Ber myndighetene vurdere om apotektjenester er lovstridige

Apotekkjeden Boots tilbyr en rekke diagnostiske tjenester, deriblant føflekkskanning, blodtrykksmåling, klamydiatesting, kolesterolmåling, tarmkreftundersøkelse og undersøkelse av risikofaktorer for diabetes.

Ifølge kommuneoverlege Cato Innerdal i Molde kommune kan disse tjenestene i verste fall være en trussel mot pasientsikkerheten. Nå har han sendt en bekymringsmelding til Legemiddelverket, Fylkesmannen og Helsetilsynet, hvor han ber om avklaring av hvorvidt tjenestene bryter med helsepersonellovens bestemmelser om forsvarlige helsetjenester.
– Unødvendig ressursbruk
Bekymringen handler blant annet om at Boots apotek etter eget utsagn ikke anser å ha plikt til å føre journal over helsetjenestene som tilbys i apoteket. I en epostkorrespondanse mellom Boots og Innerdal fremkommer det at kjedens dokumentasjon begrenser seg til å føre oversikt over salg og levering av tjenestene. Kommuneoverlegen stiller også spørsmål om hvilket ansvar apotekene har for å følge opp pasientene, dersom apotekansatte gjør diagnostiske funn som krever videre undersøkelser.

– Jeg har vært i kontakt med flere fastleger som sier at disse helsetjenestene har skapt usikkerhet hos pasienter som har fått denne typen diagnostikk utført. Da må det brukes ressurser i fastlegetjenesten til å avklare dette, og det oppleves av fastleger som uhensiktsmessig ressursbruk, sier Innerdal.

Mest alvorlig mener han likevel det er dersom pasienter unnlater å oppsøke lege, på bakgrunn av resultatene fra diagnostiske tester i apotek. I så fall kan apotektjenestene, ifølge kommuneoverlegen, gå på pasientsikkerheten løs.

– Et eksempel kan være en pasient som går inn på et apotek for å få en føflekk sjekket, hvor apotekpersonalet som utfører testen sier at alt er greit, men hvor det senere viser seg at pasienten hadde en føflekk som burde ha vært fulgt opp. For å vite om apotektjenesten har skjedd i tråd med kravet om forsvarlig helsehjelp, er vi avhengige av å vite hva helsepersonellet tenkte, vurderte og gjorde da de utførte den sjekken. Hvis det ikke dokumenteres i en journal, blir dette veldig vanskelig, sier Innerdal.
Spør om lovligheten
Helsepersonelloven fastslår at «enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell», er å regne som helsehjelp. Ifølge helsepersonelloven er alle som utøver slik helsehjelp, pålagt å føre journal med «relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen».

I sin bekymringsmelding ber nå Innerdal om at tilsynsmyndighetene avgjør hvorvidt apotektjenestene fra Boots er å regne som helsehjelp etter loven, og om apotekene dermed er lovpålagt å føre journal. Han ber videre om myndighetene kan vurdere hvordan apotekene og deres samarbeidspartnere «sikrer at pasientene mottar forsvarlig helsehjelp og nødvendig oppfølging», blant annet hvis det gjøres diagnostiske funn som krever videre undersøkelser. Når det gjelder føflekkskanning spesifikt, ber Innerdal dessuten om at tilsynsmyndighetene avklarer ansvarsforholdet mellom apoteket og det eksterne selskapet som analyserer bildene.

– Nå har jeg bedt tilsynsmyndighetene om å avklare disse spørsmålene, men etter min oppfatning er det klart at disse tjenestene er å regne som helsehjelp, at de utløser journalplikt og at det er apoteket som har det overordnede ansvaret, sier han.
Avventer konklusjon
Dagens Medisin har bedt ledelsen i Boots Norge AS om å kommentere innholdet i bekymringsmeldingen - deriblant påstanden om at apotekkjedens tjenesteyting kan utgjøre en fare for pasientsikkerheten og påstanden om at tjenesteytingen kan være i strid med helsepersonelloven.

Ledelsen i apotekkjeden har dessuten blitt bedt om å avklare hvorvidt man anser at det ikke følger journalføringsplikt med disse tjenestene, og hvorvidt man anser at dokumentasjonskravet ligger hos de eksterne samarbeidspartnerne dersom diagnostiske tester følges opp eksternt. Boots-ledelsen har ikke ønsket å la seg intervjue om saken, men har gitt et skriftlig svar.

«Vi er kjent med at kommunelegen i Molde har sendt en bekymringsmelding til tilsynsmyndighetene. Når det gjelder detaljene i bekymringsmeldingen, avventer vi en tilbakemelding fra tilsynsmyndighetene», skriver kommunikasjonsansvarlig Anne Margrethe Aldin Thune i Boots Norge AS:

«Boots tilbyr enkle helsetjenester i apotek, og vi har så langt vurdert det slik at dokumentasjonen vi lagrer i forbindelse med denne typen tjenester, er i samsvar med de kravene som stilles i journalforskriften. Dersom tilsynsmyndighetene skulle komme til en annen konklusjon, vil vi ta dette til etterretning. Spørsmålet om hvorvidt de helsetjenestene som ytes i apotek, er underlagt journalplikt, er et tema som diskuteres bredt i hele bransjen og som ikke bare gjelder Boots».
Har bedt om forskriftendring
Ifølge Apotekforeningens administrerende direktør Per T. Lund er det foreningens generelle standpunkt at alle tjenester som defineres som helsehjelp skal omfattes av journalplikt - også i apotek.

– Dette omfatter Medisinstart og øvrig helsehjelp som utføres av apoteket, og som danner grunnlaget for lagring og deling av resepthistorikk og journalinformasjon ved tjenstlig behov.
Gjeldende versjon av pasientjournalforskriften presiserer at apotek er unntatt plikt til å føre journal. Apotekforeningen har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om at følgende setning i forskriften strykes: «Forskriften gjelder ikke for personell i apotek som yter helsehjelp», sier Lund.

– Hvilket ansvar anser dere at apoteket har for å følge opp pasientene, dersom apotekansatte gjør diagnostiske funn som krever videre undersøkelser eller behandling?

– Dette avhenger av om myndighetene definerer tester som kan avdekke helserisiko som helsehjelp eller ikke, og hvilke krav journalforskriften stiller. Apotekansatt helsepersonell vil følge de samme kravene som vil gjelde for øvrig helsepersonell.
Tilstreber høy kvalitet
– Hvordan kommenterer du påstandene om at denne typen tjenesteyting kan være i strid med helsepersonelloven og at den kan utgjøre en fare for pasientsikkerheten?

– Nordmenn har tilgang til produkter og helsetjenester i mange kanaler og former. Apotekene vil tilstrebe og arbeide for å tilby sine kunder og pasienter produkter og tjenester av høyest mulig kvalitet, og om nødvendig dokumentere dette, sier Lund.

Det er Statens legemiddelverk som fører tilsyn etter apoteklovgivningen, mens fylkesmennene og Statens helsetilsyn fører tilsyn etter helsepersonelloven. Seniorrådgiver Jørgen Huse opplyser at Legemiddelverket ikke anser at de omtalte tjenestene er i strid med apotekloven. Fylkeslege Jan Petter Odden i Oslo og Akershus forteller at saken oversendes Helsetilsynet ettersom den er av såpass prinsipiell karakter. Helsetilsynet har i skrivende stund ikke formelt overtatt saken.