det ikke lenger er behov for det.»

– Det er stor usikkerhet om smittesituasjonen fremover. Kan det være mulig å lage et forbud eller annet tiltak som varierer med smittesituasjonen?

– Ja, det vil det kunne være. I situasjonen vi står i nå må avgjørelser tas med stor grad av usikkerhet, men det som rettferdiggjør inngrepet er den ekstraordinære situasjonen, så et forbud som er avhengig av en slik situasjon virker ganske saklig.

En utfordring med nyanserte regler er imidlertid at det kan bli vanskelig å si i forkant om en reise bli straffbar, ifølge Skre.

–Det er et viktig prinsipp at en straffetrussel skal være forutsigbar. Helsepersonell må vite på forhånd om de begår en straffbar handling om de reiser ut av landet, så det vil nok i så fall bli helsemyndighetenes oppgave å definere situasjonen.