Livssyn på legekontoret?

Livssyn står sentralt i menneskers liv, enten man har en religiøs tro eller ei. I løpet av livet gjennomgår de aller fleste av oss perioder der vi grunner på eksistensielle spørsmål. Hvordan vi forholder oss til disse spørsmålene, kan indirekte påvirke helsa vår. Hvordan våre nærmeste betrakter trosspørsmål, kan også få store, helsemessige konsekvenser.

Det snakkes ofte om «gullet» i fastlegeordningen, nemlig betydningen kontinuitet har i pasient-lege-forholdet. At fastlegen din kjenner «hele deg» legger grunnlaget for en bedre vurdering av helsetilstanden din. I «Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for allmennmedisin», som ble utgitt av Legeforeningen i 2016, står det følgende: «Allmennlegen skal ha en bred og generell kunnskap om alle sykdommer og helseplager som rammer befolkningen. Legen skal se og behandle hele mennesket i sin sosiale kontekst, og fagområdet allmennmedisin omfatter derfor kunnskap om individet, familien og samfunnet.»

For lite plass til livssyn

Jeg vil komme med en forsiktig påstand om at livssyn gis for liten plass på legekontoret. Målbeskrivelsen ovenfor er svært ambisiøs, men det er vanskelig å se at man oppfyller denne uten at det åpnes opp for tanker om tro der dette er relevant.

Hos mange utgjør grunnsynet på livet en stor del av hverdagen. Livsanskuelser man presenteres for i oppveksten kan være følgesvenner, eller -fiender, livet ut. En religion kan skremme og true noen, mens den trøster andre. Enkelte religiøse overbevisninger kan komme i konflikt med skolemedisinsk praksis, og endatil med lovverket.

Interessen for sammenhenger mellom helse og spiritualitet har økt voldsomt de siste årene, og dette gjenspeiles i forskning. Psykiateren Harold G. Koenig har skrevet en omfattende bok, «Handbook of religion and health», der han tar for seg religionens innflytelse på ulike sykdommer. For noen år siden gjennomførte han en metaanalyse av 2500 studier om religion og helse der han konkluderte med at troende mennesker har bedre helse og lever lenger. Uavhengig av religiøst ståsted, er forskningen spennende. Vi har stadig mer kunnskap om hvordan tanker og følelser er tett vevd sammen med vår «fysiske» helse. Det er da ikke overraskende at spiritualitet kan påvirke immunforsvaret, hormonbalansen, hjerte- og karsystemet og nervesystemet for å nevne noe.

Ikke bare godt nytt

Som vi vet, er dessverre religion ikke kun godt nytt for kroppen. Det finnes mange eksempler på hvordan religionsutøvelse skaper helseskadelige rammer. Som jeg nevnte, kan religion brukes som skremselspropaganda, og fryktbasert tro kan skape livslange, mentale sår. Det er dessverre også mange eksempler på hvordan riter knyttet til religion får rent kroppslige konsekvenser. Dette kan eksempelvis innebære kutt i huden, alt fra rifter til grotesk omskjæring. Sekundært til dette kan man få infeksjoner, smerter og psykiske plager. Jehovas vitner har ifølge sin tro ikke anledning til å akseptere blodoverføring. Dette kan i verste fall få fatale konsekvenser. Såkalt «Christian science» innebærer en oppfatning om at all sykdom kun kan kureres med bønn. Denne antimedisinske kulten har selvfølgelig møtt mye motbør, og det er eksempler på at foreldre er blitt fengslet etter barns dødsfall da de har avstått fra behandling på vegne av sine håpefulle. Det er mange religiøse blant vaksineskeptikere. De argumenterer ofte med at man ikke skal blande seg inn i guds vilje, og at vaksinasjon er blasfemisk.

Tro og overtro

Hva som skal sortere under tro og overtro er nok ikke alltid like opplagt. I jungelen av alternativ medisin finner man listet opp alt fra veldokumenterte, forskningsbaserte metoder som kognitiv terapi og nevrofeedback til årelating og medaljonger mot covid. Der det er penger å tjene, vil det alltid være mennesker som forsøker å skape seg et levebrød på andres fortvilelse. Med et edruelig forhold til ulike metoder, bør vi forsøke å lede pasienter til en god balanse mellom åpenhet og skepsis.

Som vi ser, kan livssyn påvirke helsa vår på mange måter. Det bør derfor ikke være fremmed for en fastlege å innlede samtaler om dette der pasienten ønsker det. Det er en forutsetning for en god behandlings-relasjon at vi stiller oss mest mulig åpne og fordomsfrie i møtet med vedkommende. Ikke rent sjelden kan samtaler om livsssyn gi oss verdifull kunnskap om mennesket vi sitter overfor.