Leger gjør kritikk mer dramatisk
Mange leger overdramatiserer selv den mildeste form for kritikk fra Helsetilsynet eller Fylkeslegen. Helsedirektør Anne Alvik tror dette blant annet skyldes at legene er lite flinke til å støtte hverandre.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Det kan virke som om leger har liten innsikt i graderingene av kritikk fra Fylkeslegen og Helsetilsynet. Mange leger oppfatter selv uformell kritikk som veldig dramatisk. Legegruppen som stand klarer ikke helt å se at det faktisk er langt fra Fylkeslegens kritikk til Helsetilsynets suspensjon/ tilbakekall av autorisasjon som lege, sier helsedirektør Anne Alvik.
Under møtet om turnusleger på Soria Moria tidligere i vår kom hun med et lite hjertesukk der hun anmodet legene om ikke å ta all kritikk fra myndighetene like dramatisk.
Alt like alvorlig
I fjor endte tre av fire klagesaker som kom til Helsetilsynet med en form for reaksjon. I alt 24 leger fikk kritikk, 19 fikk tilrettevisning, 21 fikk advarsel og 13 fikk tap av godkjenning. Totalt kom det inn i underkant av 1500 klager til Fylkeslegene. - Kritikk til den enkelte lege gis for eksempel ved mindre forsømmelser hvor vedkommende ikke fullt ut har overholdt sine plikter, men hvor overtredelsen bedømmes som beskjeden. Vi ser at leger som får denne uformelle kritikken opplever det som ganske dramatisk. Sykepleiere opplever det ikke like dramatisk, sier Alvik. - Hvorfor tar leger all type kritikk like alvorlig? - Jeg vet ikke riktig. Det kan skyldes to forhold. Legene er selektert blant dem som alltid har vært best og flinkest. De har vært vant til å klare seg selv, og mange har ikke vært vant til å ta imot hjelp og støtte. Samfunnet og pasienter forventer ofte at leger skal ordne opp i alle problemer for sine pasienter. Legene har mye ansvar på sine skuldre. Kanskje har legene også vært litt for ivrige til å påta seg ansvar. Men legene er også sårbare. De er ikke flinke til å be hverandre om hjelp. En sykepleier kan fortelle til kolleger at vedkommende har fått en klage på seg, mens få leger opplyser om dette. De går alene med tankene. En klagesak kan ende opp i et voldsomt mediekjør, mange føler seg uthengt og ofte urettferdig behandlet. Mange leger sier ikke ifra til kolleger at de egentlig har det ganske vondt og trenger støtte. Legene burde i større grad be om hjelp, og være flinkere til å støtte hverandre. Aggresjon og frustrasjon
Som helsedirektør møter Anne Alvik denne frustrasjonen i mange sammenhenger. På åpne møter ender diskusjonen ofte opp med Helsetilsynets rolle. Legeforeningens ledelse tar problemene opp med Helsetilsynet. Enkelte leger kontakter tilsynet flere år etter at de fikk en klage på seg, og helsedirektøren følger debatten som regelmessig dukker opp i allmennlegenes epostliste, Eyr. - Jeg møter mye frustrasjon og aggresjon ute blant leger. Men det er en av mine oppgaver, det å være mottager for frustrasjon. - Skyldes ikke også en del av frustrasjonen at leger ikke har tillit til saksbehandlingen? - Jo, det kan godt hende. Og heller ikke Helsetilsynet er ufeilbarlige, vi kan gjøre feil. Det hender, selv om det ikke har vært formell klageadgang på våre avgjørelser, at vi har tatt saken opp påny. Vi har skikkelige og gode saksbehandlere, og er hverken verre eller bedre enn norsk offentlig forvaltning for øvrig. Vi er kommet ned på seks måneders behandlingstid. Nå åpner den nye helsepersonelloven for at leger kan klage på Helsetilsynets saksbehandling, og det er vi enige i, sier Anne Alvik. Opphav:
I fjor endte tre av fire klagesaker som kom til Helsetilsynet med en form for reaksjon. I alt 24 leger fikk kritikk, 19 fikk tilrettevisning, 21 fikk advarsel og 13 fikk tap av godkjenning. Totalt kom det inn i underkant av 1500 klager til Fylkeslegene. - Kritikk til den enkelte lege gis for eksempel ved mindre forsømmelser hvor vedkommende ikke fullt ut har overholdt sine plikter, men hvor overtredelsen bedømmes som beskjeden. Vi ser at leger som får denne uformelle kritikken opplever det som ganske dramatisk. Sykepleiere opplever det ikke like dramatisk, sier Alvik. - Hvorfor tar leger all type kritikk like alvorlig? - Jeg vet ikke riktig. Det kan skyldes to forhold. Legene er selektert blant dem som alltid har vært best og flinkest. De har vært vant til å klare seg selv, og mange har ikke vært vant til å ta imot hjelp og støtte. Samfunnet og pasienter forventer ofte at leger skal ordne opp i alle problemer for sine pasienter. Legene har mye ansvar på sine skuldre. Kanskje har legene også vært litt for ivrige til å påta seg ansvar. Men legene er også sårbare. De er ikke flinke til å be hverandre om hjelp. En sykepleier kan fortelle til kolleger at vedkommende har fått en klage på seg, mens få leger opplyser om dette. De går alene med tankene. En klagesak kan ende opp i et voldsomt mediekjør, mange føler seg uthengt og ofte urettferdig behandlet. Mange leger sier ikke ifra til kolleger at de egentlig har det ganske vondt og trenger støtte. Legene burde i større grad be om hjelp, og være flinkere til å støtte hverandre. Aggresjon og frustrasjon
Som helsedirektør møter Anne Alvik denne frustrasjonen i mange sammenhenger. På åpne møter ender diskusjonen ofte opp med Helsetilsynets rolle. Legeforeningens ledelse tar problemene opp med Helsetilsynet. Enkelte leger kontakter tilsynet flere år etter at de fikk en klage på seg, og helsedirektøren følger debatten som regelmessig dukker opp i allmennlegenes epostliste, Eyr. - Jeg møter mye frustrasjon og aggresjon ute blant leger. Men det er en av mine oppgaver, det å være mottager for frustrasjon. - Skyldes ikke også en del av frustrasjonen at leger ikke har tillit til saksbehandlingen? - Jo, det kan godt hende. Og heller ikke Helsetilsynet er ufeilbarlige, vi kan gjøre feil. Det hender, selv om det ikke har vært formell klageadgang på våre avgjørelser, at vi har tatt saken opp påny. Vi har skikkelige og gode saksbehandlere, og er hverken verre eller bedre enn norsk offentlig forvaltning for øvrig. Vi er kommet ned på seks måneders behandlingstid. Nå åpner den nye helsepersonelloven for at leger kan klage på Helsetilsynets saksbehandling, og det er vi enige i, sier Anne Alvik. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Fakta / Reaksjonsformene
Kritikk Kritikk kan rettes både mot den ansvarlige for virksomheten, for eksempel institusjonen ved dens ledelse og mot den enkelte utøver. Kritikk til den enkelte lege gis ved mindre forsømmelser hvor vedkommende ikke fullt ut har overholdt sine plikter, men hvor overtredelsen bedømmes som beskjeden. Helsetilsynet eller Fylkeslegen kan påpeke det kritikkverdige. Denne måten å reagere på overfor legene er ikke lovfestet, og i forarbeidene til den nye Helsepersonelloven blir Helsetilsynet kritisert for å ha brukt denne reaksjonformen. I den nye loven om helsepersonell må Helsetilsynet holde seg til de lovbestemte reaksjonsformene. Tilrettevisning En strengere form for reaksjon enn uformell kritikk. Helsetilsynet har funnet at legen ikke har oppfylt kravet om faglig forsvarlig virksomhet eller at legen har brutt andre av de plikter som er nedfelt i legeloven. Det ligger ikke nødvendigvis noen bebreidelse om subjektiv skyld i en tilrettevisning, men det kan være en påpeking om at noe ikke er eller har vært som det skulle. I høringsnotatet til ny lov om helsepersonell valgte man å innskrenke Helsetilsynets muligheter til å gi irettesettelser når helsepersonell har innrettet seg etter loven. Kriteriet «på annen måte handlet ukorrekt» ble tatt ut. Departementet tok imidlertid dette inn igjen slik at helsetilsynet også kan gi irettesettelser der hvor helsepersonellet har innrettet seg etter lovens krav. Advarsel Skriftlig advarsel er den strengeste administrative reaksjon tilsynsmyndigheten kan gi før det blir aktuelt med tilbakekall av autorisasjon. Advarsel blir gitt i tilfeller hvor Helsetilsynet har funnet at legen har utvist kvalifisert uforsvarlighet under utøvelse av virksomhet som lege eller hvor legen har brutt noen av de lovbestemte pliktene som følger legeloven. Tap av spesialistgodkjenning Den norske lægeforening er delegert myndighet til å tilbakekalle legers spesialistgodkjenning, men i praksis er det Helsetilsynet som fatter vedtak om tilbakekall av spesialistgodkjenningen. Suspensjon/tilbakekall av forskrivningsrett Leger kan fratas retten til å forskrive «narkotika», legemidler gruppe A og B, dersom legens forskriving anses uforsvarlig. Suspensjon/tilbakekall av autorisasjon som lege Foreligger det forhold som gjør en lege uskikket til å utøve legevirksomhet kan Helsetilsynet tilbakekalle vedkommendes autorisasjon. Tilbakekallsgrunn kan være uskikkethet på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig legevirksomhet eller adferd uverdig for lege. Politianmeldelse. I alvorlige tilsynssaker vurderer Helsetilsynet hvorvidt forholdet er av en slik karakter at politiet bør informeres. Helsepersonellnemd Som følge av ny lov skal det opprettes en Statens helsepersonellnemd som skal være et klageorgan for leger som har fått advarsel, tilbakekall, suspensjon eller begrensning av autorisasjon. |
Dagens Medisin 12/99
Tine Dommerud
