Storbritannia forbyr eksport av flere legemidler
Etter en rekke forespørsler om parallellimport av legemidler fra Norge til Storbritannia, forbys nå eksport av flere legemidler ut fra de britiske øyer.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Onsdag skrev DM Pharma at Legemiddelverket (SLV) har sett en voldsom økning i forespørsler fra britiske legemiddelmyndigheter om parallellimport av legemidler fra Norge til Storbritannia.
– Vi frykter at Storbritannia vil støvsuge andre land for legemidler for å sikre seg selv, i tilfelle det ikke blir en brexit-avtale, noe som betyr at det heller ikke er noen avtale på legemiddelområdet, sa Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i SLV onsdag.
Forbyr eksport av flere preparater
Nå går Storbritannia til ytterligere steg for å sikre legemiddeltilgang i forkant av en mulig hard brexit uten avtale med EU. Tidligere denne uken publiserte det britiske helse- og omsorgsdepartementet en liste med 24 preparater som nå forbys eksportert til andre land.
Legemiddelverkets medisinske fagdirektør innrømmet at han hoppet litt i stolen da han fikk høre om nyheten torsdag.
– Det vi spesielt legger merke til på denne listen er forbudet mot eksport av adrenalinpenner, som brukes av pasienter som får allergisjokk, samt det blodfortynnende legemidlet rivaroxaban. Det har vært gjentatte mangelsituasjoner på adrenalinpenner, og et eksportforbud som dette kan gjøre at vi ikke får tak i adrenalinpenner dersom det kommer nye mangelsituasjoner, forklarer Madsen.
I tillegg er det fra britisk side lagt ned forbud mot eksport av en rekke hormonpreparater, men Madsen understreker at denne typen preparater ikke er like kritiske.
– Kanskje ikke helt rettferdig
– Hva tenker du om at dette forbudet kommer etter en rekke henvendelser fra britiske myndigheter om parallellimport av legemidler fra Norge til Storbritannia?
– Det virker som at Storbritannia og grossistene der ønsker å få tak i legemidler fra andre land, samtidig som myndighetene ilegger eksportforbud til andre land. Og det er kanskje ikke helt rettferdig. Vi har lenge fryktet at en slik situasjon kunne oppstå, men vi har ikke fått noe slags forvarsel om at et slikt forbud, sier han.
Frykter nasjonal proteksjonisme
Madsen mener man ennå ikke kan si om dette har direkte sammenheng med økt antall forespørsler om legemidler fra Norge.
– Det vi er redd for er at en form for nasjonal proteksjonisme skal spre seg til andre store legemiddelmarkeder, og at dette vil kunne føre til at små land som Norge kan havne i en alvorlig situasjon, både i normalsituasjon og i mangelsituasjoner.
Han mener det er tegn til at andre land kan begynne å tenke i samme baner som Storbritannia.
– I Italia har det blitt innført en ny lov som gjør at myndighetene kan forby eksport av visse typer legemidler, og i mai la italienske legemiddelmyndigheter ned forbud mot eksport av et spesifikt preparat. Faren er at de og land som Frankrike, Tyskland og Spania innfører tilsvarende bestemmelser som Storbritannia for å beskytte seg selv.
– Trenger felleseuropeiske kjøreregler
Utviklingen understreker betydningen av større bufferlagre for legemidler, slik Helsedirektoratet foreslo i sin utredning tidligere i år, mener Madsen.
– Økt egenproduksjon vil ikke være et alternativ dersom vi står i en mangelsituasjon. Det vi først og fremst trenger nå er økt felleseuropeisk innsats og kjøreregler for dette området, sier han, og legger til:
– Vi vil følge nøye med på situasjonen og om Storbritannia nedlegger flere eksportforbud i tiden som kommer.