#Legermåleve traff en kjent, gammel og vond nerve

JEG BRUKER MYE TID på å lese om legers liv og hverdag i både vanlige og mer sosiale medier. Likevel skjønte jeg nok ikke fullt ut hvor tøft legelivet i dag kan oppleves før det ble beskrevet av flere etter #legermåleve. Det traff en kjent, gammel og vond nerve. 

Hverdagen i allmennpraksis har jeg snakket med leger i alle aldre om. Det er verre med ferske kolleger i sykehus.

Fastlegenes travelhet er både tallfestet og forklart offentlig over år. I 2017-18 intervjuet vi ferske allmennleger i spesialisering (ALIS), og jobb-fritidbalansen var et tydelig tema, formidlet i den første ALIS-Vest-rapporten. Allikevel var det litt andre ting jeg skrev om da til denne legeliv-spalten i min lille historie i den store.

Det ble derfor svært tydelig hvor viktig det er at kolleger deler offentlig sine utfordringer nå, i dag. Ellers kan nok flere henge igjen i egne, eldre fortellinger. Ekstra poeng til kolleger fra begge nivå som finner sammen i felles sak! Ditto til de erfarne i spesialisthelsetjenesten som bidrar til samtalen. Flere av disse beveger seg nå inn i det private, men mer i det stille.

UTREDNINGER. I forvaltningen er utredningene blitt flere og stadig tykkere etter pandemien. Viljen til bedring – og anbefalingenes spredning – er stor. Min personlige feriefilosofering i sør og i nord handlet derfor om behovet for en gyllen middelvei, bærekraft, måtehold, moderasjon – en sunn og naturlig balanse privat, profesjonelt og politisk – midt i alt som er.

Noe endring er naturlig. Det sees godt når man kommer tilbake til det samme feriestedet år etter år. I et sunt og mangfoldig økosystem balanseres dette: smågnageråret utjevnes med økt rovdyrbestand det neste osv. Man merker også at fjellturene blir gradvis tyngre – som vekten av oppsamlede ting og krav til komfort, sammenliknet med foregående år. Kunne det vært like naturlig at jeg trengte mindre? De unaturlige ekstremvær-endringene kom tett på i sommer. Hvordan vil det påvirke våre valg fremover, midt i alt som er?

"MIDT I ALT SOM ER" Uttrykket "Midt i alt som er" låner jeg av Sunniva Gylver, hun som har PREST skrevet på de sorte T-skjortene sine og tvinner håret til dreads. Hun er opptatt av at man umulig kan vite alt hva ulike folk står i når man møter dem, og det skal man ha respekt for.

Uttrykket kan brukes etter hyggelige hilsener, som "God ferie – midt i alt som er". Varianter er nok allerede i bruk i helsevesenet. I møte med pasienter, pårørende og også i møte med andre hjelpere kan en slik presisering virke diskret inviterende.

Da Sunniva mistet sin mann for to somre siden, skrev hun om å leve videre med både sorg og glede. Det ble flere samtaler i media og i fjor kom en bok. Denne sommeren har veldig mange lest ordene til enkemannen etter Maiken, fastlege og småbarnsmor.

Midt i det triste er samlingen rundt #legermåleve bra. Nettverk strekker seg styrket på tvers av landet og skaper nye, trygge rom for samtaler – balansesamtaler, vil jeg kalle dem. Vi som utgjør det store helsevesenet – offentlig og privat – er egentlig alle utfordret til å bidra til en bærekraftig praksis, realistiske forventninger til ressursene, og da særlig til folkene.

BRA NOK. Per Fuggelli fikk oss til å snakke om ta vare på flokken vår og til å stoppe ved "nokpunktet". Ikke streve etter høyere, raskere, større. Hvordan fortsetter vi på det som Per startet – som arbeidsgivere og arbeidstakere, eller som leg og lærd?

For kommunikasjon om behov for investeringer i helse og tema som overmedisinering og overdiagnostikk kan ikke gå en vei. Ytringer om for mye møtes, naturlig nok, raskt med for lite og omvendt. I klinikken vil bekymringer for både over-/underbehandling og over-/underbemanning være lette å forsvare. Fra utsiden vurderes det kanskje litt ulikt, avhengig av ståsted. Pasienters erfaring med overbehandling blir sjeldnere delt enn den om underdiagnostisering. Profesjonsforeningenes samarbeid i Gjør kloke valg viser kostnader ved for mye og feil medisin.

I antikken var nettopp måtehold, i form av ikke for mye eller for lite, en av kardinaldydene, sammen med mot, rettferdighet og visdom. I mine hyttetrakter i Tana har det nordsamiske "birgejupmi" eller "birget" stått sterkt (likner «å berge seg»). Det handler om å bare ta det man trenger og ikke gi etter for grådighet, men også dele.

Det jeg har sett så langt av #legermåleve er nettopp modig og åpen deling – en slags ild er tent. Som en liten vedkubbe til det bålet, har jeg forsøkt å trekke litt på aktuelle anliggender, forsiktig trukket inn noen eldre innsikter og håper flere vil bidra med sitt over tid.