Lokalt personvern er viktig for god forskning

Ingeborg Hartz, forskningsdirektør, Sykehuset Innlandet HF; professor II, Høgskolen i Innlandet

Anners Lerdal, forskningssjef, Lovisenberg Diakonale Sykehus,  professor II, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Øyvind Holme, forskningssjef, Sørlandet sykehus HF; førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Waleed Ghanima, forskningssjef Sykehuset Østfold HF; professor II, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Hege Kersten, forskningssjef, Sykehuset Telemark HF; professor II, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Anne Cathrine Trægde Martinsen, forskningsdirektør, Sunnaas sykehus HF; professor II, OsloMet.

Forskning er nødvendig i alle helseforetak for å utvikle behandlingsmetodene og forbedre helsetjenestene der de leveres. Nye metoder og tekniske løsninger tas ofte først i bruk i forsknings- og innovasjonsprosjekter. Det krever spisskompetanse for å vurdere lovverk og ivareta pasienters personvern. Personvernombudene i helseforetakene har en uavhengig rolle og ivaretar personvernet til både pasienter og ansatte. Ombudet i helseforetakene har lokalkjennskap om hånderting av personopplysninger og gir råd og kontrollerer etterlevelse av personvernlovgivningen. Forskning ved helseforetakene gjennomføres i tett dialog med Personvernombudet. Både veiledning innen personvern og interne tilrådninger av prosjekter skjer i nært samarbeid mellom foretakets personvernombud, personvern rådgivere med god kjennskap til lokal infrastruktur for forskning og forskningsavdelingen. Ved at personvernombudet, rådgivere og forskere jobber sammen innen personvern for forskning, får foretakene bedre tjenester og personvern.

Sammenheng mellom kvalitetssikring og forskning

Helseforetakene er lovpålagt å kvalitetssikre helsehjelpen som gis. Måling av kvalitet er viktig for å sikre at helsetjenesten har høy kvalitet og gir forventet resultat. Det er ofte en glidende overgang mellom kvalitetssikring og forskning, og mye av forskningen tar utgangspunkt i kvalitetssikring av helsetjenesten. Grenseoppgangen mellom kvalitetssikring og forskning er et område hvor det brukes mye ressurser på veiledning. For å kunne gi god og riktig veiledning er det sentralt med kjennskap til lokale forhold, fagmiljøer og rutiner. Fagmiljøene har behov for, og ønsker kort vei til personvernombudet, både for kvalitetssikrings- og forskningsprosjekter. Tilgjengelighet for veiledning av lokalt personvernombud med kjennskap til lokale forhold for helsepersonell som driver kvalitetsprosjekter er derfor svært viktig for utøvelse av godt personvern.

Kliniske behandlingsstudier

Det er en nasjonal målsetning å øke kliniske behandlingsstudier som skal gi pasienter en bedre tilgang på utprøvende behandling. Støtte og veiledning til kliniske behandlingsstudier har derfor høy prioritet, og det arbeides for å få flere oppdragsstudier initiert og sponset av legemiddelindustrien til Norge. Industri-initiert oppdragsforskning øker muligheten for norske pasienter til å få tilgang til nye medikamenter. Flere av helseforetakene har en “fast track” for intern behandling av kliniske behandlingsstudier, hvor disse studiene blir prioritet. Kort svartid i helseforetakene er utslagsgivende for å få flere industristudier til Norge. Interne vurderingsprosesser pågår gjerne samtidig som studiene er under behandling i det europeiske systemet CTIS (clincial trial information system). Dette krever i mange tilfeller en tett dialog med foretakenes lokale personvernombud.

Helse Sør-Øst ønsker å sentralisere personvernombudsrollen

Det pågår en prosess for å sentralisere personvernombudsrollen i regionen; de lokale personvernombudene i helseforetakene ønskes erstattet med ett regionalt ombud plassert i Helse Sør-Øst. Det vil bety at det blir ett personvernombud i spesialisthelsetjenesten for over halvparten av befolkningen. Prosessen er initiert på regionalt nivå, med målsetning om å styrke personvernet i regionen. Det er tenkt en oppgavedeling mellom regionen og helseforetakene hvor personvern for forskning skal håndteres lokalt, mens øvrig personvern -og ombudsaker skal håndteres sentralt. Ansvaret for personvern skal fortsatt ligge på helseforetakene, selv om ombudsrollen skal ligge sentralt. Det har vært lite dialog med fag- og forskningsmiljøene i helseforetakene, og det er manglende kunnskap om hvordan personvernombudsrollen fungerer i praksis for både forskning og kvalitetssikring. Prosessen har allerede fått konsekvenser for personvernmiljøene i regionen, blant annet ved at man i flere helseforetak nå har midlertidige personvernombud i påvente av en avklaring. Datatilsynet har gjennom veiledning til Helse Sør-Øst sterkt frarådet å sentralisere personvernombudsrollen, og har særlig pekt på faren ved å skille forskning fra resten av ombudsoppgavene.

Forskning, kvalitetssikring og personvern henger sammen

Samarbeid på tvers av fagfelt er viktig for å få til god forskning. Dette gjelder i høy grad også personvern, og det er viktig at forskning, kvalitetssikring og personvern sees i sammenheng. Dette kan bli utfordrende dersom det ikke lenger skal være lokale personvernombud; det kan bli en høyere terskel for rådføring og samarbeid, samt for lite kjennskap til lokale forhold. Deling av personvernombudsrollen, hvor helseforetakene skal håndtere forskning, mens resten håndteres regionalt er lite hensiktsmessig og kan føre til mindre helhetlig arbeid på området. Tyngden som personvernombudsrollen gir, er helt sentral for effektive avklaringer og gode vurderinger.

Tilliten til forskning innen helsetjenesten er stor blant befolkningen, og godt personvern er avgjørende for å ivareta denne tilliten - til det beste for pasienten og for samfunnet.