– Urimelig at pasienter skal dø uten å ha prøvd denne behandlingen

I september i fjor sendte syv kreftleger fra seks sykehus en felles søknad til de regionale fagdirektørene med spørsmål om å ta i bruk immunterapi for pasienter med avansert urinveiskreft.

Legemidlene nivolumab (Opdivo) og pembrolizumab (Keytruda) fikk markedsføringstillatelse for urinveiskreft i fjor sommer, og Statens legemiddelverk (SLV) jobber nå med metodevurderingene som skal ligge til grunn for Beslutningsforums avgjørelse.

Mens dette arbeidet pågår er hovedregelen at legemidlene ikke skal tas i bruk. Regelverket åpner likevel for at et fagmiljø kan søke om unntak for en avgrenset pasientgruppe.

– Status quo
– Vi sendte søknaden i begynnelsen av september, men har ikke hørt noen ting, selv om vi har purret. Det er merkelig at de har laget en prosedyre for å søke unntak uten å ha på plass en effektiv saksbehandling når søknadene kommer, sier Andreas Stensvold, leder i Norsk urologisk cancer gruppe (NUCG) og avdelingssjef for kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold.

Han peker på at søknaden må behandles innen rimelig tid viss unntaksordningen skal ha en funksjon. Også Arne Berg, nestleder i Norsk onkologisk forening, reagerer.

– I august i fjor varslet helseministeren RHF-ene om at saksbehandlingstiden måtte kortes ned, men vi ser ingen tegn til at dette er i ferd med å skje. En måte å kompensere for treg saksbehandlingstid ville vært å benyttet unntaksordningen mer aktivt, da ville forsinkelsene ikke fått så store konsekvenser for pasientene, sier Berg, som er overlege ved Drammen sykehus.

– Dør i ventetiden
Pasienter med avansert urinveiskreft har en svært alvorlig prognose; bare fem prosent lever fem år etter diagnosen. Legene mener det er gode grunner for at disse pasientene skal få immunterapi.

– Dette er en pasientgruppe som inntil nå har hatt dårlige muligheter for livsforlengende behandling, men dette i ferd med å endre seg. Omtrent 20-25 prosent av pasientene oppnår langvarig sykdomskontroll med immunterapi, sier Berg, som beskriver bivirkningene som «håndterbare».

De aktuelle medikamentene brukes ved andre diagnoser og har derfor vært gjennom anbudsprosesser hvor de har vist seg kostnadseffektive.

– Det vil derfor være svært overraskende hvis Beslutningsforum ikke ender opp med å vurdere behandlingen som kostnadseffektiv også ved denne diagnosen, men som vanlig tar det altfor lang tid. Vi synes det er urimelig at pasienter med urinveiskreft skal dø uten å ha prøvd denne behandlingen i ventetiden, sier Berg.

– Ikke hensiktsmessig
Geir Tollåli, fagdirektør i Helse Nord, som har sekretariatsansvar for RHF-fagdirektørene, kjenner ikke saken da Dagens Medisin tar kontakt. Etter å ha sjekket, opplyser han at de tok en beslutning i oktober i fjor.

– Saken ble stemt ned fordi bruken av Keytruda og Opdivo vil komme opp i Beslutningsforum om ikke veldig lenge. Å gjøre en unntaksordning på gruppenivå var derfor ikke hensiktsmessig, sier Tollåli.

– Er det ikke nettopp denne perioden unntaksbestemmelsen skal gjelde for?

– Det er ikke bare tiden som avgjør, en unntaksbeslutning krever også spesielle omstendigheter, sier Tollåli.

– Legene sier de ikke har fått informasjon?

– Det er dumt at man ikke har fått ut informasjon om beslutningen, sier Tollåli.

Kreftlegene stusser over begrunnelsen fra fagdirektørene.  

– Meningen med en unntaksordning er jo en løsning i påvente av en beslutning, sier Stensvold, som får vite om avslaget via Dagens Medisin, fire måneder etter at de sendte søknaden.

– De viser til at saken snarlig kommer opp i Beslutningsforum, men den har ennå ikke kommet opp og vi vet heller ikke når, sier Arne Berg.

– Begrunnelsen viser at de ikke forstår alvoret for hver enkelt pasient. For hver måned som går er det noen som dør uten å få prøvd denne medisinen. For våre pasienter kan disse tre-fire månedene være akkurat de månedene som betyr noe.

Les også: Fire har fått «Gunhild»-behandling i Norge

Bryter fristene
Legene mener manglende innsyn i prosessen er et problem.

– Fagdirektørene har fått delegert betydelig beslutningsmakt over forhold med stor betydning for pasientgrupper og enkeltindivider uten at offentligheten har noe innsyn i saksbehandlingen. Det er et demokratisk problem, sier Berg, som etterlyser referat fra møtene. 

Når det ikke gis unntak på gruppenivå, blir det eventuelt opp til den enkelte lege å søke sin fagdirektør om unntak på individnivå, som igjen gir store forskjeller i tilbudet, påpeker kreftlegene.

Statens legemiddelverk (SLV) er nå i ferd med å ferdigstille metoderapportene. De kom ikke i mål innen fristen på 180 dager.   

– Flere saker har fått høy prioritet hos oss, eksempelvis Spinraza, legemidler til benmargskreft, brystkreft og astma. Vi har derfor dessverre hatt noe forlenget saksbehandlingstid for disse legemidlene til behandling av blærekreft, sier Kristin Svanqvist, enhetsleder for legemiddeltilgang i SLV.